Marxistiske og
katolske land dør ut
Av Jørgen
Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
- 28.11.11
Norge IDAG melder på nettet den 24.11.11: ”Russland dør ut -
vil stanse aborter Russerne får ikke nok barn, og har et folketall som synker. Abort
er Russlands vanligste prevensjonsmetode. Nå vil staten, med presidentfruen i
spissen, stramme inn abortloven for å øke fødselsraten. - - Russlands aborttall
er blant verdens høyeste. For hvert 100. barn som fødes, finner det sted 73
aborter. 1,3 millioner barn aborteres i mammas mage i det store landet.
Fødselsraten er på 1.4 pr. kvinne, langt unna 2.1 som landet trenger for å
opprettholde befolkningen på dagens nivå. Kritikere sier at det reelle
aborttallet er mye høyere, så høyt som seks millioner, når alle private
abortklinikker er innbefattet. Disse utsiktene har fått det politiske
lederskapet i Russland til å se på de skyhøye aborttallene, og stramme inn
abortloven. Landets kristne er motoren i ja til livet-bevegelsen, og den
ortodokse kirke har talt klart ut mot abort. Nå er kampen i ferd med å
lykkes. - Loven som ble vedtatt 21. oktober setter abortgrensen til uke
12, med mulighet for abort frem til uke 22 for dem som mener de ikke har råd
til å få barn. Samtidig innføres nye tiltak for å få kvinner til å tenke seg om
før de tar abort. - - - Dagens folketall i Russland er 143 millioner. Det
er 5,7 millioner mindre enn da kommunismen falt i 1991. Fortsetter
befolkningsutviklingen som ventet, vil Russland ha 110 millioner innbyggere i
Går man til det marxistiske Kina med ett barns politikken – er det
”økonomiske under” en rovdrift på mennesker og natur som nå strekker fingrene
sine ut i 47 nasjoner i Afrika og Midtøsten for å sikre seg jord, mat og
energi. I tillegg er ubalansen kvinne/ mann så stor at det skaper betydelige
problemer.
Går man til de katolsk dominerte land i Syd-Europa, finner vi noe av
den samme galskapen når det gjelder ”det første riket” – familien og barnetallet.
Flere av de kriserammede nasjonene er nede på en sterk forgubbing med et
reproduksjonsnivå på 1,1 til 1,3. I flg demografiske eksperter er slike
nasjoner ikke i stand til å reise seg igjen. Det er vanskelig nok med en rate
på 1,8.
Evangelisk-lutherske nasjoner i Norden
Luther og Hans Nielsen Hauge og de land protestantismen fikk prege
med sin kristentro og skapertenkning – ikke minst omkring ”det første riket” –
familien - har berget familien og barnetallet gjennom den verste raseringen i
verden på tross av sosialismens og andre –ismers stadige angrep gjennom lange
tider. Med røtter ned i dette synet på livet ser vi at de deler av Norge hvor
haugianerne og kristenlivet fikk best fotfeste – Sør-Vestlandet – er det mindre
skilsmisser og høyere barnetall enn de mer sekulariserte og ”frigjorte” deler
av Østlandet. Norge ligger totalt på ca 1,9 - 2 barn pr fertil kvinne. Det
burde vært 2,1 – men i forhold til de hedenske landene er det langt bedre
bærekraft for fremtiden.
Det snakkes om sex opp og ned ad stolpe, ”Trekantdramaer” utspiller seg som
det rene pornoopplegget skrives det, men uten den livgivende bibelske
kjærlighet. Denne åpenmunnet-heten fører til svekkelse av den beskyttende
blyghet og hele det kroppslige seksualliv også. I stedet for åpenhet og godhet,
er man åpenmunnet, undertrykkene og utnyttende – så det nære åpne og livgivende
fellesskap går tapt. Man har lite eller intet overlys fra himmelsk kjærlighet
som tar vare på familien hvor nærhet og fellesskap på alle plan skal glede
foreldre og barn og skape trygge og gode rammer om alle. Dermed går det første
riket i oppløsning, livskreftene blir destruktive og rammer til slutt hele
nasjoner med perversjoner og oppløsning – og undergang.
Helsedirektør Karl Evang var radikaler og fulgte opp
propagandaen fra Georg Brandes (evolusjonslære ca 1860) og Christianiabohemene
før 1914, og så Evang i 1930 åra med den såkalte ”sexualfri-gjøringen”. Ble det
rikere familieliv, mange veloppdradde og lykkelige barn og voksekraft i
nasjonen av det? Absolutt ikke, snarere tvert imot. NRK melder endog d.d. at
mannens lyst på kvinnen i familien daler kraftig i disse likestilte sexplaprende tider.
Det fine og gode blir totalt borte etter hvert - noe som kom
godt til uttrykk i en replikk noen ungdommer sa om Evangs ”opplysningskampanje.”
Her ruslet jeg langs stranden i måneskinn med min utkårede, så kommer Evang med
sine stillinger 1 og 2 og ødelegger alt sammen”.
Jeg husker godt en diskusjon i Studentsamfunnet i Oslo mellom Karl Evang og Per Lønning om ”Sexualbudskapet 30 år etter”. Evang med sin - etter min mening brutale åpenhet - hadde liten eller ingen appell til ungdommen som han tydeligvis trodde han hjalp. Han vasset inn i deres følelsesliv og fremtid og høstet kraftig buing og golvtramp for å stoppe han, mens Lønning gikk klart av med applausen. Det sa mer enn mange ord om disse delvis opprørske ungdommer – hva de mente om en slik sjelløs behandling av dette viktige livsområde som etter min mening ble skitnet til og tråkket på. Evang var bl.a. den som i kraft av sin stilling fremmet forslag til Stortinget om å oppheve bestemmelsen i straffeloven om ”det store mord” – provosert abort. Det stod på Stortingets agenda 9. april – da smalt det. (Jeg har det skriftlig).