Euroen – fremveksten av Antikrists rike?

Relatert stoff:

CDU og Merkel`s bibelske vurderinger?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-avisa.no – 13.08.12

Det er viktig å være opptatt av profetiene, men det viktigste er å ha navnet skrevet i livets bok og kunne fare herfra uansett når tid det måtte skje. Jeg skriver dette innledningsvis fordi en fra tid til annen kan oppleve at noen er så febrilsk opptatt av profetiene – at nå kommer det – og har helt misforstått hvorfor Jesus ba oss vokte på tidens tegn. Det var for at vi skulle skjønne det når det skjer – altså kjenne det igjen – til styrking av troen og forventningen på Hans komme og redning. Da kan vi løfte hodene mot himmelen – mens de andre synker sammen i fortvilelse. Slik er fokus rett.

Euroen ja. Pengemakten, mammon er sterk og farlig. Jesus jaget deres representanter ut av Templet i sinne. Det ser en ikke minst med det vanvittige prosjektet man satte i gang med euroen – hvor en koblet ut sikringsmekanismene for styring av økonomien – og heller ikke bygde opp den overnasjonale kontrollen som skulle og burde vært på plass. Skjønte man det ikke – eller ville man ikke skjønne det – var det planen å skape en krise som ville maksimere seg og presse fram overnasjonale ordninger fram mot et stadig mer integrert Europa på vei mot Antikrists rike?

Mange mente at Hitler var antikristen – men han var nok – uansett hvor mye despot han var – bare en forløper. Men flere tyske offiserer skal ha sagt på sin retur ut av Norge i 1945 at vi kommer igjen med økonomisk makt. Det sies nå i Hellas av rasende grekere at de mener å kjenne igjen den vonde undertrykkende maktånd fra Hitlers Tyskland. Mange andre signaler i tiden peker mot at denne ånd dukker opp igjen, men nå i en annen forkledning. (Konf. heftet: ”Uhyggelige åndskrefter igjen på fremmarsj mot jøder og kristne i Europa” AKF/Krossen Media 2012. Kr. 45,-)

Fordi en rekke av de syd-europeiske og katolske landene hverken har den arbeidsmoral eller ryddighet i sine finanser er de nå på konkursens rand – uten de ordningene som en før hadde til å devaluere eller på annen måte redusere gjelda og komme i balanse med omverdenen. Så sitter de i ”saksa” og klemmes uhyggelig av EU som mer og mer presser dem ut i den dypeste nød og fattigdom – samtidig som de med all makt fastholder euroen – men lover at om de nødstedte nasjonene innordner seg et sentralt styrende system, så kommer det penger, og krisa blir løst. Det betyr antagelig å selge land og folk dyrt, for dyrt.

Merkel – en prestedatter fra Øst-Tyskland, nappet teppet unna Kohl og er skilt fra mannen sin – styrer den tyske skuta inn i dette. Sentralbanksjefen i Europa har nå i følge Aftenposten 3.8.12 tatt over makten og styringa – eller fått den – og vil ”tvinge gjennom et kompromiss som alle parter like motvillig aksepterer.” Få eller ingen tror at heller det vil hjelpe – for antagelig må det knallhard lut til for å knekke den Gudgitte nasjonalstatopplevelsen og selvstyringen (Les Apostelgjerningene 17, 26-17) – og da fører en krisa videre. Koste hva det koste vil. Mammon er en hard herre.

Ut av dette scenario stiger så mer fattigdom, sult, uro, økende arbeidsledighet – og så kommer ropet på ”den sterke mann”. Vi har allerede opplevd det i Hellas der ny-nazistene fikk kjempestor oppslutning i det første valget. Sprer det seg til demokratisk fattige stater som Italia og Spania og videre inn i Europa – er vi alle ute å kjøre. Og det er det nok noen som vil – i alle fall den som styrte Europa fram mot det forrige sammenbrudd og inn i barbariet.