”Da skal de vanke om fra
hav til hav og fra nord til øst; de skal flakke omkring og søke efter Herrens
ord,
men de skal ikke finne
det.”
Det hadde hendt før at Lovboken var blitt borte i Tempelet, men ble funnet igjen til kongens store forskrekkelse og omvendelse ser det ut for.
Grundtvig ropte en gang ut over Danmark hvorfor Guds Ord var
forsvunnet fra Guds hus, og med gode grunn. I mange perioder stod prestene og
snakket om himmelrommet, stjernehæren osv. men å lære folket og nasjonen
frelsens og rednings vei, gjorde de ikke. Den kampen måtte lekfolket ta.
Men i disse og andre sammenhenger fantes likevel Herrens Ord i landet, men her sier Amos at Israelfolket er i en langt verre situasjon. Herrens Ord er borte. De finner det ikke noe sted.
De streifer fra hav til hav, fra Nord til Syd og leter etter ”Herrens Ord” ”men (kan) ikke finne det.”
Det er noe dypt tragisk over disse ordene som her skildrer deres fortvilte flakking og søken etter Herrens Ord. Det må være en dyp lengt i dem, men forgjeves - -
Man undres hva som har skjedd? Var det som da Skriften ble
gjemt i grottene i Qumran ved Dødehavet? Likevel er det lite trolig at det ikke
fantes en eller annen rull som ga seg ut for å være den Hellige Skrift, men var
den det? Var det de skriftlærdes ord – menneske-ordene – som hadde overtatt for
Guds Ord – slik som for eks Ingolf K. Osnes skriver om bibeloversettelser i en
kronikk i Dagen 15.10.11? Overskriften lyder: ”Bibelen – oversetternes ord”.
Det var det som hadde skjedd i Alexandria der Origenes hadde laget
avskrifter som lå langt unna de sanne og rette skrifter som menigheten i Tyrkia
og Bysants hadde tatt vare på.
Er det dette vi opplever igjen og igjen når teologene
samles og svir av millioner for å bringe oss ”Ordet fra Guds munn” , ”tøddel
for tøddel” som de tydeligvis ikke tror det er – og stiller seg fritt og
freidig til arbeidet med å gi folket Guds Ord – som vi ser det i dagens
”jubelkor”, mens man heller burde gråte.
Dette er jo som sagt heller ikke noe nytt. Origenes og
gnostikerne drev altså mye på samme måten i Alexandria. De laget de ”eldste og
beste” grunntekster som er fulle av feil, men teologene legger til grunn i dag.
Carl Fr. Wisløff skrev en gang i debatt med en teolog på MF om spørsmålet
hvor grensen i Skriften går mellom Guds Ord og menneskeord, og hvem som satte
den grensen!
Fortsetter dette – er det ikke lenge før vi er i den
situasjonen som Amos skildrer. Vi skal flakke rundt etter Herrens Ord – og i
kirke og bedehus blir det mindre og mindre av det – og til slutt er også
Skriften korrupt. Takk og lov for at vi enda har gamle oversettelser og King
James for de som leser engelsk. Da er Norge to øyenstener borte: Bibel og
Grunnlov.