|
|
Av Jørgen
Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 08.10.12
Saken om massemorderen av Ap-folk i Regjeringsbygget og på
Utøya synes ingen ende å ta. Masse artikler, ekspertuttalelser både før og etter
en uendelig lang rettssak. Og nå er det kommet en hel bok om hans barndom og
oppvekst av Aage Borchgrevink. Det som imidlertid slår meg, er at nesten
ingen våger å begi seg inn på Breiviks egen begrunnelse: Den ideologien som
har ført til massemord på våre etterkommere, tilsvarende åpning for innvandring
av folk fra alle slags kulturer, avguder og verdier. Og så lenge man ikke
våger det – blir det meste etter min mening bortforklaringer som dekker over
sannheten og de viktigste realitetene. Og det er farlig. Minst like farlig
som at i enhver krig er det ”sannheten som er det første offeret.”
Skisserte utvikling utvikles bevisst politisk av Ap og SV med en nedhogging av
vår kristne kultur bygget på Bibel og Grunnlov – og utvikling av en fler
religiøs og flerkulturell kultur. Altså en kulturrevolusjon og en
frafallskultur. Særlig uttalt er det i Oslo hvor Breivik vokste opp og ble
plaget av det. Underlig er det at nevnte bokforfatter ikke nevner at det er
nettopp den ideologi som har skapt skilsmissekulturen Breivik ble utsatt for i
barndommen han skriver om, som kanskje var en medvirkende årsak til Breiviks
utvikling. Nei, man skygger unna ideologiens farlige makt, for den vil man
arbeide videre på. Det har man gjort siden Frankfurthskolens
kulturrevolusjon fikk innpass i Norge ved n.form. i Ap. Edvard Bull i 1923.
Breivik er for så vidt ikke alene i å ha observert dette og
kildene til det i Frankfurthskolens
kulturrevolusjonære filosofer har gjennomført i Norge ved hjelp av 68-etterne.
Ledende filosofer både i England og USA har forstått det, og skrevet om det.
Roy Vega i Trondheim gjør det samme og bekjemper det med lovlige midler fra
Stiklestad hvor radikalismen med Stålsett i spissen prøver å gjøre om det
nasjonale senter til et multisenter med PLO-dronning og imamen som brekkstang!
Også tidligere sentralbanksjef Skånland uttaler seg om deler av saken på
kronikkplass i Aft. i 2001 i ”De barna vi må savne”. Han påpeker at
arbeidskraftsmessig og realøkonomisk får temaet alvorlige konsekvenser for
Norge, men - sier han – de kulturelle sider av saken er kanskje viktigere,
men det er utenfor hans kompetanseområde. Men kulturen
innføres og reaksjonen kommer.
Kompendiet til Breivik fra s. 11 til 37 vitner om at han har
innsett en god del av konsekvensene av ideologiens angrep. Han er tydeligvis en
ressurssterk person av – ikke minst en ressurssterk far - som var en
høytstående diplomat for U.D. Den vanvittige feilen han gjorde, var å tro
han kunne løse problemene som Ap og SV skapte ved å vende seg tilbake til en
høyst voldelig historisk fortid, identifisere seg med den – og ta dens midler i
bruk.
Men for så vidt kan flere dele skylda med han i den sak. Det
er lite man har hørt fra teologisk hold om nasjonalstaten og toregimentslæren
som klart og tydelig sier at maktens sverd tilhører myndighetene, ikke
enkeltpersoner – uten i rent personlig nødvergerett. Hadde han fått med seg det
som liberal teologi har kraftig avsvekket, hadde vi kanskje unngått massakren.
Hadde de ledende i kirke og menighet – med kraft talt mot den kurs myndighetene
styrte Norge inn på i strid med Bibel og Grunnlov, hadde det vært nok et viktig
bidrag til å hindre ugjerningen. Men dette våget man heller ikke.
Så ble han overlatt til seg selv med sine observasjoner og
alenekamp – kanskje med et ekstra sårbart, følsomt sinn fra barndommens svik og
med ekstra evne, kapasitet til å registrere de større svik mot familien,
hjemmet og nasjonalstaten og fremtiden som han så utvikle seg – og for så vidt
fikk bekreftet gjennom flere aktive samfunnsdebattanter ikke minst. Mange av
disse som Ap jakter på i sitt ”åpne og demokratiske” samfunn! Han kjente det
igjen. Han hadde også opplevd en rekke onde provokasjoner mot seg og
ungdomsgenerasjonen i Oslo som han tolket inn i det større bildet han dannet
seg. Oslo byrett skrev for en tid tilbake at oppvekstmiljøet i Oslo var
ødelagt!
Nok en merkelig – men derfor ikke desto mindre sann
bekreftelse – fikk han i det totale svik i beredskapen som denne ”eliten”
gjorde seg skyld i – og det endog mot sine egne. Det bekreftet jo
Gjørvkomiteèns rapport. Underlig nok finner man igjen det sammen sviket oppover
i hele samfunnsutviklingen fra fosteret, ”det første riket” familien og opp til
”det nasjonale riket” hvor man nå raserer Grunnlov, angriper kongedømmet,
kristenfolket, forsvar og landbruk med nasjonens matforsyning. Samtidig brukte
man import fra andre kulturer for å kompensere for fosterdrapene og til å
”tynne ut” evangelisk-luthersk tro – som E. Bull var så hatsk mot. Alt sammen
har sin rot ned i den onde ideologien som har utviklet det – og vårt
kristenfolk som ikke maktet å være ”lys og salt” i. Her skulle vi med åndsmakt
og i Sannhet stått opp imot forførelsens ondskap og avguderi og som ville
rasere alt fedrene bygde opp gjennom det nittende århundre og langt inn i det
tyvende. Det ble ikke gjort. Profetene gjorde det, Luther gjorde det, H. N.
Hauge gjordet det, men ikke vi!
Det man altså kan slå fast er følgende. Fremdeles er det
liten evne og vilje i de fleste leirer til virkelig å ta Breivik på alvor og forstå
bakgrunnen for hans forferdelige løsninger på en meget alvorlig
samfunnsutvikling. Det er ikke vilje til å ta inn over seg den rette
kritikk og anklage som med rimelig grunn retter seg både mot det politiske
miljø – særlig det radikale og dens ideologi, men også i betydelig grad mot det
åndelige regiment som har sklidd med og ikke stått fast på Sannhets grunn og
talt den ”gale kusken” midt i mot som presteskapet og lekmannsorganisasjonene
gjorde i møte med nasjonalsosialismen i 1942 med ”Kirkens Grunn”. Hadde man det
gjort – kunne man kanskje unngått dette ufattelige som skjedde 22. juli i det
lille og stille Norge – i landets hovedstad hvor det meste av dette har sine
røtter og utspiller seg. Slik jeg ser det, er dette en langt bedre forklaring
på den uhyggelige hendelsen en fredelig sommerdag i Norge enn de fleste unna
manøvreringer man har foretatt og sikkert vil fortsette med for å unngå å se
Sannheten rett i hvitøyet og bli hjulpet.