Vitenskap: forskning eller eventyr?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.01.11

Erasmusser yngler blant oss, forskere krever respekt, men mange forstår at mye av deres viten er eventyr. Vitenskap er to slag: eksperimentell eller ikke-eksperimentell. De er preget av sine forskjellige grunnpåstander og metoder for å skaffe seg mer viten om virkeligheten.

Dr philos Olav Valen-Sendstad loddet kanskje dypest i metodene og forståelsen av virkeligheten med sin ”Virkelighet og virkelighetsforståelse”, kortversjon ”Ordet som aldri kan dø”. Han var en av Norges skarpeste teologer som bl.a. vikarierte for Arne Næss ved Universitetet i Oslo, laget førsteukastet til ”Kirkens Grunn” m.m. Få tenkere matcher han!

Cand theol T. Boman skrev sin hovedoppgave om forskjellen mellom gresk og jødisk tenkning. Gresk utvendig orientert og jødisk mot Ordet. Jødene stakk langt dypere i virkeligheten. En vesentlig årsak til at de aller fremste atomforskere var jøder.

Den danske atomforsker Niels Bohr – moren jødinne – forklarte oss komplementaritetsteorien som sa vi måtte fastholde at noe så fundamentalt som lyset både er partikler og bølger samtidig – selv om den ene metoden utelukket den andre forklaring. Så komplisert er skaperverket. Hybris passer ikke her. Veien til sannhet gjennom forskning er vanskelig.

Går man inn i cellen – en sentral del av virkeligheten - så er den ufattelig bygd og styrt av en genstreng på ca 3 fot med 30-50000 gener – et uhyre komplisert språk som formidler kunnskap tilsvarende 1 000 bøker à 500 sider med minste skrift. Denne kunnskapen styrer alt av oppbygging av kroppen og driften. Systemet kopierer hele kunnskapsbasen – oftest feilfritt – på ca 20 min. (Wilder Smith 3 x dr.) Hvor kom kunnskapen fra? Kunnskap er ikke materie og utviklet i en prebiotiske suppe – altså det rene eventyr. Det peker mot en Skaper.

En av de grå i de indre bygder, Heddalsbonden Hovet, hadde storfint besøk av filosof Monrad og Hovet spør: Kva er filosofi for noko? Det er å tenke etter det Gud har tenkt føre, svara professoren. Underfundig svarer bondevettet: Hender det då aldri de tenker annleis enn Gud tenker. Det er det mange som gjør i dag!

Sir W. Churchill kalte nazistenes inspirerte forskning for ”forkvaklet vitenskap”. Den var grusom. Vestlig forsking og kultur er noe annet. Kanskje den største blant nyere tids vitenskapsmenn, Isac Newton brukte mer tid på å studere profeten Daniel enn sin vitenskap – selvsagt fordi han tok Skriften dypt seriøst. Ikke så i dag – hvor man vet alt så meget bedre og livet kollapser rundt oss i stadig flere relasjoner og plan. Avveiene med feil grunnpåstander og metoder er legio innen forskning mot sann viten.

Slår man om seg med forskning, urban, moderne og andre floskler, tyder ordbruk mer på ønske om å manipulere folk, enn av å formidle sann og livskraftig kunnskap. De kommer aldri til SANNHETS erkjennelse, som Bibelen omtaler saken.

Åpenbaringsordet er bevist med en rekke komponenter om historiske begivenheter, natur-vitenskapelig erkjennelse, sterkt bevitnelse av Jesu død og oppstandelse, profetier som har skjedd osv. så man er ”uten unnskyldning” (Romerbrevet 1.) om man bl.a. fornekter Bibelens Skaper. Men å holde for sant er ikke en levende tro i tillit til vår Frelser. Den blir alene gitt av Den Hellige Ånd ved å lytte til å lese Ordets lov og evangelium. Men det er avgjørende at vi har sann viten og kunnskap og tillit til at Bibelen taler sant og ikke er myter og eventyr. Alt er ikke relativt.