Slaget om Stiklestad

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no  – 09.07.11

 

Predikeren skriver i kapittel 1 vers 9: ”Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.” Historien gjentar seg også i Norge. Les bl.a. hvordan det var i Norge før slaget på Stiklestad, hedenskapet var rådende – men i store linjer kan vi si at etter slaget trengte Guds Ord - sakte men sikkert – inn i folk slik at de til sist ble frelst fra det livet de levde og inn i det nye livet med Kristus. Livet før livet med Kristus var bl.a. preget av krig, blodhevn, sterk frykt for ånder som flere også var besatt av, friller og træleofring for godt Ting. Vi husker også at det ikke var sjelden en satte ut barn i skogen for å la de dø.

I dagens Norge er vi igjen langt inn i førkristen tid om vi ser rundt oss på prioriteringer i hjem og samfunn.
Det synes å være ytterligere tilbake til dette hedenskapet de ønsker seg både Nidaros-biskop Tor Singsaas og tidligere Oslo-biskop Stålsett – der de nå fronter et ønske om et multireligiøst fredssenter på Stiklestad. Antagelig blandet opp med katolisisme etc.

De ønsker det selvsagt der for symbolverdiens skyld, akkurat som et samlet Storting nå tilrettelegger for å få inn ordet ”humanisme” sammen med ”kristendom” i Grunnlovens § 2 – men der vil et samlet Storting samtidig endre hele Norges konstitusjon (mot Grunnlovens § 112, som har forbud mot å endre Grunnlovens ånd) om Gud ikke stopper det denne gangen også.
KristenRetten - som § 2 er en garantist for - nyter vi gode frukter av i Norge – en Rett forankret i Guds Ord, med et udiskutabelt menneskeverd forankret i Gud selv. Fra den Retten har dermed Ola og Kari samme genuine menneskeverd og selvsagt har også en Knut det som sitter i rullestol, ei Anna som er multihandikappet eller en Karl som ligger på aldershjem og er senil!

Humanisme kalles det som menneskene roter til for seg selv ”forankret” i avguderiet, mens kristendommen har ene og alene sin basis og verdiforankring i Kristus selv og ikke i noe menneske – for mennesket er ondt og trenger til frelse – frelse fra og av Kristus. De samme prinsipper gjelder for mennesker som arbeider ved et multireligiøst fredssenter – fred skapes kun med basis i Fredsfyrsten Jesus Kristus. Multireligiøsitet var det profetene tok et oppgjør med på bl.a. fjellet Karmel (Elias vs
folket og 400 Bàal og Astarte prester) og da på vegne av Herren. Forsøk på fredsskapende aktivitet på basis av humanismen ender i krig.
Vi skal vel ikke lengre tilbake i norsk historie en til 1940 for å se hva humanismen brakte til vårt land. Og tenker vi på en enda nærmere historie ser vi hva som skjer på våre sykehus – der drepes omkring 14 000 ufødte barn hvert år – hvorfor? – jo de har blitt stemplet ”ikke mennesker” på basis av humanismen, Guds stempel på dem er ”mer verdt en hele verden”. Ser du det humane i krigsutbruddet i 1940 eller abortene ved våre sykehus? Ser du det humane i dette lever du på en løgn servert av løgnens far, Djevelen.


Singsaas og Stålsett bør repetere sin Bibel og ta konsekvensen av at de der ganske raskt støter på følgende bud: ”Du skal ikke ha andre guder foruten meg.” (2. Mosebok 20, 3) Multireligiøsitet (økumenikk) innebærer brudd på dette budet.

Så bør de lese videre i Jeremia kapittel 18, 7-8 som viser oss hvem Herren er:

”- En gang taler jeg mot et folk og et rike, at jeg vil rykke opp og rive ned og ødelegge; men dersom det folk som jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.” Altså; tilgivelse finnes, men dommen kan også fullbyrdes.
Og alvoret i forførelsen finner
Singsaas og Stålsett beskrevet i Lukas 17,1-2. ”Han sa til sine disipler: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra! Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om hans hals, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre en av disse små.” Dette er en grufull og samtidig alvorlig tanke som vi ikke ønsker for noen. Med ”ve det menneske” menes fortapt er det menneske.

 

Så kan hver enkelt avslutte lesningen om denne multireligiøsiteten i stykket under fra: LYS nr 4 - 2010

 

Trondheim med katolsk erkebiskop?

Vi har lenge holdt øye med utviklingen omkring Nidarosdomen—og signaler som gir beskjed om at sterke krefter vil vende tilbake til MODERkirken: altså ROMerkirken.

 

Da protestantismen tok over i Danmark-Norge i 1537, ble erkebiskopen jaget av landet og seilte ut Trondheimsfjorden med to full-lastede skip med sølv og gull. Det ene gikk ned i fjorden. Tidligere var det den katolske kirke som mobiliserte den store bondehæren mot Hellig Olav - som de skryter på seg var døpt i Rouen, men som Snorre skriver var døpt i Norge med Olav Tryggvason som fadder. Kristningskongene i Norge bekjempet stort sett Rom og paven.

1. Man har sett en stadig økumenisk aktivitet der oppe - samling fra en rekke av verdens kirkesamfunn.

2. Man har merket seg en stadig utbygging av pilgrimsleder —akkurat som det skulle hjelpe noe på det kraftige læreavvik og frafallet fra Ordet.

3. Nylig var det stor strid om den 12. biskop — som Den norske kirke ville ha til Oslo — men som politikerne plasserte i Trondheim ut fra historie og tradisjon.

4. Nå jobbes det for å innby paven til Stiklestad og Olavspelet!

5. Grunnlovens basisparagraf av ”evangelisk-luthersk” arbeider man intenst for å fjerne, og da er veien åpen for Rom o.m.a.

6. Rettferdiggjørelseslæren er harmonisert mellom DNK og ROM!

7. Mange flere signal kunne listes, men la det være med det - men konklusjonen til Olav Valen-Sendstad skal vi ta med oss:

Om vår basis sviktes, sier han, vil sosialismen fra Moskva overta staten og dens apparat —og

Den norske kirke vil inntas av Rom —”hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende blant oss.” Slik er ståa!

Be fram ORDETS sanne forkynnere som blir hørt i folket!