Kjærlighet til
livet eller døden
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-avisa.no –03.08.12
I min daglige bibellesning stoppet jeg ved dette i Salomos
Ordsp. kp. 8,35-36:
”For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som
ikke finner meg skader seg selv; alle de som hater meg elsker døden”
Selvskading er ikke et ukjent fenomen ikke minst blant
ungdommen i dyp nød og som sliter med å finne seg selv – skape sin egen
identitet, forklare for seg selv: Hvem er jeg? De må liksom kjenne smerte for å
oppleve at de er til.
Det verste er når man endog fra departementshold sender ut brosjyrer som kaller
pisking, knivrisping etc for seksualitet – som om det skulle ha det minste å
gjøre med et sunt og godt personlighets- og kjærlighetsliv mellom èn mann og èn
kvinne i et livslangt kjærlighetsliv og ekteskap som elsker livet og skaper nye
liv. Men slik går det - til lengre og lengre man driver bort fra LIVETS skaper
og kilde. Svaret er: Sjelen er urolig inntil den finner hvile i Gud.
(Augustin) I møte med ”Jeg er”, personlighet Jesus Kristus, dannes ens rette
identitet (i Ham), person-lighet (dannes lik en person), og det rette sam-vit
og med-vit, vit av vett og vite. Da elsker man livet og hverandre i Kristus.
Gudskunnskapen fra Skriften gir oss det vi trenger for liv og salighet.
En tenker også på fosterdrapsloven som flere av de
ledende kvinner for de store politiske partiene opplevde som det mest gledelige
de hadde fått gjennom. Hundre tusenvis av barn er tapt, stor skade er gjort på
sam-vitet til både menn og kvinner og nasjonen, som siger ut av Guds
velsignelse og har mistet masse arbeidskraft som igjen svekker realøkonomien
vår (sentralbanksjef Skånland i ”Barna vi må savne”.)
Endelig tenker en på muslimene som høyt og tydelig
sier til den kristne kulturens mennesker: ”Dere elsker livet, vi elsker
døden.” Klarere kan det ikke sies at de hører avguderiet og syndefallet til
– og avviser Han som kom for å bringe oss livet tilbake for tid og evighet.
Deres sten er den sorte sten i Mekka – ikke frigjøringens hvite sten– og
illusjonen er 72 jomfruer i paradiset de tror på. For en tragedie å være
oppbundet og kontrollert i slik en dødelig løgn.