Kirkemøtet i Kalkedon år 500 e.Kr. - om igjen og om igjen

 


Av Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 21.09.11

 

Gamle veier og avveier i troens saker blir aldri uaktuelle. Menneskehjertet er så evig og uforanderlig det samme. Nå er det den avvekne Ulf Ekman i Livets Ord som har innbudt Benny Hinn - og gitt han talerstol i Sveriges største prekestol for tiden - som refser samme predikant. Unektelig et underlig opplegg for han måtte vite hva Benny Hinn står for - og at det ikke var noen grunn for å innby denne populære vranglæreren til Livets ord. Men den godeste Ekman har vel liten evne til å vurdere vrang lære og død Gudsdyrkelse - slik som han lovpriser avtalen om rettferdiggjørelsen mellom katolikker og protestanter. Denne avtalen som saboterer selve senteret i vår evangelisk lutherske lære - og som C.Fr. Wisløff tok et kraftig oppgjør med på et av AKFs seminarer.

 

Men hva er det så han Ulf Ekman anklager Benny Hinn for. Jo, for ren gnostisisme - altså å ha et indre lys og ikke veiledet av det eneste sanne LYS - Ordet av Guds munn. Og gnostikerne - hvem var så de? Ja det var folk som blandet masse gresk filosofi inn i Bibelen og endog i oversettelsen av Skriften - som for eks. Origenes i Aleksandria.

 

Men så tilbake til Ulf Ekman som refser Benny Hinn, som Dagen nett skriver 27.07.10 fra den store Europakonferansen. U.E. er sjokkert over B.H.s undervisning og karakteriserer det som ren gnostisisme. Og det sies avslutningsvis at læren blant annet ble forfektet av Markion, men ble avvist av Konsilet i Kalkedon som da ble avholdt rundt år 500 e.Kr.

 

I denne sammenheng kan jeg ikke annet enn repetere en historie som vår gamle formann i AKF Stein Henriksen fortalte meg om et oppgjøre for mange år siden med en av biskopene han tjenestegjorde under. Han hadde hatt diverse kontroversen med biskop bl.a. for sitt manglende samarbeid med Menighetsrådet som ville ha inn kinoreklame i menighetsbladet og i en del lærespørsmål. Så en dag syntes det å være lagt opp til et endelig og kraftig oppgjør med tidligere Henriksen på et større prestemøte. Henriksen ble kalt inn på “teppet” til biskopen og to av hans prestemedhjelpere. Han ble konfrontert med et lærespørsmål og at slikt kunne han ikke lære. Nå hadde Henriksen blitt minnet om å lese seg opp om kirkemøtet i Kalkedon før han reiste til prestesamlingen. Og det dreidde seg nettopp om Kalkedonsaken hvor de som lærte det biskopen og co tydeligvis ville ha Henriksen til å lære. Men Henriksen var som sagt forberedt og kunne opplys om at de som lærte hva biskopen ville ble avvist og utstøtt som kjettere av kirkemøtet i Kalkedon på femhundretallet. Ja, fortet en av hans medhjelper seg og tre støttende til med, men det er jo kommet mange kirkemøter etter det. Ja, repliserte Henriksen, men dette spørsmål er aldri senere blitt tatt opp så saken står som jeg sier og forkynner enda. Og dermed ble det fullt “teppefall” for biskopen overfor hans medarbeidere som han egentlig var satt til å tjene og hjelpe både prestene og menighetene.

 

Jeg kunne ikke annet enn å huske denne saken når nå Kalkedon og oppgjøret med ubibelsk lære dukker opp igjen. I sannhet - det er intet nytt under solen og de gamle fundamentale vranglærespørsmål som urmenigheten møtte kommer til å bli farlig aktuell i endetiden. I den sammenheng anbefaler en Olav Valen- Sendstads “Ordet som aldri kan dø”. Der finner du en rekke av oppgjørene med disse fundamentale angrepene på den sanne kristne tro som allerede de første kristne menigheter måtte stå opp i mot. Det er som bekjent intet nytt under solen. Klikk deg gjerne inn på hans heftet “Moskva Rom. 14 epistler - - - -“  som er en fundamental analyse av disse totalitære systemer og deres røtter. Dette er tydeligvis også svært aktuelt i en tid hvor tilnærmingen til Rom ja, endog jesuittene som Grunnloven hadde forbud mot synes å dukke opp igjen. Olav Valen-Senstad sa det slik: Hold ditt hjerte og din tanke langt, langt borte fra Moskvas og Roms veier. Kjøp gjerne tidligere prost Stein Henriksens hefte: Går den norske kirke mot Rom?

 

Nei la oss holde oss til at den hele Skrift er innblest av Gud og våre fedres trosbekjennelse som dekker Bibelens sannheter på en rett måte. Vår evangelisk-lutherske basis i samfunn og menighet.

Jeg tro på Guds Fader, himmelens og jords skaper. Faller denne første basis her og starten på den 10 bud loven -, kan du bare glemme resten.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn vår Herre, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, døde og ble gravlagt, for ned til dødsriket, stod opp fra det døde tredje dag, for opp til himmelen, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellig Ånd, en hellig alminnelig kirke, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og det evige liv.

Alt dette er under det sterkeste angrep som RETTSKILDE i samfunnet og enda verre som sann og sunn frelseslære i kirke og organisasjoner.