- Haakonsens foredrag var viktig
Intervju med Jørgen Høgetveit, i AKF – Intervjuet av Svein Villy
Sandnes – februar 2012
- Vi kan ikke akseptere at hele saken sporer av ved at media og
politiske motstandere roter til Haakonsen foredrag og debatterer ut fra dette
selv om talen hadde enkelte mangler. Det sier Jørgen Høgetveit.
Høgetveit har tidligere vært varamann til Stortinget fra KrF, mange år
i kommunestyret og nå sekretær i Akademiet for Kristen Folkeopplysning.
Høgetveit synes debatten etter foredraget har blitt lite bibel- og
faktaorientert.
Det er kanskje forståelig i en så sår og betent sak iblandet mye
ideologi og politikk. Desto større grunn er det å prøve å få en rolig bibelsk
samtale om saken om det er mulig, sier Høgetveit.
I Bibelen ser vi hvordan det har gått med folk og land som har vendt
seg bort fra Gud og mistet Guds velsignelse. Flere ganger skjedde dette med
Israelfolket. Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra. Hvordan ser du på dette
at vi som folk og land nå vender oss bort fra Gud?
- En rekke teologer hevder at vi lever i den nye pakt – nådepakten. Det
er rett nok, men Gud er den samme i alle paktene. Jesus sier bl.a. at: ”De som
tror på Ham, blir ikke dømt, den som ikke tror er allerede dømt.-” men
fortsetter ”Og dette er dommen at lyset er kommet til verden og menneskene
elsket mørket fremfor lyset; - -” Og dommen var Jesus klar over utenfor
Jerusalem som jeg nevner senere. Les også Rom 1, 18 m.fl.: ”For Guds vrede
åpenbares over all ugudelighet - - ” med voldsomme konsekvenser om man ikke
omvender seg men fortsetter på avveiene. Det kunne vært mangt mer å si om dom
gjennom økonomi, rovdyr, pest og krig som Bibelen og Hans Nielsen Hauge
forkynte, men det er det ikke plass for her. Angrep på Israel vitner både GT,
NT og historien er farlig for en nasjon. Selv opplevde jeg at Etiopia i 1974 –
da de hadde hivd ut jødene under oljeboikotten – gikk inn i store katastrofer
av tørke, hunger og krig, noe som bl.a. ble årsaken til at de etiopiske jøder
fikk komme hjem til Israel etter tusener av år i eksil! (Les P.A. Bredvei i
”Etiopia i Bibelen”) Det sies mye om det skjulte i Gud – igjen riktig – men
Bibelen er også Guds åpenbaring om det Han vil vi skal vite – og da får vi i
alle fall ta med oss det.
I sin tale på KrF-møtet i Sarpsborg fokuserte taler Per Haakonsen på
Israel opp gjennom tiden og at vi som folk og land blant annet ikke må svikte
Israel slik at vi kan miste Guds velsignelse. Hvordan ser du på denne
argumentasjonen?
- Bibelen har en rekke utsagn om sammenhengen mellom folkesynder som
vokser til at et land synder ved å lage u-lover som øder landet. Gud er den
samme i GT og NT, det kommer en ikke bort fra. Og Gud er nådig i et punkt:
Jesus Kristus og rettferdiggjørelsen i Han. Utenom Han er Gud en fortærende ild
i mot all urettferdighet og synd. Når syndemålet er fullt for en nasjon, kan vi
vanskelig vite – men vi har en rekke paralleller i Bibelen som er gitt oss til
lærdom og advarsler. I NT står Jesus utenfor Jerusalem og gråter og sier:
Visste du enn på denne din dag hva som tjener til din fred,- - -. Dommen kom 70
år senere. I disse spørsmål har jeg mye mer tiltro til det gamle lekfolk og
bl.a. de teologene Haakonsen støtter seg til som C. Fr. Wisløff og Øyvind
Andersen, enn dagens teologer som både oversetter Bibelen galt og legger den ut
på en verre og verre måte. Les fedrene! Hebr. 13 sier vi skal gi akt på
utgangen av deres ferd og etterfølge deres tro!
Hvordan ser du på at noen nå presser Inger Marit Sverresen ut som leder
for Sarpsborg KrF - på grunn av talen til Per Haakonsen?
- Det er jo merkelig at en lokallagsformann i KrF som har arrangert et
møte og gitt talerstolen til en innbudt taler i ytringsfrihetens navn, skal bli
belemret for alt han sier eller ikke sier. Til og med avtvinges sitt syn på
talen. Ytringsfrihet er noe man trenger i en fri nasjon for å si det folk ikke
liker å høre, selv om dette kanskje var noe vel nært og betent ennå.
Hva vil du nå si til partiledelsen i KrF?
Kort sagt burde Hareide tidd stille - eller bedre - på Holocaustdagen
bedt jødene om unnskyldning – som Stoltenberg gjorde - enn å stå på stormøtet i
Bergen og utbasunere at han hadde mottatt ”unnskyld” fra Sarpsborg. Mangel på
politisk og kristen dømmekraft, spør du meg.
