Norsk Landbruksrådgiving (NLR) med
trøkk på alle plan!
Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 10.01.11
Med
bakgrunn i lederen i "Rådgivernytt nr. 1 - 2011" (der lederen i tid
ser tilbake og fremover og gir viktige signaler) og en berammet NLR samling
17.
januar 2011 der tema er: "Samling om kvalitetsrådgiving", med et av
tre underpunkter som følger:
"Vi trenger rådgivingsenheter som drives profesjonelt og leverer et
kvalitetsprodukt som bonden ikke kan unnvære."
- gjør en seg noen betraktninger og gir noen oppfordringer til Norges
største rådgivingsenhet med 26 000 medlemmer over hele landet.
Lederens
innhold er nok godt ment og inneholder en del bra saker for eksempel informasjon
om maskinteknisk rådgiving og informasjon om den gode ordningen med fagkoordiatorer,
men hvor er det blitt av konkret informasjon om bonden som sentral aktør,
matprodusent med lange solide tradisjoner som vi som nasjon er helt avhengige
av?
Et
minimum på fem linjer om et akutt behov for økt grøfte- og nydyrkningsaktivitet
burde vært med og kanskje en advarsel mot jordpakking, men med en viss
forståelse at slik kan skje mht det press storsamfunnet legger på produsent,
med krav til kun 10 % av inntekt brukt på mat og prosenten skal visstnok
nedover…hvilket ikke er forankret verken i verdenssituasjonen på mat eller
biologien! Når maten blir billig, øker produktivitetspresset som også går
utover moder jord. I tillegg burde en nevnt den dramatiske internasjonale
situasjonen på korn statusen (som ved mangel da vil være prisdrivende på de
fleste andre varer og innsatsfaktorer) på lager og internasjonal produksjonsvanskeligheter/proteksjonisme.
Dette er en viktig del av rammen om matvareproduksjonen og produsentene i dag!
Norsk selvforsyning er kun 35-40 % - dvs istedenfor 2 skiver til lunsj blir det
0,8 skiver (med samme tykkelse!). Flere
og flere har dette på agendaen i samfunnet rundt oss og da bør NLR også
selvsagt ha det helt øverst på sin prioriteringsliste, fordi det styrker
bøndene og organisasjonen som eies av bøndene og tydeliggjør at NLR tar
sin oppgave på alvor (og derigjennom også som en samfunnsaktør på vegne av
bonden). Jeg betviler sterkt at det finnes
en bonde som er uenig i dette.
Så burde en også aktivt i hele NLR systemet gi støtte på flere plan til de
mange medlemsbøndene som nå sliter med rovdyr i hele landet - det kan fort
dreie seg om 20 %+ (et svært grovt anslag som kan vise seg å være høyere) av
medlemsmassen på grovfor/husdyr?
Professor
Nedkvitne – vår fremste ekspert på småfenæringer - uttalte at 50 % av Norges
beste beiter ville gå tapt om rovdyrpolitikken ble gjennomført*.
Samlet
sett vil også momentene over bidra til at NLR blir mer kjent også utenfor
sin medlemsmasse - fordi problemstillingene er sentrale for enhver nordmann (tenk på bærsankere, jegere, turgåere etc når
ulv, jerv og bjørn tusler rundt om bærtuene… samt
på matvaretilgang/beredskap for Ola og Kari).
Og sentrale aktører som er viktige for nasjonen kan gi et økt opinionspress
for økte bevilgninger også til NLRs arbeidsoppgaver, som da understøtter også
Ola og Karis liv.
Det
verserer hele tiden signaler om at flere bønder igjen skal seigpines mht sine
inntekter i og med endrede rammebetingelser. Dette kan kun imøtegås med bl.a. økt fokus og informasjon på viktige temaer
som over og som også andre en bønder forstår - da kan vi komme over
på offensiven igjen - hvor det er mer hyggelige å være.
Jeg antar at temaene over kommer opp på agendaene med ytterligere tyngde om
ikke lenge også i Norge, men det hadde vært mer enn hyggelig om NLR allerede
var der når ting igjen løsner (når samfunnet blir tvunget til å endre sine
prioritering i retning av ordentlig naturforvaltning og matproduksjon for å
overleve) også for den norske bonden. Kanskje
vi da også kunne være litt bedre forberedt en vi dessverre er i dag.
(EU27 sliter nå mht sin matproduksjon: J.fr. "EU protection and trade, Can
more effiency prevent increasing `land-grabbing` outside of Europe?"
- om hvordan matproduksjonen i EU27 utvikler seg. Det er meg fortalt at
forfatter Harald von Witzke skal være en meget anerkjent forsker i Tyskland, og
Humboldt universitetet er av de mest anerkjente forskningsmiljøene i Europa.) (http://www.agripol.de/Final_Report_100505_Opera.pdf
)
"Vår kunnskap – din styrke" er en god
visjon i NLRs "Strategiplan 2009 - 2012" - men vi må ikke
risikere og ned-definere temaene over i ordet "kunnskap" sitt
innhold.
Jeg tror at NLRs hensyntagen til nevnte
problemstillinger nettopp vil fremstå som en "viktig, profesjonell og
positiv rådgivingsorganisasjon i Norge" og som vil "framstå som en
positiv organisasjon i media", - fordi NLRs ansatte
tydeligvis kjenner til (og FORSTÅR) livet til bonden, men også til livet
for samfunnet rundt oss, som til alle tider har hatt
en uløselig tilknytning til hverandre.**
Det er noe med det at: ”Det ene bør gjøres – det
andre ikke lades ugjort” (LH)
* Det holder
ikke å si at en ikke driver politikk i NLR (om en ikke ønsker å ta fatt i rovdyrbiten
f.eks.) - for alle disse temaer kan en selvsagt legge inn under en faglig
paraply, og de ligger der allerede. For eksempel har du for mye rovdyr i
utmarka og kanskje innmarka nytter det lite å grøfte jordene for grasproduksjon
- det blir ingen dyr til å spise fôret.
**
”Vi kan leve i en rekke – etterkulturer,
men vi kommer aldri til å leve i en
etter agrikulturell kultur.”
En
professor i England.