Ord og analyser – hva med handling?
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.04.11
Siden evolusjonslæren fikk makt og Gud ble trengt ut av sinnene hos den oppvoksende og utdannede slekt – ble Bibelens autoritet og troens fundament sterkt rokket, sier både Oskar Handeland og historikeren Koth. Mennesket ble omdefinert fra Guds billede til et dyrisk vesen, og utviklingen fulgte logisk og klart etter slik vi ser det i dag. Det er menneskesynet som ligger i basis for all utforming av livet. Kristenfolket lot det stort sett skje uten organisert og vel gjennomtenkt motstand. Man tiet og tålte, og i verste fall tilpasset man seg de tankebygninger som skulle vært revet ned, og utviklingen sporet stadig mer av fra livets vei. På denne basis fikk så sosialismen tak i 1903 med 5 mann på Stortinget – og siden har de kreftene drevet en systematisk forvirringens kamp mot kristendommen i menighet og samfunn. De skaffet seg politisk- og institusjonell makt over påvirkning og ressurser og bruker det helt hensynsløst – selv om de taler høyt om liberalitet og toleranse.
Når maktfullkommenheten er på plass i ”den rød-grønne”, gjør de som de vil i sine stormangrep på kristendomsfaget, kristenfolkets institusjoner og hele vår kristne frihetsarv i lovgivning, osv. osv. Innbiller man seg at dette kommer til å gå godt for Norge som nasjon og misjonsnasjon – er man meget naiv.
Hvorfor tok man ikke og tar man ikke kampen i praksis? Hvorfor setter man ikke ned grupper av tenkende kristne menn som gjør mer enn bare analyserer situasjonen, skriver og taler imot ondet i sammenheng og helhet – ned på basis i skarp – isme og ideologikritikk sett i Bibelens lys? Noe er gjort, men langt fra nok når en tenker på hva kristenfolket har av stormøter, institusjoner etc. etc. Det burde vært talt høyt og klart og skarpt – uansett om man trodde det nyttet eller ikke. Det er dog bare SANNHETEN som kan frigjøre oss som enkeltindivid og folk. Slik var ikke kristenhøvdingene før. De stilte opp i begge regimenter og kjempet inntil seieren var sikret – fordi de visste hva som var rett og sant – og i tillegg var de klar over at det som ventet bak sviket, var langt verre enn kampen.
Så ble vår sanne og gode rettskilde tettet igjen – og
grove folkesynder omgjort til landets lover som alle etter hvert skal tvinges
til å innrette seg etter. Fosterdrapet av Gudsbildene er en ond start, men
bakenfor der ligger likhetstanken – og innsettelsen av Bjerkås av biskop
Schjeldrup i Hamar 1961 – fulgt opp senere med masse kvinnelig forkynnelse – et
klart skaperopprør mot Gud som Skaper ikke av likhet, men ulikhet og mangfold.
Dette spredde seg videre i mange retninger og omformet samfunnet til det
ulevelige – en fortsettelse av dødens vei til det totalt ufruktbare homofile
liv?
Vi som kristenfolk har laget underskriftskampanjer, talt i mot utviklingen med mer eller mindre kraft, men oftest hadde man liten kraft til å gå ned til roten av skaden i sine analyser og taler. En virkelig radikaler går til radix. (rot) Hvor var roten som måtte rives i ideologier, ismer og ikke minst falsk bibelsk lære.
Og her er vårt hovedproblem som for mange år siden ble formulert av Olav Valen-Sendstad:
Vår store nød som kristenfolk er det Olav Valen-Sendstad skriver slik om på s. 28 i heftet ”MOSKVA ROM Fjorten epistler om verdenspolitikken og det 20de århundres motrevolusjon.” Det var kronikker trykt i Dagen og senere utgitt på Lunde forlag i 1952.
Her skriver han om Norges fremtid: ”Med den ateistiske – materialistiske kommunisme og sosialisme kryper den byråkratiske allmaktstanke og diktaturtendens inn i våre folk, og på bakgrunn av den ”modernistiske” teologis fornektelser av grunnleggende kristelige sannheter, kryper den romerske kirketanke, det romerske kirkebegrep inn i de protestantiske kirker - hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende”.
Her kan vi godt tenke på Bibelens tale om huset som var renset for en ond ånd og ble stående tomt. Da kom ånden tilbake med 7 onde ånder og det ble langt verre i ”Det norske hus”.
Men
”la det merkast i meir enn i ord” synger Ivar Aasen:
Møt ikke opp – gå ut av henne - ”kirken” (J. Åp 18) - la benkeradene stå tomme i møte med vranglærende menn og selvsagt kvinneprester. Heldigvis ser en det skjer mer og mer.
Gi ikke penger – og be dem imot – så visner de raskt ned. Uten folk og penger – som er deres maktbase taper de kampen mot det sanne kristenfolk som har helt andre ressurskilder fra Guds rike. Og så kjemper vi for Bibel og Grunnlov at det skal holdes oppe i vårt folk:
Noen eks.:
Fosterdrapet bør man minne folket om, igjen og igjen at det er det ”store mord” og fører nasjonen under dom. Men både leger, helsepersonell av alle slag og folket bør holde seg langt unna å få uskyldig blod på fingrene både i praksis og i administrasjon.
Barna må skjermes og få sann og rett kristendomsundervisning, enten i hjemmeundervisning eller i kristne friskoler.
Ekteskapene – et bilde på Kristus og menigheten – som
er omgjort til en dypt u-gudelig lov i ”Ny ekteskapslov” - blank løgn altså –
må saboteres klart og sterkt av kristenfolket, ved at man følger anbefalingene
til AKF`s styre: Vies i en menighet uten statlig vigslingsrett – og det
juridiske ordnes på basis av gammel ekteskapslov underskrevet av brudeparet med
vitner og tinglyst som enhver annen viktig avtale.
Hva med media som hamrer løs på fiendens propagandaapparat og fremholder sannheten i solide velunderbygd konfrontasjon i alle relasjoner og begge regimenter? Ta det nå mens vi har noenlunde frie hender. Dagen kan komme da det er for sent. C.Fr. Wisløff sa en gan: ”nå er det livsfarlig å være redd.” Min svigerfar, Arne Ljønes var sammen med i et team i Grensen 19 i radiomonopolets tid i Norge og brøt det ved å sende kristendommen fra utlandet og NOREA inn i det norske folk. De gamle misjonærer lot seg ikke stoppe!
Om satan overtar makten i Guds ”verdslige regiment” og
bruker sverdets makt på basis av en ond rettskilde og dødelige u-lover – skal
vi ikke lyde dem! Vi skal lyde Gud mer enn mennesker! Det er ingen grunn til å
frykte dem – for snart blåser Gud dem bort.
Slik burde kristne tenkegrupper utrede alternativer for et fortvilet kristenfolk som gjerne vil ta vare på seg selv og sine barn – og budskapet burde generalsekretærer bringe ut i skrift og tale om de vil oppfattes som sanne hyrder av Gud og folket når de ser ”ulvene” angripe fårene. Det forventer vi. Ellers så fortsetter vi å be med oss over 2. Krønikerne 20!!