Hva med signalene fra Jørgen Løvland og Ludvig Hope?
- Dette var beleste og kloke lekfolk som hadde enorm betydning for
nasjonen da den ble gjenreist på ”evangelisk-luthersk” grunnlovsgrunn. Løvland
som vår store fredsmekler i Karlstad, første utenriksminister og statsminister
i det verdslige regiment – og Hope som kanskje den største lekforkynner etter
H. N. Hauge. Begge store folkeoppbyggere i hvert sitt regiment. Ved
krigsutbruddet i 1914 utbryter Løvland: ”Gud hjelpe dei hev mist vitet og Vår
Herre.” Hope sa ved krigsutbruddet i 1940 i ”Misjonen i storm” sitert fra Utsyn
5. mai: ”Stormen kom over oss like so fort som uventa. Me har ned gjennom tidene
vant oss til og sjå alle slike store ulukker langt borte, og so tenkte me at
Gud ville nok spara oss ogso denne gongen. Me var so få og so små, i ytste
enden av verda, me ville nok sleppe det verste. Kanskje me kristne rekna for
mykje med vår kristendom og vårt arbeid i Guds rike. Men ulukka kom hard og
tung. Land og folk frå ytste havskjer til grensa blør og døyr under bly og
bomber. Ogso me er komne under domen og me må sikkert rekna med at straffa vert
hard og lang.” Tygg litt på disse utsagnene!
Fedrelandssalmen sier «Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss
ikkje tryggja...» Har dette relevans i striden om Sarpsborg KrF?
- ”Tryggja, ja hva da mot? Selvsagt dom, krig og katastrofer. Generelt
har jeg mye mer tiltro til fedrenes – inklusiv Blix`s - forståelse av Skriften
og deres formfullendte formuleringer enn hva teologer og politikere i dagens
avkristnede, tilpasningsdyktige og redde Norge har. Når en ser dagens faneflukt
fra Bibelen, Grunnloven og Kongemakten som fedrene holdt fast ved – da trengs
det noen skarpe røster i det offentlige rom for å avverge de tunge tider som
stiger opp over den historiske horisont. Jesus refset datidens teologer fordi
de var værprofeter (biskoper og klimapolitikk), men tidens tegn hadde de ikke noe
greie på.
Er det noe som mangler i foredraget til Per Haakonsen?
- Ja, jeg merket meg tidlig at kildene for hans kritikk av kristenfolk
var noe ensidig orientert ut fra kirke- og Indremisjonen og teologenes syn. Det
var stort sett riktig nok. Men store deler av det mer konservative lekfolk og
flere av teologene de lot seg orientere av, var folk med et annet syn. De var
lite nevnt. En kjernesak er det C. Fr. Wisløff skriver i N. Kirkehistorie III:
”Etter forslag fra Berggrav sløyfet man det - - - Valen-Sendstad skrev om
jødene” i ”Kirkens Grunn”. Berggrav mente det ”Siden ville bli anledning til å
tale om behandlingen av jødene.” Da Kirkens forsvarsskriv om jødene endelig kom
– var det for sent. Men lekfolkets talsmann tok til orde i rette tid mot
nazimakten!
Luthersk sterke ordbruk mot jøde- og bondeopprøret er det flere gode
jødevenner enn meg som mener var kraftsalver mot OPPRØR og ikke antisemittisme
som hverken han eller Hans Nielsen Hauge (Norges Luther) aksepterte. Sverdet
skulle ligge i øvrighetens hender – ikke hverken hos jøder, bønder eller
Breivik for den del. Opprørets (revolusjonens-) barn har alltid spist hverandre
heter et gammelt ordtak, og det skjer i dag også. De kan ikke skape fred!
Argumentasjonen om Gr.l. § 2 er som man ofte hører det – for enkel.
Haugianerne var absolutt til stede på Eidsvoll i 1814 og var en fundamental
faktor for å få gjennom Norges Frihetsbrev – som lekmannshøvdinger som O.G.
Ueland bygde det norske samfunn videre på. En kan ikke uten videre gi dem
skylda for jødeparagrafen i Gr.l. § 2. Den var en klar videreføring av lovene
gitt av danskene i Danmark/ Norge. Derfor heter det også i ”§ 2 ”FREMDELES”:
”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De
Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn
i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles
udelukkede fra Adgang til Riget”. Her bør en forske videre på hva det var i
Danmark som skapte den loven.
Jeg kan ikke gå inn på flere pkt her, men jeg bruker spalteplass på
dette for jeg anser det for farlig nettopp i kampen for Israel og jødene og
Grunnloven at en gjennom en noe unyansert kritikk av Luther, Grunnloven og det
kristne lekfolket, kan svekke de som både før og nå har kjempet mot denne
ondskapen så langt man maktet, noen med livet som innsats.