Ekteskapet, rettsinstitusjon for Gud

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 15.09.12

Høyres utspill om å gjøre vielsen til en rent statlig affære er både historie- og ideologiløst. Kirken eller de kristne samfunn skal stort sett sitte igjen med en seremoni uten reelt innhold – i motsetning til ”Brudevielsesritualets rettsteologiske konsekvenser” som det jo har. Dette fordi vielsen er en rettshandling som gir ekteparet gjensidige store rettigheter og Herrens velsignelse. Vi kommer tilbake til det.

I norsk historie var det knapt tale om ekteskap i vikingtiden og framover. Bl.a. var det småkonger både her og der som sloss om retten til tronen og kronen – med henvisning til en eller annen konge som far. Frillelivet florerte.

Da kirken kom inn i norsk historie, ble det orden på ekteskapet slik at første ektefødte sønn av kongen fikk arverett til tronen, og det ble orden og fred. Ekteskapet i kirkens ordning gikk selvsagt ut fra Bibelen og skaperordningen fra Edens have – ekstra understreket etter syndefallet. Senere hen var ekteskapet stort sett en sak mellom kirken og familiene – en rettsakt inngått med vitner for Guds åsyn som all sann retts kilde.

Imidlertid har alle typer hedenske ideologier alltid angrepet ekteskapet som jo er det første og grunnleggende rike – som det nasjonale riket hviler på. At ekteskapet er det første riket, fremgår av at familien som det nasjonale riket har lovgivende, dømmende og utøvende makt innenfor hjemmets rammer, selv om mange ideologier ønsker å oppheve foreldreretten o.m.a.

At familien er et ”rike” fremgår av det faktum at bruden både i Sverige, Hardanger og Setesdal bærer krone som et symbol på kongerikeverdighet. Derfor sier også cand theol Jørgen Glenthøj (J.G./DK)i sin artikkel ”Brudevielsesritualet og dets retstheologiske konsekvenser” at ”Ægteskapet er en retsinstitusjon – hvor selve ordet ”ægte” opprinnelig betyr ”lovformelig” som i engelsk heter ”my wedded wife” som hentyder på vedtak. Det kreves frivillighet, men bindende svar på spørsmålene ”Vil du ha NN” og kirken full av vitner. Derfor er det også nøye sammenheng mellom den gamle liturgi ved innsettelse av konger og presteinnsettelsesritualet. ”Brudevielsen er i virkeligheten en kroningssermoni, fordi et ægteskap har grundtræk fælles med et kongerike.” J. Glenthøj. For Gud og mennesker blir man ”anerkjent med lovformelig status som rette æktefolk” som deler seng og bord og arverett.

Det gir man håndslag på (Gi hverandre hånden på det) og ”Ringene er et symbol på værdighet og tilkjendelse af beføjelse, en slags investitur (høytidlig innsettelse i embedet) som vi bl.a. kjenner om ”den fortapte sønn” som ble innsatt i fullt sønneforhold igjen med ring på fingeren osv.

Plassen tillater ikke å gå dypere inn i hva ekteskapet er, noe som burde vært gjort i vår historieløse og overfladiske tid. Men Jørgen Glenthøj satte seg fore å studere dette grundig da nasjonal-sosialismen bygde ”Det Tredje riket” og kvittet seg med Guds rike og alt dets vesen.  Eksempel på det var at bl.a. Hurdal Verk ble det første ”Lebensbornhus” utenfor Tyskland der norske jenter fødte 601 barn av arisk rase for tyske offiserer! Det var et vel planlagt og gjennomført forsøk på å fjerne den kristne familien og innføre en ny basis for ”Det tredje riket” i strak motsetning til både Bibelen, Luther og Hans Nielsen Hauge som gjorde den kristne familien til en hovedsak bl.a. i gjenreisningen av Norge og næringslivet basert på gode hjem og familiebedrifter. Det er vel dokumentert.

Er vi på vei inn i en kulturrevolusjon anført av ny-marxistene, filosofene fra Frankfurtskolen i Tyskland? Den danske teologen J. Glenthøj forstod og vi bør også forstå det før oppløsningen tar både familien, kirken og staten.