|
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.08.11
Via internett var det nå mulig å følge UL (Ungdommens Landsmøte) og deres store konsert med kraftig ”trøkk”. Det har tydeligvis flere gjort – for jeg ser den er linket opp i Danmark og er ellers varslet videre, og det med god grunn.
Salen i Kongeparken var stappfull. De regner med ca 2000 unge. På scenen en gjeng med afrikanere fra Kenya med halsbrekkende rytmiske øvelser til en minst like hissende musikk med kraftig volum som mer eller mindre drev seg selv og andre mot hoppende og dansende ekstaselignende opptreden: måtte hoppe. Jeg håper noen av aktørene og lederne så NRK2 om kvelden 11.08.11 og så programmet hvor psykologen gransket hvordan ekstasen oppstod med sprengte overflømmende sinn av trommer, rytmer, lys og andre sanseinntrykk slik at den kritiske sans og individualiteten ble svekket og gikk under, og gruppen og sansene tok over hele styringen. S. Richie skal ha sagt: ”let the music take controll.” Etter min vurdering er det man opplevde, langt unna det Berøamenigheten – de med et ”edlere sinn” - var kjent for. (Les Apostelgjerningene 17, 11-)
Men tilbake til U.L:
For det første undres en på om Arbeidstilsynet sjekker hva som foregår på slike steder slik at de ikke overskrider volumet til Arbeidsmiljøloven på 90 desibel og ødelegger hørselen til ungdommen.
Når en både hører og ser hva dette fører til med ungdommen –
er selvsagt dette andre langt verre. Det smaker av regelrett forførelse. Det
var ikke lenge før salen ”kokte” og etter en stund strømmet ungdommen fram mot
scenen og hoppet og sprellet med armer og ben – tydelig på vei inn i musikkens
makt og rus. Kanskje verden skjønner mer av dette enn UL`s ledelse når man synger:
”La det swinge la det rock and roll – la det swinge til du mister alle
kontroll.”
Det undrer en at det ikke finnes ledelse som har satt seg skikkelig inn i
hvilken effekt de forskjellige musikksjangre har på sinnets og kroppens
fysiologi og kjemi – men bare slipper det løs på vår oppvoksende misjonsslekt.
Det fins litteratur på dette.
Enda mer undrer det en at man fra UL sprer ut over Norden den slags i en tid som denne. Man kunne kanskje forvente at ungdommen og vi fikk høre kraftig aktuell forkynnelse som sendte en på kne i nød og sorg – med rop til Gud om nåde for den enkelte av oss og folket vårt. Men det ble vel for tungt og trist – og man trenger vel heller noe oppkvikkende i en så dyster tid? Ronald Fangen var inne på det samme da han fikk lite oppslutning om foredraget ”Nasjonal- sosialismen som ny religionsdannelse.” i mellomkrigstiden. Folket kom ikke. De ville ha trøst osv. Men realitetene kom om man ville det eller ikke.
I et intervju med en smilende – Gjermund Nordhus – lederen for arrangementet - får en bare høre at dette var flott med så mye fart og futt i flokken. Maken hadde en visst ikke opplevd på tidligere UL. Man undres hva man videre skal importere for å trekke ungdommen – jeg hadde nær sagt lure ungdom under hørelsen. Det får man kanskje en anelse om når man ser hva man finner på å innby til debatt for å stå imot de forførende ideologier. Når humanetikeren Lars Gule får talerstol og tid – da må det etter min vurdering - være noe fundamentalt galt i vurderingsevnen. Mannen kaller jo og håner Gud som ”massemorder, terrorist” osv. Overfor slike folk ”rister man støvet av sine føtter.” Terrorist kan han jo være selv - utrustet med dynamitt i sekken da han for noen år siden ble tatt i Beirut (i samarbeid med DFLP). Denne mannen blir gitt talerstol på UL som om det overhode ikke følger åndskrefter med slike folk som kan ”forføre èn av disse mine minste”.
En av deltagerne blir spurt om hva han synes om konserten og svarer: ”Vi trenger ikke å leve som forfedrene våre.” Hva sier så Hebreerbrevet 13, 7: ”Gi akt på fedrene”.
Man undres hvor mye disse folkene leser Skriften og hva de tenker med. Det synes som de tenker med verdens premisser og havner da selvsagt i bortimot full tilpasning til dagens kultur – som heller påkaller sorg og nød – enn hopping og moro.
Det anbefales noen timer med et raskt studium av nettopp fedrene som
Hebreerbrevet 13 anbefaler. Kikk gjennom andaktsbøkene til Øivind Andersen,
Ludvig Hope og C. Fr. Wisløff og se hva dere finner der om virkemidler i Guds
rikes arbeid. Jeg kan garantere dere at det ligger milevidt unna det dere trekker
ungdommen inn med nå. Og Bibelen selv sier at man skal gi akt på dem, utgangen
av deres ferd og etterfølge deres tro – og gjerne fedrene før det også – de som
bygde Norge og misjonen med store ofrer som også vi som etterslekt har fått vår
del av. Litt historiekunnskap er ikke dumt for å finne ut hvor en tok feil av
veien og finne tilbake til den rette stien og kursen.