”Jomfru” i
King James og H. M. Morris` kommentarer
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 09.12.11
”King James” oversettelsen er kanskje den beste av alle oversettelser til et
europeisk språk.
Ordet som
nå debatters i Esaias kp.
7 v. 14 oversetter de
slik: ”Therefore the Lord himself shall give you a sign; Behold, a virgin
shall conceive, and bear a son, and shall call his name Im-man-u-el.” (uth. av meg)
Verset er skrevet på bakgrunn av at kong Ahaz skulle få et tegn fra Herren:
Dr Henry M. Morris kommenterer verset som følger:
“Herren selv. Siden Ahaz avviste det tilbudte tegn, vil Gud i sin tid gi hele Davids hus (7:13) et tegn, et mirakel unikt i verdenshistorien”
en jomfru. Dette skal leses ”the virigin”, som indikerende en svært spesiell jomfru, som hele menneskeslekten har ventet på lenge. Det kunne ikke være noe mindre enn det opprinnelige løfte om det kommende ”her seed” (1. Mosb. 3,15) som en dag skulle overvinne satan og frigjøre - ikke bare Davids hus – men hele menneskeslekten.”
jomfru. Mange kritikere har argumentert med at det hebraiske ord ganske enkelt mener ”ung ugift kvinne”, heller enn ”jomfru”, og noen oversettelser har oversatt med det. Det er intet annet enn en plan for å unngå mirakelet om Kristus født av en jomfru. Ordet er brukt omkring seks eller flere ganger i GT og i alle eksemplene foretrekker konteksten (eller i det minste ikke utelukker) dets gjengivelse som ”jomfru”. Unnfangelse av en ”ung ugift kvinne” ville ikke være et tegn men en synd, for slike hendelser forekommer ofte. En unnfangelse av en jomfru ville kreve et mektig inngrep av skapelse av Gud selv! Sitatet av dette vers i NT (Mat 1,23) skulle fjerne enhver nølende tvil, for det greske ordet brukt der (parthenos) kan bare bety ”jomfru”. Se også Jeremias 31:22.”
Ved å oversette Esaias kp. 7,14 med ”ung kvinne” bortforklarer man for det
første en allmektig skapende Gud som skapte himmel og jord på 6 dager, for det
andre en allmektig Gud som vil gi kongen og menneskeheten
et mektig tegn om frelse,
for det tredje bryter man forbindelsen mellom GT og NT som
gjensidig forklarer og bekrefter hverandre, og for det
fjerde drar man et tvilens slør innover NT`s Ord og skaper forvirring i kristenfolket i dette helt sentrale Ord for vår tillit til Guds Ord og frelsesgjerning for oss arme mennesker i dette verdens mørke. De fordunkler det store lys hyrdene fikk beskjed om av englene på marken. Det skaper forvirring og tvilende tanker også om sannheten inn i flere av de andre vidunderlige tekster i GT med løftene om Hans komme - som vi skal glede oss over også denne jul.
Man behøver ikke en gang å skrive at dette er en meget alvorlig sak for troen. En dråpe av farlig gift i et glass vann – gjør vannet livsfarlig! Skriften er et Gud inspirert hele som henger sammen – endog til den minste ”tøddel.”