Sannhet, demokrati, åpenhet og sivilisert samfunn?

Sannhet, demokrati, åpenhet og sivilisert samfunn?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.08.11

De tomme ord svirrer rundt ørene våre dagen lang, udefinerte og med liten forankring til SANNHETEN, mer i manipulerende modus.

Hva er demokrati, ja, folkestyre – for folket kan vel heller ikke styre i løse lufta, eller ved flertallsdiktatur? Det må ha en RETTSKILDE som makten brukes etter. Hva er den? Hvor kommer den fra? En interessant opplysning i den sammenheng er at den siste av menighetene i Johannes Åpenbaring - hvor Jesus var sendt utenfor – het Laodikea - som betyr folkestyre!

Det skal være ”åpenhet” heter det – igjen ja – men hva slags åpenhet? Mange av oss har opplevd at selv om vi hevder de gamle tanker fra Bibel og Grunnlov og Norges gjenreisning – så er de fleste media stengt. Særlig Oslomedia og NRK. Er dette åpenhet eller menings-diktatur? Og skulle vi lykkes å praktisere ytringsfriheten så godt at folket får tak i det og begynner å lytte – da begynner en veritabel slakt hvor gjensvar er ganske begrenset og redigert. Er det åpenhet?

Det sies at det er ”debatt” og ikke våpen og makt som skal skape vårt sam-funn. Vel og bra. Men når det hever seg kritiske røster mot fosterdrapet, mot nye ekteskapslov, homofili osv. osv. – altså hele den kultur-revolusjonen radikalismen påtvinger og manipulerer på det norske folk – stikk i strid med vårt gamle velprøvde lovverk, da hagler skjellsordene og angrepene – langt ut over det en kan kalle sivilisert debatt.
En del av oss har ved egen erfaring opplevd hva Lektorlag og Lærerlag samt det meste av media kunne få seg til å gjøre mot formannen og nestformannen i Evje og Hornnes skolestyre da vi ville ha vekk bladet STERN fra barna våre – det som var redigert av en konform nazist Henry Nannen – og fra denne plattform skapte verdens største mediaskandale ved offentliggjøring av Hitlers falske dagbøker. Og på toppen av det hele anklaget radissene oss for ”brunskimret” i en stor artikkel i Fædrelandsvennen. Er dette debatt? Langt ifra – det er forsøk på stigmatisering – og avvisning - metoder som er velkjent også i dag når vårt gamle velkjente og gode Norge kjøres mot avgrunnen med avguderi, - ismer og ideologier som er Bibel og Grunnlov fjernt – men vel kjent for den som gidder å lese.

For en tid tilbake henvendte Høybråten seg til Stoltenberg og var glad for at man skulle debattere religioner i det offentlige rom. Vel, tenkte jeg. Hva blir det? Hva ville Bibelen si med Jesus og Paulus og Peter som talsmenn? Det var fort å finne ut av: ”Jeg er veien, sannheten og livet,-”, det finnes intet annet navn under himmelen ved hvem vi kan bli frelst osv. Og med noen velvalgte ord ble det lagt ut på AKF – Info, senere på Kommentar-Avisa. Etter kort tid smalt det fra en høytstående radiss. Siden både AKF Info og Kommentar-Avisa er åpent organ – og reaksjoner til redaksjonen ikke uten videre er lukket – kunne en godt opplyse om navnet, men la nå det være i denne omgang. Og han smelte til med null argumenter, men omtrent slik at ”det er ikke rart det blir krig i verden med slik enøyd fanatisme” osv. osv. Det kan man kalle åpen og argumenterende debatt!

Jeg gadd selvsagt ikke svare han på det nivået, men sendte han et par lange mailer av historisk åndelig art – som burde være midt inn i det fagfelt han kjempet for, men som han tydeligvis ikke hadde kunnskaper om. Purret han etter noen uker, men fremdeles helt taust! Hvordan får man et åpent – debatterende, folkestyrt samfunn av slikt?

Og klipparkivet fra 1981-85 fra STERN-arkivet (se også Bok om Stern saken) inneholder karikaturer, skjellsord fra venstresida, som sier atskillig mer om skribentene enn om de som ble angrepet. Som overfor nevnt – ble det en trist sorti for utdanningseliten og media her i landet på den saken – når det viste seg at det var de som heiet fram representanter for den totalitære nasjonal-sosialismen i Tyskland. Ismer av samme onde rot som ego-ismen – men bare utvidet sosialt og nasjonalt. NRK`s Olav Gran-Olsson sendte meg en dr. avhandling om STERN som dokumenterte elendigheten til fulle. Han var også et godt vitne i saken raddissene reiste mot form- og nestformannen som i følge folkestyret skal representere foreldreretten og folkestyret i skolestyret som disse kreftene etter mitt syn prøvde å overkjøre, men han ble skarpt avbrutt av rettens administrator – hvilket flere av oss mener å huske den dag i dag.

Så var det SANNHETEN da? Skal vi si at sannheten er der makten er – eller at folkets rop får overhånd – og retten vasker sine hender og lar den manipulerte folkevilje gå sin gang. Hva slags stat blir det? Hva med at ”sannheten skal frigjøre dere”? Kan de ti bud være greie rettsregler og Herrens velprøvde skaperordning for mann og kvinne og barna – og for den del nasjonalstaten – uten isme tilføyet? Eller vil man ha et nytt Babel som vår første utenriksminister – Jørgen Løvland - i en stor tale i 1906 tok på fullt alvor. Ikke tror jeg at gutta i dag er så mye klokere og kunnskapsrike i bredde og dybde.

Da forfallet pågikk for fullt i Israel under profeten Samuels tid – ville de være som alle andre og ville ha seg en konge – noe de ikke skulle ha - fordi Herren var deres konge og styrte godt gjennom profetens munn. Men oppøret gikk sin gang – for Herren presser ingen. Han ga profeten beskjed om å advare dem om at det ville gå galt, men la de få en konge for opprøret er rettet ikke mot profeten men mot Meg, sa Herren. Og det gikk som Herren sa. Det var vel også noe å tenke på i disse tider med et vilt opprør mot de helt fundamentale sannheter i tilværelsen.

Tenk om man kunne drøfte dette med argumenter og historiske kunnskaper så SANNHETEN kunne stå fast på Tinget. Men det blir vanskelig når endatil statsministeren står fram i sin nyttårstale og demonstrer kunnskapsløshet om Norges historie og hva som bygde oss i nær fortid. Han forkynte for hele landet at Norge rundt 1900 var lut fattig, noe som selvsagt var det rene tøv – men passet inn i hans kram, fordi Ap fikk inn sine første 5 representanter på Stortinget i 1903. For øvrig fikk han så ”hatten passet” fra flere historikere om den uttalelsen. Men hjalp det noen? Vil han og hans folk nå være med å løfte ordene ”åpenhet, demokrati, sivilisert debatt inn på SANNHETS grunn med argumenter og historiske fakta. Eller skal radikalismen fortsatt vasse rundt i uklarhetenes og halvsannhetenes hengemyr?