Ny Bibel fra Bibelselskapet - 2011.

Ny Bibel fra Bibelselskapet - 2011:


Av Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 24.10.11

En oversettelse av Bibelen – som nå er aktuell igjen - må aldri glemme helhet og sammenheng. Bibelen er Guds åpenbaring bokstavelig inspirert fra Gud til sine utvalgte tjenere. Den bærer budskapet om Guds vilje, frelsesvei for den enkelte, mann og kvinne i ”det første riket” (ekteskapet) og som RETTSKILDE for de nasjonale riker. En av Norges store fedre og nasjonsbyggere: Ole Gabriel Ueland sa at Bibel og grunnlov var vårt folks to øyenstener. Og selve basis for alt dette, Norges og Vestens sivilisasjon er BIBELEN rett oversatt!

Intet skrift har hatt større betydning for enkeltmenneske, menighet og samfunn enn Skriften – og den alene. Derfor repeterer vi denne uttalelsen fra AKF publisert i 1986. AKFs uttalelse til bibeloversettelsen av 1978 er fremdeles topp aktuell. Men vi kommer tilbake til den oversettelsen som Bibelselskapet nå lanserer. For så langt vi kan se, har de igjen brutt flere av de prinsipper AKF-styret her understreket måtte bli tatt på alvor om man skal utgi en sann bibeloversettelse. Man havner fort i det Luther omtalte slik:
«Mennesket betraktes som et naturlig vesen som må forlate seg på sin forstand og sin mening. Man bestreber seg på en vitenskapelig sikret oppfatning av tilværet og håper dermed å overvinne den mytologiske tenkning og troen.
Vitenskapen strever mot forutsetningsløshetens ideal.
Denne holdning fornekter Den Hellige Ånds inngripen og hjelp til å fastholde åpenbaringsordet sant og ekte.» Walther og Goewernich.
«Av denne teksten er det tydelig å få øye på at oversettelsen ikke bare har utøvet translatørens embete, men tillike også fortolkerens.
Men det er den største feil oversetteren kan begå.
For han inngyter jo da i andre sin forståelse, som innholdsmessig ikke ligger i den av ham oversatte tekst.» (Oversatt fra M.L. Utvalgte Verk, 3. opplag -67 Mùnchenutgaven, Romerbrevets forelesninger s. 216.)

Bibeltroskap og Bibeloversettelser

Uttale fra Akademi for Kristen Folkeopplysning. (1986)

Kristenmennesket og Guds menighet på jord er fundamentalt avhengig av Gud og slik han har åpenbart seg i sitt Ord.

Tar vi vare på Ordet og lar det være vår faste borg, vet Han oss selv og verge som enkeltmenneske, menighet og nasjon.

Vi vil bli tatt vare på og brukt av Gud til å fullføre hans nåderike på jord. Det er dette som er årsaken til at Gud gir nasjonene grenser og tider. Norge har i så måte fått en lang og god nådetid.

Etter et dypt mørke, på alle måter, over vårt land, sendte Gud lys til oss ved både lege og lærde menn som i ydmykhet og troskap ga oss Herrens åpenbarte Ord i oversettelser og forkynnelse. Vi nevner navn som Pontoppidan, Hans Nielsen Hauge, Caspari og G. Johnson.

I bølge etter bølge brøt vekkelsen inn over landet vårt som en mektig vårløsning og fikk store konsekvenser i begge regimenter.
Det ble skapt frihet og fred fra det indre hjerteliv og helt frem til vi ble fri i fred i 1905.
Dette årstall sammen med 1814 er høydepunkter i vår historie.
Bibelen og Grunnloven er nordmannens øyenstener. (O.G.Ueland)
Alt skyldtes Herren og Hans Ord som ga oss sann opplysning. Nordens folk som tidligere lå i kriger med hverandre – ble nå ”Det fredlige hjørne av Europa.


Men «når Gud bygger sitt tempel, bygger Satan sin synagoge like ved» heter et gammelt ordtak. Slik også i Norge.

I mektige kastevinder brøt ny-hedenskapet mot den gamle klippegrunn som fedrene hadde bygget. Dette skjedde både i menighet, kulturliv og statsstyrelse. Men de primære og farligste angrep kom mot ORDET som først må rokkes i menneskenes sinn, før resten kunne komme på gli.

