Van(n)-styre – et rått spill med folkets eiendom?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.04.11

Aldri har vannstanden i magasinene for kraftproduksjon vært så lav siden NVE begynte sine målinger, melder media. Altså dårligere og dyrere strømforsyning til norske statsborgere – som hvis kablene til utlandet ryker – risikerer vi å bli mer eller mindre strømløse.

At det blir dårligere og dyrere strømforsyning til Ola nordmann, slo jeg fast allerede i 1996 på et større møte på Evje med kraftprodusenter m.fl. og grunneiere da de skulle lage ei ny kraftlinje fra Holene til kysten. Argumentasjonen var hele tiden at de trengte denne nye el-gaten – nå på 80 m bred og over 20 mil lang – for å sikre strømforsyningen til Sørlandet og byene der. Kystlinjen var for værutsatt, fikk vi høre.

Men da de rullet ut kartene med linjer til England, Tyskland og Holland – visste jo jeg at kraftverkene som var bygget ferdig med sin flotte infrastruktur i dalen for skattebetalernes penger - rene pengekverner – nå var omgjort til A/S-er og lagt i kapitalens farlige hender. Her skulle tjenes penger for enhver pris. Jeg spurte om dette betydde ”dårligere og dyrere” strømforsyning til nordmenn – 2 ganger – og fikk samme ulne bla bla svar.

Agder-fylkene med deler av Vestfold hadde bygd ut Brokke I og II fordi vi trengte strøm i et mørkt og kaldt land og noe til bedriftene våre – ikke for å tjene masse penger. Nå tok mammonstrellene over.

Før var magasinene styrt etter prinsippet av at man skulle ha nok vann i magasinene til 2 års tørke og 2 svært kalde år. Hva gjør man nå? Nå har man kabler til utlandet og tapper ned magasinene fordi store vannmasser der representerer mye kapital som kan selges og pengene plasseres i verdipapirer eller bank for store renteinntekter. At folket kommer i alvorlig fare, synes å spille mindre rolle i denne pengegaloppen.

Samme vanviddet ser vi – etter min mening - i pengeforbruket til Kulturbygg o.a. absolutt unødvendige ting – som resulterer i at politikerne må ha stadig mer penger og starter med å flå folk gjennom eiendomsskatt på sine før sterkt beskattede kroner satt inn i hus og hjem.

Kornsiloene rives i samme øyemed for å gi plass til kultur og andre verdifulle ting. Matsikkerhet som man har hatt i alle år etter krigen - blåser man tydeligvis en lang marsj.

Ola og Kari sliter og jobber og betaler sin skatt og sparer det overskytende til hus og hjem, klær og mat, lys og varme – de basale behov. Mens politikerne tydeligvis med andres penger lever etter prinsippet: ”fint skal det være om halve enden er bar”. Dette er vanstyre alà Bør Børson og andre oppkomlinger som ikke overlever den første og mildeste krise – for ikke å si en kraftig importkrise i en sulten verden, eller kabelbrudd i Nordsjøen! Og hva skjer da med folket?