Oslo-”eliten” og et nytt Feudal-Norge?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 26.08.11

”Tette familiebånd hos makta: - Politisk forfall, sier professor” i et storoppslag i Vårt Land. Det er sant: Demokratiet råtner på rot!

I september 1992 fikk vi ny Kommunelov her i landet (ikrafttredelse fra 1.1.93) og la bak oss delingen av makten mellom folket og embetsverket. Da uttalte tidligere medlem av KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og stortingsmann Torstein Slungård (V) at den forvekslet ”mer lokalt selvstyre – med ødelagt lokalt folkestyre”. Den aldrende venstremann kunne nok sin historie tilbake til det store Venstre og bøndene som skapte Norges demokrati.
En tilsvarende avvikling av folkestyret har vi på fylkesplan og fylkesmennenes nærmest suverene makt uten korrigering av folkestyret på fylkesplan. Endog Fylkeslandbruksstyret er nedlagt. På kommunenivå er det meste av de folkevalgte utvalg borte – og vi sitter igjen med noen få hovedutvalg med noen politikere som går igjen i de fleste sammenhenger – og alle tjenestemenn skriver sine innstillinger etter fullmakt fra rådmannen. Slungård har rett – folkestyret forvitrer – og hva kommer i stedet. Selvsagt det gamle feudalstyret – få mannsveldet først – om ikke diktatorveldet i første omgang, men ideologien og viljen er der. Bort fra Bibel og Grunnlov til ideologiene og ismenes dominans. Hva er egentlig –ismer? Jo, en direkte avlegger av ego-ismen bare utvidet til sosiale grupper eller nasjon eller andre konstellasjoner, ikke ”Alt for Norge”!

De som fikk oss ut av det undertrykkende embets- og prestestyret fra sytten-attenhundretallet var H. N. Hauge og hans folk som skapte en rekke sterke familier og bedrifter. Hauge la det åndelige fundamentet og menneskesynet som måtte til i folket og Grunnloven – for at Ole Gabriel Ueland kunne ta spenntak i Bibel og Grunnlov – Norges to øyenstener - og skape Formannskapsloven av 1837 som i fred flyttet makten fra embets- og prestemakt til folket i frie valg for kommunestyrer og formannskap.

Respekten for enkeltmenneske og det rett til medvirkning tok man vel var på og utviklet på basis av Grunnloven i det nittende århundre, men så kom sosialistene inn delvis med Sverdrup og korrumperte maktfordelingstanken som må til fordi mennesket er ondt.

Så fortsatte utviklingen sin skjeve gang til vi på nytt har utviklet et undertrykkende feudalsystem - bl.a. det som franskmennene kvittet seg med i den franske revolusjon ad blodig vei i 1789. Engelskmennene valgte en annen vei på basis av sin kristne bibelske arv fra 1600 tallet.

Men nå får Norge altså beskjed fra et forskningsarbeide om at feudalsamfunnet er på vei inn igjen, godt hjulpet av en makthungrig, manipulerende og overfladisk mediaverden.

Hva sier så rapporten konkret videre?

”Det rødgrønne sersjantkorpset har politisk makt i genene, får barn med hverandre og drar på seiltur sammen”. ”Rundt 25 % av statssekretærene og rådgiverne i regjeringen har partnere i tilsvarende maktposisjoner i politikk og embedsverk. Svært mange av dem kommer fra familier med lange politiske tradisjoner. I tillegg til dette er det en klar ”Oslodominans” og en kunne gjerne tilføye redsel for å gi posisjoner til ”det mørke fastland”: De som bygde landet, kunne jo komme igjen”.

”Jo, Saglie, partiforsker ved Institutt for Samfunnsforskning, mener andelen politiske verv som går i arv er økende.” han påpeker at den naturlige folkevalgte veien inn i samfunnsstyringen svekkes – mens den familiære veien benyttes i økende grad, noe som særlig gjelder regjeringsapparatet.

I tillegg kommer også ”nettverkseffekten” – som gjør tenkning og vedtak enda mer monoton.

Vi må heller ikke glemme ”døråpnereffekten”: Det er godt å ha noen med kjennskap og vennskap som kan legge inn et godt ord i de rette sammenhenger så man kan komme seg inn fra sidelinjene og til makten som styrer over andre. ”Vi har makten og vi skal bruke den” sa Einar Gerhardsen – og han mente det. Så koblet han ut kristne rettskilder og tenkning – som han henviste til privatlivet – og kristenfolket i stor grad svelte det – på tross av at Grunnloven klart og tydelig sa at Norges rettskilde var ”evangelisk-luthersk” (§ 2) altså Skriftens Ord om rett og galt fra budene, til samlivet, nasjonalstaten osv.

Og siden man ikke greide å erobre den norske folkesjel og føre den på avveier bare gjennom marxismens fordeling av de materielle verdier – reiste Frankfurterskolen, kommunisten Gramsci m.m. flere, en 68-tter generasjon som ville forandre folkets tanke - og sjelsliv. Så satte man i gang med å ta kristenkunnskapen fra oss i skole og media – samt liberalisere og lovliggjøre det onde menneskes lystpotensiale til kaoset oppstår. Gjennom krise og krisemaksimering kommer så ropet på stadig større maktkonsentrasjon, og da er ”eliten” mer enn villig til og tre støttende til med å hogge ned restene av vår gamle arv og folkestyre – og tre fram i egen maktfullkommenhet: Meg alene vite!!
Så er folkestyret og fårenes styre tapt i begge regimenter – og vi er tilbake til det de gamle kristenhøvdinger – fedrene våre (Hebreerbrevet 13) - kvittet seg med i det nittende århundre gjennom mye kamp og lidelse fra Hans Nielsen Hauge – til O. G. Ueland til Jørgen Løvland med deres ståsted i Bibel og Grunnlov: Norskdom og kristendom!