Julaftenpreken tips til presten

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 21.12.11

Julaften 2011. Kirken er stappfull. Forventningsfulle barn og kanskje noen voksne venter på at klokkene ringer inn – i år får de høre det kirken skal være et vitne om. Det begynner bra. Barnet i krybben i Betlehem nesten født utendørs - en koselig fortelling – og engler som synger høyt i sky… men når prekenen er over kom ikke presten videre fra krybben omkranset av de tre vise menn, sauer, lam og englesangen på hyrdemarken og Betlehemsstjernen. Men, stopper juleevangeliet i krybben med et lite barn…? Det stopper ikke der – det beste er igjen. Det fortsetter via oppveksten i Nasaret, der Guds Sønn vokser opp med sin mor og arbeider sammen med Josef i snekkerverkstedet. Til han 30 år gammel begynner sin hoved gjerning på jorden – et virke som skulle vare i tre år fylt med gode gjerninger og aktivt advarende mot det Onde – til en av Hans egne forrådte Han og Han ble ført til Golgata etter at menneskeheten representert ved bl.a. fariseerne hadde oppildnet folket til å sleppe Barabbas fri - en morder, mens Jesus skulle korsfestes.

Hva var og er Jesus sitt julebudskap, sitt selvitnesbyrd, kirkens Evige budskap? Jo, det er ikke avkortet med barnet i krybben – men han treffer hvert ett menneske hjemme på den måten at Han kjenner oss til bunns helt inn i våre tanker og baktanker og selv det vi ikke er bevisste på. Han ønsker å gi oss rettesnorer for vårt liv gjennom å fortelle oss hvem du og jeg er – syndere – som har sviktet i tjuveri, egoisme, fråtsing, hor, drap, baktalelse, Guds bespottelse og listen kan gjøres lang for hver enkelt av oss…og så står Han der med sine naglemerkede hender og side og ber oss inn til seg i nådens rike – syndsforlatelsens rike, der nettopp tjuveri, egoisme, fråtsing, hor, drap, baktalelse og Guds bespottelse kalles med sine rette navn – synd mot Gud den rene og Allmektige – Han som kom som et barn, men døde som en voksen på Golgata for din og min konkrete synd – Han var Guds Sønn og sitter nå ved Guds Faders høyre side. Han vil at hvert menneske skal gi Ham rett i menneskets syndeliv og be om Hans tilgivende nåde – da er Han ikke sen om å åpne opp sitt rike for et menneske, men da forsvarer ikke mennesket lenger sine synder!

La folk i benkeradene under julegudstjenesten bli støtt av påminnelsen av sine konkrete synder og muligens "irriterte", for da starter kanskje tenkningen om ens personlige liv og ens forhold til dette barnet i krybben som rent objektivt ble tatt livet av gjennom et justismord på Golgata. Den romerske guvernør Pontius Pilatus viste at det var et slikt mord og toet sine hender… fariseerne visste også at dette var Guds Sønn. Og om noen skulle vært i tvil, så forsvant tvilen når Han døde og hele verden ble gjenstand for en bevisrekke som ville holdt i alle verdens rettssaler. Det ble bekende mørk, det kom et jordskjelv, forhenget i Tempelet (som var flere tommer tykt) revnet fra topp til bunn og døde vandret rundt i gatene i Jerusalem. Noe få dager senere sto Han opp igjen for endelig å vitne om at dødens makt var beseiret en gang for alle og dermed berge også deg som sitter i kirken på julaften for Evigheten. Dette er prestens budskap før julematen spises og pakker åpnes…