Kan folket – Stortinget endre Sannheten?
Svaret er selvsagt NEI! Gjør de det, er det ikke lenger av den frigjørende sannhet som skal bære oss – og det vil gå oss ille – som det gjorde med Israelsfolket o.m.fl. Leser man vår historie, vil man se det samme i vårt folk.
Norge er i sin mer enn tusenårige historie bygd på kristendommen i begge
regimenter: Lov og evangelium i menighet og kirke – i det verdslige regiment
brukes lovens tredje bruk som RETTSKILDE. Det skaper den rette frihet og orden.
For mye og gal frihet skaper kaos, ropet på den sterke mann og deretter
diktatur. For mye og gal orden skaper diktatur og deretter opprør som en ser
det i en rekke nasjoner i dag. Bibelen som RETTSKILDE skaper rett frihet og
orden for individ og nasjon.
Etter mange og lange blodige kriger over hele Norden kom de store kristne vekkelses-forkynnere som Pavo Routsalainen i Finland, Rosenius i Sverige, Lestadius på Nordkalotten og H. N. Hauge i Norge. Bibelsk forkynnelse og praktisk hjelp preget H. N. Hauge. (HNH)
På Vestlandet i dag viser 67 % av bedriftene sine røtter til HNH. Det før blodige Norden ble nå Det fredelige hjørne av Europa med nasjonalstater med lover som bygde landet med basis i den ”evangelisk-lutherske” arv og forkynnelse. Og nasjonen voks og utviklet seg fra ufattelig fattigdom og nød til store velstandsnasjoner fram til 1900-tallet. Norge lå på bunnen av all helsestatistikk rundt 1800 – men ca år 1900 entret vi til toppen – p.g.a. rett forvaltning av ”Guds gode gåvor” (H. N. Hauge) og rett frihet og orden i forhold til natur og medmennesker og nasjonene. Alt med nevnte basis.
Nå begynner freden og friheten å vike både fra Europa og Norden! Like lite som det hjalp jødene å rope på tilpasning til tidsånden og konge mot profeten Samuels råd – vil det hjelpe oss i dag å forlate den sanne rettskilde.
Da Europa mer og mer gled inn i frafall og forfall, kom krigene. I 1914 utbrøt Jørgen Løvland: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre”. I 1940 sa Ludvig Hope: ”No er me og kome under domen, og eg trur straffa vert hard og lang.” Dette er ingen smågutter i Norges historie som forkynnere og samfunnsbyggere. Jeg tror få når dem til anklene i dag.
Basis for freden og en god og byggende frihet og orden var det som vår store venstrehøvding og samfunnsbygger Ole Gabriel Ueland sa: Norges to øyenstener er Bibel og Grunnlov som vi skal se å finne veien med. Vi skulle ha lover som bygde landet og ikke ulover som ødet det. Den ideologiske basis finner vi i Gr.l. § 2 med henvisning til RETTSKILDEN i ”evangelisk-luthersk” – og endringsparagrafen finner du i Gr.l. § 112 (110).
Gr.l. er dypt forankret i naturrett og skaperretten – i motsetning til dagens jurister som stort sett er positivister. Enda mindre enn å makte å forandre tyngdekraften – kan en utfordre Gr.l.ens frihet og orden – uten at det går forferdelig galt. Både Skriften og nasjonenes historie bevitner det – ikke minst den norske. Derfor tillater Gr.l. § 112 bare mindre ”modifikasjoner”, men ingen fundamentale endringer som strir mot Gr.l. ”ånd” som vi finner i § 2 og den gode RETTSKILDE.
Dagens Storting respekterer ikke dette lenger og endrer Gr.l. på område etter område bl.a. § 100 om ytringsfrihet som etterlater kaos. Flere kunne nevnes, men mest aktuelt er nå kirke/stat ordningen hvor partiene har inngått ”forlik”. Denne raseringen av ”Alt for Norge” (ikke alt for stat og/eller kirke) og folket fremtvinges fordi politikerne vil ha kirkemakt og prestene politisk makt. Et velkjent fenomen i mange nasjoner og steilt imot hva du kan lese deg til i ”Kirkens Grunn” pkt. 6 som var et kraftig oppgjør med nasjonal-sosialismens maktovergrep mot foreldre og barn og kirken. Hvis de nevnte, kunne holde ”fingrene av fatet”, vil folket igjen kunne puste fritt og få rett frihet, orden og fred. Nå går det mot mer og mer ufred for basis svikter. Kongen synes å se det ved å be om å få beholde Gr.l. § 2 og 4 – og ble delvis hørt om § 4 og kongens bekjennelse til ”evangelisk-luthersk” tro og basis. En vil også tro at store deler av det norske folk ønsker det på tross av en omfattende liberalisering og forførende kunnskapsløshet som man møter i dag – i motsetning til tidligere tiders lite skolerte, men desto klokere og visere fedre.
Hva er så løsningen? Vil de delegerte på Stortinget snu om? Neppe. Kan man endre Sannheten ved folkeavstemning? SANNHETEN som RETTSKILDE lar seg ikke endre av verken maktapparatet eller folkesuvereniteten. Sannheten er en makt i seg selv, og Gud borger for den: ”Din er makten og æren i all evighet.” Slår vi inn på avveiene ved egne eller nasjonale valg og lar folkesynder opphøyes til u-lover – går det galt for den enkelte
og nasjonen(e).
Vil det nytte med folkeavstemninger. Nei, heller ikke folket kan makte noe mot Sannheten – uansett hva de mener. Dessuten har Stortinget brydd seg svært lite om hva folket mener i rådgivende folkeavstemninger. Et stort flertall i folket har gang etter gang sagt NEI til EU, mens Stortinget er ”beste gutten i klassen” i tilpasning til EU-systemet.
Det som kan bety noe nå for folket vårt, slik at de kan
beholde Gr.l. med Bibelen som RETTSKILDE, er forkynnelse og bønn ut fra ”den
hele Skrift” inn i begge regimenter – menighet og samfunn – ikke minst om Gud
som skaper av skaperverket og nasjonene (Ap.gj. 17), de 10 bud og skaperordningen
for mannkvinne og nasjonen. Det skal og må gjøres om de vil høre eller ikke.
Forstår man nå alvoret for vårt folk, nasjonen og misjonsnasjonen Norge – går man på kne i bønn og trygler Gud om oppvåking og redning. Be over Hans løfter bl.a. 2. Krønikerne 20.
Hjelper det med bønn, vil nok noen hånende si? Vår første utenriksminister, statsminister i Stockholm i 1905 og en førende i fredsforliket i Karlstad sa det slik da ateisten og statsminister Michelsen uttrykte: ”Vi gjorde det godt vi guttene i Karlstad”. Da kom det fra pontoppidaneren Jørgen Løvland: ”Eg skal seia deg det eg farr, det var ikkje med karane i Karlstad, men dei truandes bøner som redda Noreg i 1905”. Det er løsningen også i dag. Stol på Gud – Han er den samme, allvitende og allmektig.