Jøder
avgjørende for Vestens redning i verdenskrigene
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
- 03.01.12
Den onde og ondskapen har satt fyr på Europa en rekke ganger.
Verst ble de to store verdenskrigene som la store deler av Europa i ruiner,
drepte titalls millioner, skadet og lemlestet enda flere, og den
anglo-amerikanske verden kunne ha tapt og gått under.
Første verdenskrig varte fra 1914 til 1918 og andre verdenskrig fra 1939 til
1945. Den siste ble avsluttet med 2 atombomber over Hiroshima og Nagasaki i
august 1945
og med 25 millioner mann under våpen. Siden har atommakten og den kalde krigen
holdt mye av ondskapen i sjakk, om ikke den onde mann i Iran nå klemmer til.
Men i sluttoppgjøret av disse verdensomfattende krigene, var det jøder med
Ordet og Gudgitte hjerner som fikk en avgjørende innflytelse for å bringe
krigene til en raskere slutt. (Disse hjernene utgjør 10-12 millioner av
verdens folkehav og har godt 20 % av Nobelprisene) Begge gangene fikk deres
oppfinnelser storpolitiske konsekvenser for å bringe jødenes sak frem i
storpolitikken og føre jødene hjem til Jødeland, Guds land og oppfyllelsen av
Hans løfter til Sitt folk. En underlig historie.
Den første verdenskrig ble noe av det verste
verden har opplevd med nedgravde armeer og stillingskrig med gass og
sprengstoff og en voldsom ødeleggelse av menneskeliv og materielle verdier. Den
gang var svartkruttet (en mekanisk blanding av kaliumnitrat ~75 %, svovel ~10 %
og trekull ~15 %) avgjørende for at våpnene skulle sende ut sine dødbringende
prosjektiler. Et stykke ut i krigen begynte britene å gå tom for svartkrutt –
da dukket kjemikeren og jøden Chaim Weizmann (C. W.) (1915) opp som deres
redningsmann. Han fremskaffet et krutt basert på aceton (Aceton er et organisk stoff med
formelen (CH3)2CO) og som hadde større kraft enn
svartkruttet. Det kunne også produseres i store nok mengder – noe som fikk
avgjørende betydning for varigheten og sluttresultatet av krigen. Lederen for
marinen W. Churchill (W. C.) oppdaget oppfinnelsen i 1915, og sammen med senere
statsminister David Loyd Georg oppmuntret de C. W. til å utvikle prosessen som
førte fram til nytt krutt og industriell produksjon. C. W. produserte
30 000 tonn aceton under krigen – og det førte direkte til at
utenriksminister Arthur Balfour skrev Balfour Declaration i 1917 (som lovet
jødene et hjemland i Israel) for å støtte C. W. som skulle bli president av
”The British Zionist Federation”. Han deltok også med sine kjemiske
kunnskaper til utvikling av syntetisk gummi og høyoktan drivstoff som ble
viktig i den andre verdens krig. Han ble senere den første president i
Israel. Altså en innsats av avgjørende viktighet for den anglo-amerikanske
verdens seier, frie liv og senere for Norden.
Den andre verdenskrig ble om mulig enda verre
med større og kraftigere våpen og en verdensomspennende allianse hvor også
Japan ble med: Aksemaktene. Det siviliserte anglo-amerikanske verden som hadde
andre og bibelske RETTSKILDER enn nasjonal-sosialismen – var mer eller mindre
avvæpnet på tross av iherdige advarsler fra sir W. Churchill. (W. C.) Da
det britiske parlament ropte det gamle Cromwelske rop til Chamberlain og
avvæpningens folk, lød det: ”For Guds skyld, forsvinn. Vi har fått nok av deg”.
De hadde panikk, og inn kom ”den vestlige sivilisasjons redningsmann” W. C. til
en nesten håpløs kamp med ”blod, svette, tårer og slit” som eneste løfte. Men
han hadde en positiv holdning til jødene og Sion – og han husket nok hva C. W.
jøden hadde gjort for dem i 1. verdens krig. Og ganske riktig – nå dukket
fordrevne jøder fra Tyskland o.a. opp. De som dr theol Torleif Boman skrev om i
sin hovedoppgave og fikk fortjenestemedalje i gull for. Han viste hvordan jøder
maktet å trenge lengre inn i virkeligheten enn grekerne, fordi jødene i sin
tenkning var bundet til Ordet og ikke det utvendige som grekerne. Og nå viste
jødene at de forstod skaperverket.
Niels Bohr, Albert Einsteins,
Robert Oppenheimer (atombombens far) og mange flere jøder utviklet et
slagkraftig våpen mot aksemaktenes barbari. Kanskje hadde den angloamerikanske
verden maktet å nedkjempe nasjonal-sosialismen uten atomvåpen, men det ville
ha kostet år og millioner av menneskeliv, ikke minst i Østen, for Japans
barbari var fullt på høyde med Tysklands. bl.a. i Harbin i Mansjuria (Japan inn
i 1931) satt den onde legen Ishii i Unit 731 og utviklet et enormt anlegg for
produksjon av biologiske og kjemiske våpen som delvis også ble brukt mot
kineserne og som kanskje også misjonærer ble smittet av og døde. Det
påførte kineserne massedød og forferdelige lidelser. De to atombombene over Hiroshima og Nagasaki stoppet
galskapen, for keiseren smuglet ut kapitulasjonsordren mot generalenes vilje.
Igjen var det jødene som hjalp Vesten mot barbariet – men hva fikk de og får de
igjen?
Nå ligger Israel i spissen på en rekke områder – ikke minst i riktig økologisk
forvaltning og gjenreisning av naturgrunnlaget som bærer alt av menneskeliv med
mat, råstoffer og miljø – etter at araberne hadde gjort Israel om til ørken og
sump som sine andre land, men tar vi mot deres utstrakte hånd? Nei, vi slår den
hånd som hjelper – et høyst menneskelig trekk – men ikke særlig rosverdig og
som nok ikke Messias vil se på med velvilje den dagen han fortsetter å vise Sin
allmakt og vilje med dette folket og med resten av verden.