Konge evt.
republikk ?
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 19.03.12
Det er lite respektfulle oppslag i media for tiden om Norges konge, statens og kirkens overhode. Uansett hva man måtte mene om Kongen, så får man holde seg Grunnloven etterrettelig så lenge vi har den – ellers praktiserer man lovløshet – noe som er særlig graverende m.h.p. lov av første rang, Gr.l. Båndene hugges til Gud og kristenretten flittig vekk for tiden.
Gr.l. § 1 sier ”Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.” Ja, det er Norge, Restaurert og Konstituert som et Kongerike inntil Gr.l. ulovlig blir forandret. Det er u-lovlig i h.t. § 112 uansett hvor moderne man mener seg å ha blitt etter rådende tidsånd. (Se Ap.gj. 17 om nasjonalstaten. Det talte J. Løvland ut fra.)
Kunne Kongen hindret fosterdrapsloven som Gro Harlem samt flere kvinnelige ledere satte så høyt? Kunne Harald stoppet ekteskapsloven som Halvorsen gråt av glede over? I forb. med den loven var det mange og lange tumulter omkring signering. Hva skjedde? Kongen ble fratatt vetorett m.h..p. Gr.l. (1913) og har kun oppsettende veto i lovsaker. Men Harald prøvde likevel å si NEI til Giske om endring av § 2 og 4, de mest fundamentale §§ i RETTS-STATEN. Kun litt av § 4 fikk han beholde. Har man oppfattet hva Kongen prøvde? Reaksjonene tyder ikke på det, mens humanetikerne kaster seg over han pga § 4.
Det spørs om man ikke her, som på flere områder, burde ha reist Riksrettssak mot de som nå reviderer Gr.l. helt i utakt med § 2 og ”evangelisk-luthersk” RETTSKILDE, som ikke må forveksles med trosfrihet. Les § 112! Hellig Olav innførte KRISTEN-rett som konge i det verdslige regiment – til stor glede og nytte for de mange undertrykte. Den ble restaurert i 1814, og derfor kunne ikke fedrene i 1905 annet enn akseptere Kongeriget som et faktum!
Dessuten sier den tidligere § 4. ”Kongens Person er hellig: han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad.” Dette er selvsagt en umulig tanke for tidsånden, men loven står der og skal ha større kraft enn et hvilket som helst fartsskilt en måtte finne for godt å bryte. Det burde også få større konsekvenser for den som bryter Gr.l. eller oppfordrer til det. (Les Alf R. Jakobsens: ”Krysseren Blűcher” og ”Kongens Nei!”)
Det er sterke krefter i
Som en kommentar må jeg si at jeg har mer sans for Haakons
(danske) rakryggede karakter enn det kobbel av svikende politikere han hadde
rundt seg – fra statsminister Gunnar Knudsen som brøt kongeavtalen og nesten
gjorde at Haakon abdiserte. Haakon var eneste mann som i 1940 sa NEI 3 ganger –
heldigvis godt støttet av Hambro (jøde), mens Nygaardsvold gråt og ville «abdisere».
Utenriksminister Koth var ikke stort bedre. I tillegg var oberst Eriksen på Oscarsborg
som heldigvis ikke fikk kontakt med Oslo og politikerne. Alene kommanderte han
Blűcher til bunns, noe som reddet Konge og Regjering – samt
gullbeholdningen som politikerne solgte for få år siden for en slikk og
ingenting før gullprisene skjøt i været. Eriksen visste ikke om det ble
krigsrett eller krigskors, men sa FYR! Vi hadde en generalmajor Fleischer i
Nord, som tilført Hitler første nederlag, men som regjeringen svek. Og det
resulterte i selvmord, Folket er jo så forutseende må vite!! ”Det er typisk
norsk å være god!”
Olav var med i krigen og gjorde viktige ting for Norges
fremtid, senere omgitt av folk som mente noe slikt sludder at han var et
resultat av inseminasjon, en statsråd fra Sørlandet som skrev bøker fra Kongens
bord som er taushetsbelagt, osv. Harald har sannelig fått en viss behandling av
politikere som burde være hans hjelpere i ”Alt for Norge”. Så prøvde
Stoltenberg seg i Kongens sko ved utdeling den 8.
Om nå kongen får nok og går – eller blir avsatt – av en nærmest enevoldsmakt samlet i ”salen med all makt” og mediamobben, hva da? Ved folkeavstemning får de det ikke til. Hvem skal evt. ta Kongens samlende plass og få samme samlende tillit som han som vil ”Alt for Norge”? Da kommer nok særinteressene og partiene enda mer på plass, kristenretten enda lengre bort og pengene strømme enda mer inhabilt fra statskassen.