Fødes som originaler – dør som kopier

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 29.05.12

Et gammelt ordtak formulerer sannheten i overskriften. Et hvert barn fødes med sin arvemasse – en kombinasjonen av gener som er unikt – det finnes ikke et helt likt menneske i hele verden. Det kan man for så vidt tenke seg til når den tre fot lange og syltynne DNA-strengen med 30-40 000 gener med en kunnskapsmasse tilsvarende 1000 bøker a. 500 sider med minste skrift - kombineres fra fars og mors kromosomstreng. Her finnes milliarder av kombinasjons-muligheter for nye individ.

I tillegg påvirkes disse genene av miljøet som – grovt sagt – ”slås av og på” og styrer noe i den retning de påvirkes av miljøet og ens egne valg. Dette er uhyre komplisert – men det mest fantastiske er spørsmålet hvor denne kunnskapsmasse kom fra – for kunnskap er ikke materie som kromosomene og genene er. Og videre hvordan Skaperen av denne enorme kunnskaps-basen – Han som endog har tallet på hodehårene dine – styrer og virker på den enkeltes genmateriale? Dette ligger himmelhøyt over vår forstand, selv om vitenskapen graver og graver. Skaperen sier jo bl.a. at Han har skapt oss slik at loven er skrevet i hjertene våre.

Men så kommer det an på hvordan oppveksten blir – hva vi utvikler av det enorme potensiale som et hvert menneske er skapt med. Det vil i stor grad avhenge av det fysiske og mentale miljøet en utvikles i, men i enda større grad av hvilke valg en selv tar i livet. (En 12-åring skar inn i buveggen på Løvlandsheia: ”Les og vex”. Jørgen Løvland voks til en av de fremste fredsskapere og største nasjonsbyggere Norge har hatt.)

Men det mest fundamentale er om man kommer i kontakt med Skaperen igjen og lar Han overta styringen og utviklingen av det som er nedlagt i hver enkelt av oss. Da utvikles en som den original en er født som, og går inn i den plan i familie og samfunn som Skaperen har tenkt en til og utrustet en for. Da blir en virkelig til glede og nytte for seg selv, sine medmennesker og opptas deretter i herlighet etter en fullendt og god strid.

Den motsatte utviklingen er at en ikke lytter til verken Ordet eller den indre røst – men frykter verden og ikke Gud – og starter på et livslangt løp med å tilpasse seg verden – ja blir en kopi av det en ser og hører rundt seg. Det blir en trist utvikling – hvor ikke potensialet Skaperen har nedlagt i den enorme genbasen kommer til en rett utvikling som den sprang i Hans tanke fram. Joda, en kan bli riktig flink og få masse titler og applaus, men likevel er det ikke det en innerst inne var tenkt til og dermed vet en det også langt der inne – at det var ikke dette jeg skulle gjort ut av livet mitt. Og verst av alt er at på tross av all applausen – så mangler en jubelen fra himmelen over en frelst sjel, ”troens gode strid” og et fullendt verk som en sprang i Guds originale tanke frem.  Om en ble en aldri så feiende flott kopi – så var det ikke det unike menneske som fylte sin plass fullt ut i en verden som skriker etter slike mennesker – selv om de ikke alltid er så populære. ”Tilpasning til hva, og hva så?” Massemennesket er rart sånn. De vil gjerne ha fruktene som originalene skaper, men ellers vil de helst at de skal være en kopi av dem selv.

Dette er bare en liten tankeskisse – så les videre og tenk selv – med Bibelen som utgangspunkt og fasit.