Tørke, sult
og død igjen og igjen og…
Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.08.11
I Fædrelandsvennen 26.
juli d.å. skriver de følgende om tørken og konsekvensene i Øst-Afrika: ”Verden
har sviktet i å ivareta en sikker matforsyning i verden, mener Frankrikes
landbruksminister Bruno Le Maire. Hvis vi ikke gjennomfører de nødvendige
tiltakene, kommer hungersnøden til å bli århundrets skandale, sier han og
påpeker at krisemøtet i Roma er et spørsmål om liv eller død for titusenvis av
mennesker.” Nettopp - og i hvor mange
titalls år har en del av oss påtalt dette for vårt eget land og ikke minst
Afrika.
Sivilagronom,
statsråd Trygve Haugeland fra Lyngdal bygde opp en nydelig landbruksskole i
Wondo Genet (WG) i sekstiårene og hadde store visjoner om hva som kunne gjøres
for produksjon av mat og råstoffer i landet. Han var også leder av den første
Naturressurskomiteen under statsminister Borten, for å lage en oversikt over
naturressursene til å produsere mat og råstoffer. De mente det kunne bli
”skjebnesvangert” ikke å ha oversikt over de fundamentale ressursene. Men WG
gikk tapt under revolusjonen i 1974/75 og ingen nye er reist. Selv laget jeg to
utviklingsplaner i Syd-Etiopia i 1974/75, samt et fyldig utviklingsnotat og
reiste ca. 1 mnd. sammen med Haugeland. Han skulle gi sine anbefalinger til
sponsorer i Norge. Ressursene var det nok av for å produsere enorme menger mat
m.m., men tiårene er gått uten innsats for landbruket med den langsiktighet som
kreves i denne sammenheng.
Det samme ser vi i
en rekke land – også Norge – noe vi nok snart skal få merke med svekket
bondestand, nedbygde arealer – rovdyr på heibeitene og minimalt med kornsiloer.
I midten av åttiårene snappet jeg opp – og skrev en stor artikkel om
kornlagring - den gode ideen å bygge store sentrallagre av korn tvers over
Afrika. Men heller ikke dette er gjort. Hvorfor har ikke hver eneste gard en
åker med kassawa hvor røttene kan stå som matlager i år og bladene kokes under
åpent lokk som gir et godt proteintilskudd?
Heller ikke
gjenreisning av de raserte skogene som flere og grundige rapporter skriver er
fundamentalt viktig for å gjenreise klima, nedbør etc. for å skape balanse i
økosystemet igjen som grunnlag for mat og råstoffer. Tiår på tiår er gått, og
dødstørke dukker opp – verre og verre – med ca 10 års mellomrom, helse- og
skolearbeid o.a. kan du nesten glemme når det ikke finnes mat og vann! Så er
det igjen full fart på nødhjelp – som selvsagt må gjøres – men hva sier
sentrale personer i Etiopia om slike holdninger:
Ja det kan vi lese oss til i Dagens Næringsliv 30/31.01.2010 – som i en stor artikkel forteller om ”landgrabbing” rundt om i verden – i denne sammenheng i Etiopia. Det er oljerike og andre ny-rike folk fra asiatiske og arabiske land som verden rundt jakter på produktiv jord for å fø sin egen befolkning hvor de såkalte ”kulturfolkene” har rasert Guds skaperverk slik at det ikke er bærekraft nok igjen til å fø eget folk. Den arabiske halvøy er like stor som India – hvor tidligere savannelandskap er blitt ørken. Mye det samme gjelder store deler av Afrika – særlig ørken-statene i Nord-Afrika.
De forteller nå fra Etiopia at en oljemilliardær har fått leie 1 million ha – dvs. 10 millioner da – like mye som all norsk jordbruksjord – for kr 20,- pr ha pr år i 99 år. Altså den rene spottpris. Her blir det satt på dyktige hollendere som skaper store verdier av mat og penger som i hovedsak forsvinner ut av fattige sultne land. Ny infrastruktur planlegges med flere jernbaner til sjøen og uteksport av varer etiopierne sårt kunne trenge selv. Dette sies om hjelpen:
”Essays Kebede er
investeringsdirektør i Etiopias landbruksdepartement. Han ser utlendingenes
utnyttelse av jorden som landets eneste vei til modernisering, og gir
uttrykk for en utbredt mistro til statsapparatet mot vestlige hjelpe-
organisasjoner.” Videre sier han: ”Mange i den rike verden hadde vel
foretrukket at vi fortsetter å være fattige og avhengige av velferd.”
Tiere av år og muligheter er bortkastet fordi vi ikke tok
med oss lekmannsarven og bondevettet fra Norge i stor nok tyngde til nye u-land
– situasjoner som vi selv endelig hadde kommet oss ut av. (Konf.
Barnevandringene på Ager fra 1830-1910) En skikkelig oppfølging av dette
fundamentale arbeidet kunne ha løftet millionene opp og kanskje unngått dagens
enorme katastrofer.