Midtøsten:
Mennesket spår – men Gud rår etter Sitt Ord!

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 09.03.11

Hele araberverdenen er i et eneste opprør – og Bibelen omtaler deres natur som ”villasenets”, men det er selvsagt ikke så merkelig at de vil kaste av seg åket til diktatorer og undertrykkere. Opprøret sender sjokkbølger langt inn i de fleste totalitære regimer som Nord-Korea, Kina og mange flere, men også den vestlige verden med bølger av politisk spenning og høye oljepriser i svake økonomier, osv.
Det er ikke særlig bærekraftig og menneskevennlig å styre et helt folk med ren makt og lite rett. Det er aldeles ikke det Fredsfyrsten forspeiler oss når han kommer igjen og lov skal utgå fra Jerusalem og Han skal dømme rettferdig mellom folkene. Da blir det en rettferdig fred på basis av Gudskunnskap og den alene som rettskilde. Men frem mot dette skjer det en utvikling etter Guds Ord – som nesten ingen spør etter nå i denne opprørets tid, men Guds Ord har noe det skal si oss også om dette opprøret.
Jeg tror mye tyder på at det er Israels mest hardnakkede fiender i det velorganiserte Muslimske Brorskap som nå kommer til å samordne den arabiske verden mot Israel og med Sydens Konge (Egypt) i spissen. Så blir alle de nasjonene utslettet på en eller annen måte – det ser vi av GOG-krigen hvor ingen av nabostatene til Israel er med – men mye tyder på at LIBYA slår ned opprøret og klarer seg – for de skal være med sammen med Iran (Persia), Gomer (tyskerne) og sønn av Gomer, Torgarmafolket (kanskje norden) samt Gog med Ros, Mesek og Tubal fra det russiske riket. De skal bli tvunget ned i Midtøsten – mye mulig etter et angrep på Norden. Så blir de vendt om og finner sin bane i De veifarendes dal. (Esek 37-39) Men det synes ikke bare bli krigsmakt som dømmer nasjonene rundt Israel nå. Ordet tyder på at Gud reiser skaperverket mot dem – og da er de ferdige. Det skal vi drøfte litt nedenfor. Nå minner jeg om at vi skal skjønne det når det skjer og verden i stigende grad fortviler over utviklinga, så dette er tanker på basis av Bibel og den historiske utvikling.

Det hele begynte med tørken i Etiopia som førte til at revolusjonen startet den 12. september 1974 da keiseren ble tatt. At de etiopiske jøder skulle hjem var forutsagt bl.a. i Esaias kp. 43 hvor det bl.a. står følgende:
”¹ Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. ² Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig; ³ for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. ⁴ Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. ⁵ Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. ⁶ Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, ⁷ hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort. ⁸ For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører! ⁹ La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem* er det som kunngjør slikt**? La dem si oss hvad de tidligere har spådd***! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! ¹⁰ I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud*; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. ¹¹ Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser. ¹² Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud. ¹³ Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort? - - - : ¹⁸ Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! ¹⁹ Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. ²⁰ Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. ²¹ Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris. ²² Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel! ²³ Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak. ²⁴ Du har ikke kjøpt mig Kalmus* for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. ²⁵ Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. ²⁶ Minn mig*, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! ²⁷ Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig; ²⁸ så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.”

