Advarsler mot
Israelhets i titalls år!
Av
Jeg var aldeles ikke alene om å advare mot negative
holdninger i media og politikk mot Israel. For meg er det selvsagt enklest å
huske hva jeg selv sa når jeg går gjennom avisklipp og egne foredrag. I januar
1978, i foredraget ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover avsluttet jeg
med det du kan lese under.
Selve foredraget – kan du høre på www.Kommentar-Avisa.no ved å klikke
deg inn på høyre stolpe – var en kritisk gjennomgang av Likestillingsloven og
en rekke familielover som undertegnede mente beredte oss for dommen.
Grunnlovens § 2 som biskop Aarflot angrep, ble også nevnt. En rekke sitater ble
referert som dokumentasjon.
En pekte også på hvorfra disse opprørerne hadde sine tanker fra:
Frankfurtherskolen, og jeg nevnte spesielt kommunisttenkeren Gramsci som talte
om å gi lover og ”den lange marsj gjennom korridorene.” Det var ikke nok å
tenke som Karl Marx gjorde, få makt over produksjonsmidlene. Det førte ikke
fram. Man måtte forandre menneskene innenfra gjennom en kulturrevolusjon, eller
som man nå sier det: ”multikulturalisme”. Disse står i steilt opprør mot hele
vår judeokristne arv, som selvsagt også får oss til å gjøre det som er skrevet
om så tidlig som i 1978.
Jeg rundet av det lange foredraget fra 1978 med å si
følgende - som synes like aktuelt nå som da:
”For å gjøre bildet
fullstendig, må vi ta med det symptomatiske i at vi ikke bare sviker vår
åndelige rot, men vi sviker også den nasjon som ga oss vår åndelige rot,
Israel, Guds øyensten. Det er skriften på veggen: ”Mene, mene tekel, utfasin”.
Vi gjør det med åpenlyse og skjulte handelsboikotter og ved manglende støtte i
internasjonale fora og i nyhetsdekningen i NRK. Jeg har en artikkel som
sier at vi har bygget en fabrikk i et OPEC-land og avtalen gjør at vi ikke kan
bygge en tilsvarende fabrikk i Israel om det skulle bli aktuelt.
Vi husker oppgjøret i Stortinget om klausul i avtalen med
Egypt for en tid tilbake. Det er eks på det svik som Norge beveger seg inn i i
forhold til Israel. Det skal bli farlig for oss!
En nevner også den symptomatiske vegrings aksjonen fra alle hold på Kåre
Kristiansens forslag om å flytte vår ambassade til Jerusalem. Her er det
realpolitikk, mao svik ute og går, men det er meget fordekt bak
handelsdelegasjoner til Israel, henvisninger til fredsforhandlinger etc. Men
hva skjer bak kulissene? Hvorfor velger OPEC landene Norge som en ”prøveklut”
for å få med medlemmer fra Vesten? Hvorfor konsulteres vi ved prisfastsettelser
på olje? Vi skulle vel ikke være spesielt ”forståelsesfulle ” og imøtekommende?
Araberlandenes boikotter fungerer for fullt pr d.d. og etter samme linje som
før. Vi spør litt til: Vil vi hjelpe et lite demokratisk land som Israel, Guds
øyensten, som nå gir fra seg oljekildene i Sinai og mister oljen fra Iran, med
olje fra Norge? De er i en desperat situasjon, spesielt om USA skulle svikte.
Nordli ga svaret til VL 21. des – 78: ”Ikke aktuelt å selge norsk olje til
Israel”.
Vil vi hjelpe dem i Sikkerhetsrådet, eller skal svik og unnfallenhet
kjennetegne oss også der?
Keiser Haile Selassie gikk ned av Folkeforbundets talerstol, han visste han var
slått og sveket, mumlende hen for seg disse profetiske ord: ”I dag oss, i
morgen dere.” (1936) Churchill sa 21. sep. 1938 da England og Frankrike lot
Hitler Tyskland ta Tsjekkoslovakia uten å løfte en finger: ”Troen på at
sikkerhet kan bli oppnådd ved å kaste en liten nasjon til ulvene er en fatal
oppfatning.”
Vi sviker for store handelsavtaler med araberverdenen for å
sikre egne arbeidsplasser og penger. Esekiel sier: ”Ved din store handel fyltes
ditt indre med urett - - ” - - - - ”Arthur Berg kaller dette sviket
for en ”moralsk katastrofe.” Det er uhyggelig å merke antisemittismen banke på
synagogens og universitets dør i Oslo / Norge 1979 bare noen tiår etter Hitlers
grusomheter.”
Så refererte jeg til 12. sep. 1974 da Etiopia gikk inn i revolusjon og blodbad
og om vi fikk vårt 12. sep. 1977 – vår valgdag – og mye kan tyde på at da var
vi på full fart inn i elendigheten. Historisk sett er ikke dette lang tid. Jeg
refererte også til hva Ronald Fangen skrev om tiden før 1940: ”Publikum
interesserte seg ikke for den såkalte ”storpolitikken”. Og aller minst på å se
sammenhengen mellom storpolitikken og vår livanskuelseskamp, hele vår åndelige
situasjon. Selv mangfoldige kristne var blinde her, hvor våkne, ivrige og
skarpsindige de ellers kunne være –”. Videre sier han: ”Det var besværlige
og triste saker , tiden var så dyster at det man trengte og forlangte, var
trøst og avspenning.” Så langt foredraget ”Nå må vi våkne”.
Hvorfor sover vi? Har vi gitt opp – eller er vi ruset av velstand - eller? Den kan
fort bli tatt fra oss – og da blir det alvor. Hoseas 10 er karakteristisk for
vår situasjon i dag. Det kommer vi tilbake til.