Liberale teologer spurte: «Har Gud virkelig sagt»?
De ble møtt av Herrens stridsmenn som bl.a. biskop Heuch i 1902 da han skrev «Mot strømmen». Det var et sviende oppgjør med liberal teologi lenge før de aller fleste ante faren.
Mye ble rokket i disse tider, men Ordet ble uforandret.
Dette skyldtes ikke minst at bibeltro vekkelsesfolk som Caspari og Johnson hadde ansvaret for å oversette Bibelen.

En ny bølge kom i 1920-30-åra med en voldsom kraft anført av Schjelderup-brødrene m.fl.
Angrepet spredte seg fort til stats- og kulturliv.
Mangt kom på gli fram mot 1940 da Hope i maidagene slo fast: «Ogso me er komne under domen, og me må sikkert rekna med at straffa vert både tung og lang.»

Det ble ikke en dom til undergang, men til lutring.
Tross alt hadde Herren sitt folk i Norge med sine høvdinger som kjempet for Ordet.
Og igjen kunne vi stå frem i fred og fikk vokse til en av verdens store misjonsnasjoner.

Men så kommer en ny, større og mektigere brottsjø av nyhedenskap inn over vårt land og våre menigheter.
En rekke liberale teologer står frem både i utlandet og her hjemme.
Vi nevner Bultmann, Kàsemann, Leivestad, Jervell, brødrene Lønning, Hognestad m.fl.
Denne gangen bryter det dypt inn i våre kristne menigheter ja, også inn i utdanningsinstitusjoner som M.F.
Til slutt når det også inn i selve Bibelen og oversettelsesarbeidet.

På M.F. har det vært en glidning mot et liberalt bibelsyn, og Universitetet er helt ødelagt av liberal teologi.
Til sammen kunne de ikke makte å gi oss en ny bibeltro oversettelse av Den Hellige Skrift.
De trodde ganske enkelt ikke alt som var skrevet, de fryktet ikke for å trekke noe fra eller legge noe til og trodde langt fra at alt var skrevet oss til lærdom.
Derfor var det de ga oss, ikke en oversettelse, men deres vantro kommentar til Bibelen.
Annet kunne vi heller ikke vente oss når vår tids mest liberale teolog Jervell, var med på å lage 1978-utgaven av Bibelen.
Når teologene ser Bibelen gjennom profan-vitenskapelige briller, fornekter en Skriftens guddommelighet.

En kjenner av Luther sier:
«Mennesket betraktes som et naturlig vesen som må forlate seg på sin forstand og sin mening.
Man bestreber seg på en vitenskapelig sikret oppfatning av tilværet og håper dermed å overvinne den mytologiske tenkning og troen.
Vitenskapen strever mot forutsetningsløshetens ideal.
Denne holdning fornekter Den Hellige Ånds inngripen og hjelp til å fastholde åpenbaringsordet sant og ekte.» Walther og Goewernich.

Det er derfor med sorg vi må konstatere at:
- folk som vi bekjemper teologisk på det sterkeste i alle andre sammenhenger, har fått delta i oversettelsesarbeidet av Guds Ord.
- det bibelske språk er blitt så lavt og platt at våre fremste stilister har nektet å delta i oversettelsesarbeidet. Bibelspråket må reflektere noe av den høytid som kjennetegner det hellige.
- det er en ny oversettelsesmetode som man kaller ideomatisk. Den har i dette tilfellet gitt en kommentar og ikke en oversettelse.
Den liberale holdningen har også vært med å svekke Bibelens innhold.
Man sier på liberalt hold at alle generasjoner har godtatt nye oversettelser av Bibelen.
Men poenget i dagens debatt er at man tidligere alltid bøyde seg for kildenes absolutte guddommelighet og autoritet.

I oversettelsen av 1978 har man for første gang forlatt denne oversettelsestradisjon.
Nå tillater man seg å være friere overfor kildene for å få frem den ønskede språkdrakt og sine egne meninger.

Om den slags oversettelse sier Luther:
«Av denne teksten er det tydelig å få øye på at oversettelsen ikke bare har utøvet translatørens embete, men tillike også fortolkerens.
Men det er den største feil oversetteren kan begå.
For han inngyter jo da i andre sin forståelse, som innholdsmessig ikke ligger i den av ham oversatte tekst.»
(Oversatt fra M.L. Utvalgte Verk, 3. opplag -67 Mùnchenutgaven, Romerbrevets forelesninger s. 216.)

- Sentrale bibelske begreper som nådestol, kjød, rettferdiggjørelse etc. er blitt forandret. Dette gjør at en meget vanskelig kan lese gamle verdifulle oppbyggelsesbøker og få tak i det bibelske innhold.

