Landbruksforhandlinger – det årlige sirkus

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.05.12

I årevis har Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget gått til forhandlinger med staten med skyhøye forventinger - og bunnløs skuffelse - oftest før forhandlingene er kommet i gang. Så også i år. Årsaken er mye at man har skoleflinke fagfolk – men ikke politiske høvdinger som forstår de store nasjonal-politiske hovedlinjer som totalt overkjører fagsektorene, uansett hvor farlig det er for folk og framtid. Bondestanden siger mot 40 000, og en selvforsyning rundt 40 %, men flere Dep i Norden skrev for mange år siden at man ville ta ut av drift fra 5 til 45 millioner da dyrka jord i Norden, og få bondestanden ned til 15-18 000 i Norge.

Bare to veier ut:

En modell er å utvikle et smådriftens driftsopplegg som passer for småbruks- og graslandet Norge og som far til Ressursmeldinga, Trygve Haugeland på oppdrag fra Per Borten anbefalte. Dette etter modell av Japan som bruker en midlere teknologi som tar bort slitet – ikke ødelegger naturgrunnlaget – og etterlater inntektene i bondens lommer og ikke i bankens og maskinfirmaene. Det er dog nettoen en lever av! Det krever en totalomlegging som rundt 1970 ble anbefalt av de nevnte fagfolk, mens man gjorde det stikk motsatte og havnet i lomma på politikere og kapitalen.
Videre konkret må man sikre en rimeligere og lettere forhøsting og konservering og god utnyttelse av kultur- og utmarksbeiter. Dyreslag med kanskje mindre yting, høgre på beina så de kan utnytte beitene bedre, og mindre behov for kraftfor. Bondevennen hadde et utmerket eks. 11. mai i år:
”Godt liv med 10 kuer og 65 sauer”

Det vil sikre en langt større bondebefolkning, øke fagmiljøet igjen og sikre matforsyningen på en mye bedre måte for hele landet enn den såkalte stordriftens fordeler. Men dette ønsker ikke makta i Norge i dag – og derfor ble Ressursmeldinga til Borten/Haugeland lagt bort. Den anbefalte et ”Naturressursdep.” og ”smådriftens fordeler” fordi det kunne bli ”skjebnesvangert” for et folk ikke å ha oversikt over det som skulle skaffe oss mat og råstoffer. Bratteli laget et ”Miljøverndep.” som stort sett har motarbeidet bonden, grunneier og de målene. Hvorfor er det gode spørsmål? Hvor ville de? Skulle bonden og grunneieren minimaliseres og arealene brukes til andre ting ved at man bit for bit tok fra dem forvalterretten, slik at eiendomsretten ble en illusjon?

En annen modell – som for så vidt ikke utelukker den første – er å få fram andre enn bare flinke fagfolk som er flinke til å regne osv – folk mer som de gamle bondehøvdinger som forstod fagområdet sitt innenfor den rådende kontekst av de store styrende politiske hovedlinjer. Når de er forstått, må de forklares for folket, og makten konfronteres i kraftige politiske oppgjør i relasjon til det Norge som ble bygd opp og vi ønsker å beholde. I dag er folket mot EU – men blir overkjørt. Folket er positive til bonden og norsk mat, men blir overkjørt av de store ideologer som nå endatil vil rasere Grunnloven som de gamle bondehøvdinger la rettsgrunnlaget som O.G. Ueland fram til Jørgen Løvland gjenreiste Norge på i det nittende århundre. Den raseringen må det bli slutt på, men da må en kunne mer enn sitt fag og regnekunster – selv om det er viktig nok.

Til slutt noen eksempler:

Nasjonalstaten synes totalt uinteressant for makta. Konsekvensene av det er som en byråsjef sa til meg for mange år siden: EU har nok mat og er så sterke at ingen våger å angripe det. Ergo trenger vi ikke noe annet jordbruk enn noen få ”hypereffektive” storbruk – resten skaffer vi oss fra utlandet med reduserte tollsatser - uansett hvor brutalt og usikkert det er - for vi har penger. Dessuten mener blårussen det er internasjonalt riktig å utnytte områdefordeler for produksjonen – og ikke drive på å sikre matproduksjon i verdens kalde yttergrenser – uten å tenke på nasjonalstat og sikkerhet. Vi har opplevd dette før i et dårlig rustet Norge.

I det internasjonale samarbeidets og forbrødringens navn er også turisme fra Europa et overordnet mål for å fremme internasjonalismen. Alle er velkomne til et rent, vakkert og sivilisert land som Norge. Turismen blir en stor vekstnæring, med pilgrimsvandringer som også den økumeniske liberale kirke tiljubler og mange andre behov som fratar bonden Gr.l. eiendoms- og forvaltningsrett i § 105. Bønder og grunneiere står i veien med all den dritende sauen i skog og hei. Man lager et samordnet angrep med mange innspill – som tar knekken på ikke minst saueholdet, men også vanskeliggjør annet beitebruk som er uhyre viktig i Distrikts-Norge. Rovdyrene egner seg utmerket til å få bøndene og saueholdet vekk – selv om bl.a. innvandringen av ulv med fremmede gener strir mot alt økologer og naturvernere sier er rett i naturforvaltning. Nå sikrer det andre langsiktige målsettinger, så da så.

Slik kunne en fortsette i detalj – og selvsagt bli beskyldt for konspirasjonsteorier m.m. – men ta for deg de tørre fakta og viljen i maktsentraene til å sikre matproduksjonen i Norge på en god og fornuftig måte – så må du konkludere med at enten er de dumme - eller det som etter min mening verre er. Jeg forstår meget godt Fylkeslederen i Trønderavisa 10. mai som ”forundrer seg over det som foregår – at det ingen sammenheng er mellom mål og midler” – og konkluderer: ”Er det noen vits å fortsette med slike årlige landbruks-oppgjør?” ”Av og til kan man lure på om myndighetenes egentlige ønske er å få oss til å slutte med denne næringa, sier Waalberg.” Nationen 26.7.07. Man behøver ikke lure lenger!
Forskningsdir. Nils Vagstad, Bioforsk avleverer denne kraftsalve nettopp: ”Vi er i en situasjon der vi tror alt bokstavelig talt kan kjøpes for penger, til og med matsikkerhet. Dessverre kan vi våkne til en blåmandag”!