Hans Nielsen Hauge som avskårne blomstre?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.12.12

Hauge forteller selv at Gud møtte han etter at han hadde sunget verset som inneholder dette: ”Vis meg fordervelsens avgrunn i meg”. Altså et syn på seg selv som er i tråd med hva en Paulus, Luther og ikke minst Peter fikk i møte med Jesus på stranden av Genesaretsjøen. Troen på seg selv og egne prestasjoner ble avviklet og innsikten i egen ondskap og fortapthet stod klart for dem. Da ble de tatt inn i nåderiket, utrustet og satt til tjeneste i Guds rike.

I våre dager ser en at det går èn vei i folke- og næringslivet. Korrupsjonen brer seg, latskapen likeså og mye annet som gjør at samfunnslivet fra hjemmet til storsamfunnet går i oppløsning og næringslivet går i stå. En del oppegående mennesker innser noe av årsaken – nemlig sviktende moral – og søker botemiddelet tilbake i historien og ikke minst Hans Nielsen Hauges gjerning også det han gjorde galt. Han var nemlig et menneske han også og tillot bl.a. kvinnelig forkynnelse – som biskop Bang noen få år senere sa det ble slutt på i haugianerrekkene, fordi det var stridene mot Guds Ord. Fremstillingen av hans syn på familien og ekteskapet blir delvis også fremstilt på en parodierende måte – uten det store bibelske alvor Hauge la i det etter arven fra Luther i hans kamp mot katolisismen og sølibatet m.m.

Men nå skal vi se på en annen side av saken, og det er å servere Hauges liv for næringslivet som ”avskårne blomstre”. Som de fleste forstår, står ikke slike blomster særlig lenge. Men blomster som har røtter og røttene i dyp bibelsk jord, har en helt annen kraft, overlevelsesevne og bærekraft. Og der det svikter i mye av den aktiviteten som minnes Hauge i seminarer og skuespill o.a. media, er at en gjerne fremstiller hans store sosiale innsats, flittighet og hans moralske forkynnelse som vektlegger det som skal til for at samfunnsliv og næringsliv skal fungere godt og med god avkastning.

Men dette var ikke hovedsaken for Hauge. Det var fruktene av Hauges forkynnelse og virksomhet. Han hadde ut fra egen erfaring – som han skriver om tyve år senere – da han ute på jordene møtte Gud og fikk se ”fordervelsens avgrunn i meg” og ble gjenløst ved Guds frigjørende nåde. Den åndsmakt fulgte han gjennom livet, og flere forteller at det strålte godhet og fred av ansiktet hans. Som da Olav Torgrimson Fennefoss kom inn på møte og så Hauge: Han var kvitt med det same og blei hans trugne ven til han fylgde Hauge til grava. (Skard)
Eller som da Hauge en morgenstund på kaia i Arendal sa til en fisker: Tenk på sjela di mann, og gikk. Mannen fikk så vondt i sjela at han brukte mesteparten av dagen for å finne Hauge igjen, fant han langt inne i Froland og fikk hjelp for sjela si. Det fortelles at folk gikk fra 2-10 mil – så vidt jeg husker – for å møte Hauge da han var her på Evje.

Han satt i fengsel, og en skjøge ble sendt inn til han for å friste han. Hun møtte Guds tale og kom gråtende ut igjen. Lensmannsfrua som arrangerte dårskapen, ville så ha Hauge med å danse. Ja, sa Hauge om jeg får synge føre. Så stemte han i: ”Nu la ei synden råde, mer uti - -”. Ja det var kjernen i Hauges virksomhet. Og kutter man den, setter man bare fram ”avskårne blomstre” som er og blir til liten glede – og det verste er at dette er ikke sannheten som frigjør noen.

Hauge var en åndelig mann med kall og utrustning fra himmelen for å forstå og arbeide i hele virkeligheten for å redde og hjelpe menneskene for tid og evighet. Det var ikke noe svermerisk med han – slik at han – som vi også kan høre det i dag – at vi for eks skal legge ned kampen mot de onde lovene o.a. som herjer i folket, og heller si til ”disse verdens herrer i dette mørket” at Jesus kommer snart.
Hauge og Luther var ikke slik: Luther sa: Om jeg vet at verden går under i morgen, planter jeg mitt epletre i dag. Det det gjelder om, er å være frelst og at Herren finner oss i full strid i Guds rike – ”ei teneste stor for Gud” – der ”arbeidsklede er helgeskrud.”. Slik skal vi vente på Herrens gjenkomst, for det er sant nok: Han kommer snart! Men vi legger ikke ned striden før Han henter oss.