De etiopiske jøder ble godkjent som den tapte stamme etter Dan og fikk rett til å reise hjem. Nå er nesten alle hjemme – ca 180 000 i tallet. Samtidig fortsatte en forferdelig dom over Etiopia med tørke, flom, sult og rød terror – selv om Salme 68 fortsatte å skje fyldest med ”de utrakte hender til Herren”. Men det er ikke bare Etiopia teksten nevner, men også ørken-staten Egypt (Sydens konge) som er totalt avhengig av Nilen. Tørker Etiopias høyland inn som leverer 80 % av vannet til Nilen – er Egypt ferdig, og profetiene i Esekiel kp. 29 skjer:
^”1 I det tiende år, i den tiende måned, på den tolvte dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: ² Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Farao, Egyptens konge, og spå mot ham og mot hele Egypten! ³ Tal og si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Farao, Egyptens konge, du det store sjøuhyre, som ligger midt i dine strømmer, som sier: Mig tilhører min strøm, jeg har selv gjort den. ⁴ Jeg vil legge kroker i dine kjever og la fiskene i dine strømmer henge fast i dine skjell, og jeg vil dra dig op av dine strømmer, både dig og alle fiskene i dine strømmer, som henger fast i dine skjell. ⁵ Og jeg vil kaste dig ut i ørkenen, både dig og alle fiskene i dine strømmer; på marken skal du falle; du skal ikke samles og ikke sankes; jeg gir dig til føde for jordens dyr og himmelens fugler. ⁶ Og alle Egyptens innbyggere skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstav for Israels hus; ⁷ når de* tar dig** ved ditt håndfang, så knekkes du og kløver skulderen på dem alle, og når de støtter sig på dig, brytes du i stykker og får lendene på dem alle til å vakle. ⁸ Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg lar sverd komme over dig, og jeg vil utrydde både folk og fe hos dig. ⁹ Og Egyptens land skal bli til en ørken, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen hører mig til, jeg har gjort den. ¹⁰ Se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene* og like til Etiopias grense. ¹¹ Ingen menneskefot skal fare frem der, og ingen fefot skal fare frem der, og det skal ikke reise sig igjen på firti år. ¹² Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blandt ødelagte byer i firti år, og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene. ¹³ For så sier Herren, Israels Gud: Når firti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblandt. ¹⁴ Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det land som de stammer fra, og der skal de være et ringe kongerike. ¹⁵ Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mere ophøie sig over folkene, og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene. ¹⁶ Og for Israels hus skal det ikke mere være en tilflukt, som minner mig om deres misgjerning, når de vender sig til dem, og de skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud”

Men ikke bare Esekiel uttaler seg om denne katastrofale tørken, også Esaias 19 og 11 har et budskap om saken:
^”5 Og vannet i havet* blir borte, og elven blir tørr, aldeles uttørret, ⁶ og elvene stinker, Egyptens strømmer minker og blir tørre; rør og siv visner; ⁷ engene ved strømmen, ved strømmens bredd, og alt akerland ved strømmen tørker bort, spredes av vinden og er ikke mere. ⁸ Fiskerne klager, og alle de som kaster krok i .strømmen, sørger, og de som setter garn i vannet, er motløse, ⁹ og de som arbeider med heklet lin, blir til skamme, og de som vever fint hvitt tøi. ¹⁰ Landets grunnpiller er knust; alle de som arbeider for lønn, er sorgfulle i hu.” - ¹¹ På den tid skal Herren ennu en gang rekke ut sin hånd for å vinne levningen av sitt folk, de som blir reddet fra Assyria og Egypten og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øer. ¹² Og han skal løfte et banner for folkene og samle de fordrevne av Israel og sanke de adspredte av Juda fra jordens fire hjørner.

Kp. 11 ¹⁵ Og Herren skal slå bukten av Egyptens hav med bann og svinge sin hånd over elven* med sin sterke storm, og han skal kløve den til syv bekker, så en kan gå over den med sko. ¹⁶ Og der skal være en ryddet vei for levningen av hans folk, de som blir reddet fra Assyria, likesom det var for Israel den dag de drog op fra Egyptens land.

Men når disse voldsomme omveltningene er over, finner vi velsignede Ord i de samme kp. I kp. 11 hos Esaias kommer en klar Kristus profeti som går rett over i Fredsriket:
^”1 Men en kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. ² Og Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. ³ Han skal ha sitt velbehag i Herrens frykt, og han skal ikke dømme efter det hans øine ser, og ikke skifte rett efter det hans ører hører, ⁴ men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde. ⁵ Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter. ⁶ Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde sig sammen, og en liten gutt skal drive dem. ⁷ Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen. ⁸ Diebarnet skal leke ved huggormens hule, og over basiliskens hull skal det avvente barn rekke ut sin hånd. ⁹ Ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg; for jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn. ¹⁰ På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag, og hans bolig skal være herlighet. ”

Så bryter Guds folk ut i Esaias kp. 12:
”¹ På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig. ² Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse. ³ Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder. ⁴ Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet! ⁵ Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden! ⁶ Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!

Og så kommer disse fredens Ord om Egypten og omtale av ”Den fruktbare halvmåne” som var noe av det mest fruktbare på jorden for lang tid tilbake. Nå gjenvinner det sin fruktbarhet og bærekraft:
^{” 22} Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem. ²³ På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. ²⁴ På den tid skal Israel være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, ²⁵ fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypten og mine henders verk Assyria og min arv Israel!

Uklokt er det av Vesten og verre av Norges politikere å samhandle med disse upålitelige diktatorer og tro at de likevel skal få innflytelse og fører dem mot demokrati. De burde latt seg advare av Skriften for lenge siden – men hos de fleste synes en tanke å rå. Den finner du i Salme 10 og 14.