Katolikken Matlary ut av KrF i ideologisk protest!

 


Av Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 17.10.11

 

Katolikken Matlary`s både inntreden og utgang av KrF med sterk ideologisk begrunnelse, er meget interessant. Man må ikke glemme at hennes katolske tilknytning er sterk som høyre hånd til paven i familiesaker i mange år. Som statsviter er hun også ideologisk meget bevisst i motsetning til mange andre i KrF.

Nå går hun ut av KrF i protest mot KrF`s uklarhet i hvor de ideologisk sett hører hjemme – fordi KrF sier at ”man kan gå til venstre like vel som til høyre”. Hun fortsetter i flg NTB: ”Etter mitt skjønn og min kunnskap om ideologi, er det ikke mulig å komme fram til at kristendemokratiet er like forenlig med sosialismen, som det er med konservatisme/ liberalisme skriver hun i sitt utmeldelsesbrev til KrF.

 

Nå som KrF og Norge fjerner seg mer og mer fra basis i Grunnloven og bekjennelsen – for å skaffe seg mer ”frihet” og armslag i sin politiske hverdag, må det gå galt. Da flyter de i alle retninger alt etter som man øyner makt- og styringsmuligheter – og mister forankringen i sann forståelse av Bibelen som den sanne og gode RETTSKILDEN som fremdeles er Norges Grunnlov med ”evangelisk-luthersk” basis. Makten må alltid være basert på den rette  RETT!

 

Her bryter det på åndelig, historisk og ideologisk dypt vann.

Matlary må tydeligvis – med sin inntreden i Kr. trodd at medlemskap i KrF ville gi henne redskap og muligheter for å drive KrF og Norge i europeisk – katolsk retning. Det er jo katolikker som har vært sentrale i oppbyggingen av EU – og bl.a. Vollebekk og Bondevik har vel enten av uklarhet, manglende dybdeforståelse eller av smarte taktiske vurderinger – ment at EU`s katolske konservatisme var det Norge burde satse på for fremtiden. De var vel godt orientert om den økumeniske utvikling innen Den norske kirke også – som manøvrer seg tilbake til ROM. (Skjøgekirkenes forening omkring Nidaros!) Bondeviks og KrF`s fremming av KRL-faget som Bondevik reiste rundt i verden og anbefalte som samlende for den euro-arabiske verden – taler jo også sitt tydelige språk.

Men da skjønte Matlary og de lite både av Norges historie, de lange guddommelige linjer og kristningskongenes iherdige kamp mot Rom og alt dets vesen. (Gud styrer fremdeles historiens gang – og hører på Sitt bønnefolk) Det kommer endog til uttrykk i ”Ja, vi elsker” om kong Sverre som talte ”Roma midt i mot.” Norge ble etter firehundreårsnatten gjenreist på ”evangelisk-luthersk” grunn med Grunnloven forankret i Bibelen og den protestantiske forståelse og bekjennelse med røtter i Worms og Luther i skarp motsetning til både Moskva og ROM. Hans Nielsen Hauge ble kalt ”Norges Luther.”

 

Litt historikk

Fredrik Paasche skrev en grundig biografi om ”Kong Sverre” og hans kamp mot pavemakten. Linjene peker klart i retning av at Thor Heyerdahl har rett når han påpeker at Odin ikke var noen avgud, men høvding for ”æsene” i Kaukasus – som flyktet vestover for romerhæren som trengte fram mot Kaukasus på 400-tallet. Han for til Saxerland og etablerte seg så i Uppsala hvor Ynglingeætta hadde sitt opphav. Disse kongene og vikingene gikk så igjen til angrep på Romerriket da de gikk til angrep ut gjennom Gibraltar, og de holdt motstanden oppe til kong Sverres tid – inntil romermakten knekte oss rundt 1350 – men ble hivd ut igjen ved protestantismens gjennombrudd i Danmark–Norge i 1537. Og både O. G. Ueland, Jørgen Løvland og Johan Sverdrup var meget bevisst på at nå var norsk kristenrett og kongestol gjenreist i Norge i 1905. Så dette sletter man ikke ut så lett – selv om Worms og ”evangelisk-luthersk” har tapt mange slag i de senere årene mot sosialisme/ kommunisme og andre ismer.

 

Cand theol Olav Valen-Sendstad har skrevet inngående og grundig om kampen mellom Moskva – Rom og Worms i sitt hefte ”MOSKVA ROM. Fjorten epistler om verdens-politikken og det 20de århundres motrevolusjon”. (Se linken helt nederst i linken.) Det ble først offentliggjort i avisen Dagen og senere trykt som hefte på Lunde forlag. Du finner det på internett. For det første var OV-S en av de skarpeste hjerner Norge har fostret, han var en av de virkelige bibeltro apologeter som tok opp kampen mot ideologier og ismer (tankebygninger) – og som derfor også formulerte førsteutkastet til kampen mot nasjonal-sosialismen i Norge i 1940-45: ”Kirkens Grunn”. 
OV-S skriver i sitt utmerkede hefte - som regner med Gud som historiens Herre og med lys fra profetiene – at Roms argeste fiender alltid har vært Worms og protestantismen, Moskva og kommunismen/ sosialismen, gjennom hundreårene. Han påpeker at både Rom og Moskvas systemer begge er totalitære. Det ene anti-teistisk og det andre religiøst med sin katolske fascisme, men begge er de forferdelig farlige, og han anbefaler Norge å holde sine veier langt, langt borte fra Moskvas og Roms veier. Frihet og velstand ble skapt i de protestantiske riker, men vil svinne hen om en mister kontakten med den ”evangelisk-luthersk” lære og tro også som basis og RETTSKILDE for landet. (Hent opp heftet og les det grundig. Gjerne flere ganger. Få, om noen makter å skrive slik i dag)

 

På en slik bakgrunn er det vel forståelig at statsviteren og ideologen Matlary nå på ideologisk og religiøs basis sier takk og farvel til KrF som roter rundt forholdsvis bevisstløst både med hensyn til Bibelen som Norges RETTSKILDE, Grunnloven, Norges og fedrenes historie og de ideologiske store kamplinjer i Norges og Vestens historie som herjer med den norske skute for tiden – uten ror og kompass. Ikke rart hun forlater ei slik skute – og holder seg til pavemakten om den er aldri så gal. Så langt jeg kan se - hører hun hjemme der.

 

Men det er samtidig kanskje også et lite lyspunkt for KrF. For nå blir det bedre rom for nye krefter som måtte dukke opp av kunnskapsrike ideologisk bevisste lekfolk fra Sør-Vestlandet som er bevisst våre fedres arv. Da kan det være håp om at den norske skute kan trimme seilene, rette roret og gjenfinne kursen som ble satt i 1814, 1905 med merkesteiner tilbake i tusen år til kristenretten fra Moster i 1024. La oss samles i bønn over 2. Krønikerne 20! Skaff deg for øvrig Finn Jors glimrende bok: ”Kong Haralds, Nei!”