Konkrete råd til den norske befolkning

Tekstboks: Relatert stoff: http://home.online.no/~lar-hoeg          (Beredskapslagring)

 

vedrørende evt. matvarekrise

 


Intervju i Norge IDag av Jørgen Høgetveit – oktober 2011

 

 - Sats både på poteter og annet for dyrking i din hage eller på andre arealer. Og bygg deg opp et lager av basisvarer, grovsalt og annet nødvendig. Det rådet gir sivilagronom Jørgen Høgetveit leserne av avisen Norge IDAG i forbindelse med at vi meget sannsynlig vil gå inn i en verdensomfattende matvarekrise om en tid.

 

I et intervju med avisen Norge IDAG har Høgetveit fortalt hvordan vi står på stupet til å gå inn i en verdensomspennende matvare-krise. Han ref. til den franske landbruksminister som uttalte at den dårlige behandlingen av landbruket kunne vise seg å være århundrets skandale.

I dette intervjuet følger vi opp med rent konkrete råd fra sivil agronom Høgetveit til folk som har lagermuligheter eller litt jordbruksareal for egen produksjon av mat. Vi trenger ca. 3,5 da pr person. Han forteller hvordan man kan sikre seg en tid ved en evt. forsyningssvikt. Når staten har revet kornlagrene må vi sikre oss selv, sier han. Norges selvforsyning på 35-40 %, vår våte og håpløse matkornsituasjon samt situasjonen i en rekke andre nasjoner er et alvorlig varsku.

 

1. Det er en stor mengde mennesker som bor i ei leilighet og som har et lite uteareal med jord, for eksempel noen kvadratmeter. Hva kan disse gjøre for å kunne skaffe seg viktig mat i en matvarekrise?

Man bør i alle fall skaffe seg skikkelig redskap av jordspade, greip, jernrive, ugrashakke m.m. slik at jorda kan bearbeides. Så må den kalkes og gjødsles skikkelig til våren. De bør også ha sikret seg såfrø av erter, gulrot, spinat og ikke minst noen kilo lokalproduserte poteter o.a., så kan de lage seg ei god matauke. Frøet bør lagres sikkert og kjølig, gjerne i et tett Norgesglass.

Men viktigst for både dem og alle som har lagermuligheter, er å bygge seg opp et lager av mat som de rullerer. Kjøp gjerne inn godt med sammalt hvete, tørrgjær, hvetemel, ris, knekkebrød, tørrmelk og godt med konsentrert hermetikk, samt sukker og fin- og grovsalt til behandling av fisk og kjøtt m.m. og selvsagt en del passende kar til å oppbevare maten i.

Du trenger også mineraler og vitaminer. I AKF/Krossen Media har vi en grei 4 siders brosjyre om hjemmelagring av mat. Prisen er kr. 5,- pr stk og vi sender gjerne noen eks. til deg selv, slekt og venner.

 

2. Det er flere som har hage her i landet. For eksempel en hage på en til to dekar. Hva kan disse gjøre for å skaffe seg mat?

Selv om du har så store areal, trenger du likevel lager av mat uansett årstid. Men for disse må de i tillegg ha noe kraftig redskap som for eks. en god jordfres som de gjerne kan kjøpe sammen med en eller flere naboer. Husk også olje og drivstoff. Så bør de kjøpe inn lager av kalk og handelsgjødsel. Har man anledning til det, kan man snakke med Landbrukskontoret og få tatt jordprøver så man har skikkelige kjemiske analysetall å holde seg til for kalking og gjødsling. Som før nevnt, må en sikre seg poteter og såfrø. Poteter, gulrot og kålrot gir store avlinger og mange kalorier og viktige næringsemner. I bl.a. potet er 8 % av tørrstoffet protein av høy biologisk verdi, karbohydratene er lettfordøyelig og har andre gode stoffer. 

 

3. Noen har et småbruk eller lignende. Hva kan disse gjøre?

Ja, det blir jo noe av det samme, men her er man over større arealer hvor en trenger traktordrift. Så enten må en ha utstyret selv, eller å ha avtale med nærmeste bonde om jordarbeidinga. Men også her må en sikre seg handredskap samt lager av kalk og gjødsel, poteter og såfrø. Og matlager bør jo alle som kan, sikre seg, uansett hva de har av jord. En vet jo aldri til hvilken årstid problemene melder seg.

 

4. Noe mer om matlager.

Det vil føre alt for langt å gå i detaljer om både innholdet av lageret og måten å lagre på. Men jeg vil understreke betydningen av sukker og salt. Har du godt med sukker i huset, har du mange kalorier selv om de er tomme. Du har også muligheter for å konservere frukt og bær på en god måte. Fisk og kjøtt kan det bli problemer å konservere om krisen blir dyp med strømmangel o.a. Da er røyking og salting godt å ty til. Noen sekker grovsalt kan du bruke til mangt: matsikring, fjerne is med om vinteren osv. Grei måte å rotere salt på.

 

5. Hva med hermetisering av frukt, bær og annet?

Ja, det er jo en gammel og velkjent metode for å sikre avling av den slags. Og har man sukker, hermetiseringsglass o.a. kar, er dette en god metode for å skaffe seg variasjon i kosten og nyttige stoffer.

 

6. En stor del av den norske befolkning bor slik at de i nødstilfeller kan fiske i sjøen eller fjellvann for å styrke mattilgangen i krise-tider. Hvilke forberedelser kan disse med fordel gjøre nå?

Ja, det er sant og visst. Under siste krig var fiskekvaliteten i elver og vann bedre enn i dag, for det ble fisket mye mer. Elver og vann er viktige proteinkilder som sammen med poteter kan sikre oss lenge. Velling og mjølk og litt sukker, sild (fisk) og poteter har fødd opp mang en nordmann. Men igjen: nok av salt er en billig og trygg forsikring, og så må en selvsagt ha sikret seg fiskegarn, oter og fiskeutstyr ellers.

 

7. Dersom det blir en langvarig internasjonal matvarekrise, hva da?

Ja, det jeg har nevnt til nå, er jo stort sett hvordan møte en mer akutt forsyningskrise som kan vare fra kort til noe lengre tid. Du bestemmer i grunnen selv hvor lang tid du vil sikre deg for, og hva du har muligheter for.

 

Men viktigst for å sikre det norske folk mat, er jo å få opp sikre kornsiloer inne i landet i fjell og fylle dem snarest. Fram til 1991-92 hadde vi korn på lager for 12 og 9 mnd med matkorn og fôrkorn. I år har været vært så elendig at alt matkorn (ca 90 %) må kjøpes i utlandet. Det er også store vansker med såkorn for neste sesong, potetavlinger er kraftig redusert o.a.

Media og opinionen burde nå presse på myndighetene for å få rustet opp landbruket over hele landet og lagre av korn og annen mat samt driftsmidler til landbruket. Per Borten og Trygve Haugeland laget den første naturressursmelding og understreket at det kunne bli skjebnesvangert for et folk ikke ha oversikt over de ressursene som skulle skaffe dem mat og råstoffer.

Slik som verden nå utvikler seg, kan vi få store problemer før vi vet ordet av det. Blir det store underskudd ute det handles kun med ca 10 % av verdens korn da hjelper det kanskje ikke med penger. Men mens vi venter på at myndighetene skal våkne bør hver mann sikre seg og sine, og til det er nevnte brosjyre av sivil agr. Lars Arne Høgetveit om hjemmelagring av mat, være en god hjelp. Skriv og bestill: AKF/Krossen Media Pb. 196, 4734 Evje tlf.: 379-31053.