- En rekke begreper er ikke brukt konsekvent igjennom hele bibelteksten. Derfor kan en ikke med letthet finne fram til de steder i Bibelen som omtaler samme sak.

- Begreper som tidligere skilte mellom kjønnene som for eks. profet og profetinne, har måttet vike for bare profet også om kvinner.
Moderne ideologisk stoff er ikke blitt revet ned, men har tvert imot fått inngang i selve bibelteksten!
Vi ser det samme er gjort i salmen: «Vår Gud han er så fast en borg». Den er lemlestet.

- Profetiene har på en rekke steder blitt forandret slik at de ikke lenger er ord Gud taler om fremtiden.
Profetiene er gitt oss som lys på et mørkt sted, som vi skal skjønne når det skjer. Da skal det være oss til formaning, oppbyggelse og trøst.
Slik har mye av profetiene ingen mulighet til å fungere som de nå er oversatt i 1978-oversettelsen.
Det er spesielt alvorlig at LYSET blir mørke i en mørk tid, endetiden, hvor dette Ord skal få oss til å våke og løfte hodene våre mot himmelen, fordi vi forstår at vår forløsning stunder til.

- Herrens egen bønn er gitt en form som setter mennesket i sentrum i stedet for Gud og Hans nådige handling med oss.

- Vi vil slutte oss til det synspunkt som sier at den nye oversettelsen står for et helt annet bibelsyn enn det som ligger til grunn for bibeloversettelsen av 1930.

Vi understreker at det finnes en rekke former for liberal teologi som en også fra konservativt hold har tatt alt for lett på i lengre tid.
En har endatil inngått samarbeid med liberale teologer i det nye bibelverket som er under utarbeidelse.
Dette kan forklare - om ikke unnskylde - at en ikke har sett de farlige forandringer som har foregått i oversettelsen av Bibelen.
Vi peker særlig på det som har skjedd med stoffet i Ordet som dekker troens første artikkel: Gud som skaper, livets opprettholder, historiens Herre og endelige dommer.
Fordi en i liten utstrekning tror dette, er en heller ikke i stand til å se at Skriften er blitt forandret.

Skriften taler om at Gud skapte og det ble slik Hans Ord talte.
I stedet for å tro det slik det står skrevet, tror en tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud som skaper.
Mange teologer mener dette ikke er så farlig, her må det være frihet, hevdes det.
Faktum er at det anfekter troen på Gud som skaper, historiens Herre og dommer.
Blir det rokket ved Hans autoritet er det ikke lenge før «Gud er død» og alle andre autoriteter faller.
Dernest er det ikke behov for å finne fram til en nådig Gud i Jesus Kristus, når Han er avsatt som autoritet og profetenes Herre og garantist.
Han som talte og det skjedde, som ga løfter og holdt ord selv om de ikke oppfylles før i dag og i fremtiden.

Vi hevder at det ikke bare er angrepet på jomfrufødselen og den tomme grav som anfekter vår tro, vårt liv og vår salighet.
Angrep innenfor troens første artikkel kan være farlig, ja, på en måte farligere fordi det så ofte blir bagatellisert og formidlet inn i kristenfolket.
I dag er vi vitne til at Guds autoritet er rokket så dypt i vårt land, at man ikke bare har ødelagt forankringen for menneskeverdet, det enkelte individ og reglene for det menneskelige liv og samliv og behandlingen av skaperverket forøvrig, dette som vi skulle forvalte og leve av, men vi opplever altså at man gir oss noe som en kaller Guds Ord og som ikke er det.

Til slutt vil vi uttale til kristne i alle leirer, som ikke så, kanskje heller ikke har sett klart hvor galt det var fatt:
Legg bibeloversettelsen av 1978 med div. rettede utgaver til side for din egen del, og kjemp for at den skal fjernes fra de sammenhenger du arbeider i.
Landet må renses for denne oversettelsen. Dette er ikke en sak hvor det ene er like godt som det annet.

April 1986
For Akademi for Kristen Folkeopplysning
Ernst Orstad (form),
Asbjørn Stoveland (n. form.) og
Jørgen Høgetveit (sek.)


P.s.: AKF har et rikholdig klipparkiv på stoff om bibeloversettelsen. Den som ønsker noe av dette kan vende seg til AKF, Pb. 196, 4734 Evje og få tilsendt kopiene for kr. 100,- pluss frakt.