|
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.01.10
Man burde vel kanskje forvente litt vanlig folkeskikk av en stor gruppe – stort sett velutdannede mennesker – når de endatil påberoper seg etikk med ”etisk” i navnet. Men det er det langt unna. Etter min mening oppfører de seg direkte inhumant.
Til stadighet – ikke minst foran de store høytider – nå jula 2010 - går de ut med den ene kampanjen etter den andre. Før har man mast og manipulert seg til en full avkristning av vår offentlige skole – som har over 80 % barn som er døpt til den evangelisk-lutherske tro og lære – og hvor foreldrene har lovet å oppdra dem i denne tro. De har faktisk fått alle disse foreldrene til å droppe løftet sitt. Jeg synes dette virker både respektløst og inhumant.
Men denne lille kranglegjengen har etter min mening minimalt med folkeskikk – de fortsetter å bråke – for å ta kristendommen fra både store og små. Hva slags ånd er det som oppfører seg slik? Å finne på noe skikkelig selv – synes de ikke å være i stand til – bortsett fra å lage dårlige kopier av kristne handlinger som dåp og konfirmasjon og begravelse.
Og nesten programmessig starter de spetakkel foran hver jul – med mediabråk mot julegudstjenestene som er fast tradisjon som skoleavslutning.
Noen av dem går enda et steg videre og vil utstyre barna med sovemaske som de skal utstyre seg med under skolegudstjenesten
De legger ut en antikristelig juleguide på sine hjemmesider – og et virkelig kulturelt forslag som skal erstatte de gode gamle julesangene med kristent innhold. Og hva heter så de? Jo: ”Rudolf er rød på nesen”, ”Snømannen Kalle”* og flere høyverdige kunstverk som de tydeligvis må oppfatte dem som – i motsetning til ikke minst Brorsons og andres julesalmer.
Rett og slett platt og dumt, spør du meg. Dessuten mener jeg at de mangler respekt for sine medmennesker og deres barn - og opptrer direkte inhumant – hvilket er utlagt: umenneskelig.
Nå bør foreldrene over hele landet samle seg og lage sin
egen guide med de krav de setter til en høyverdig skole og skoleavslutning i
tråd med norsk Grunnlov og norsk tradisjon og sende Human-Etisk Forbund (HEF) et
rundskriv hvor de ber dem å holde fingrene av fatet – la folk være i fred – og
passe sine egne saker. De har vær så god å respektere foreldreretten og de
folkevalgte skolestyrenes rett til å gjøre det de mener er rett og best for
barna.
Og for å imøtekomme foreldrenes ansvar og rett, bør Den
norske kirke manne seg opp til å beskikke kirken det gamle hus læremessig og
organisatorisk. Med allmaktens Gud har de Sannheten med seg og makter alt –
uten Han er de maktesløse og fortapte.
************************************************************
”Frosty
the snowman” Snømannen Kalle Snømannen Kalle Snømannen Kalle
*
Til norsk ved Arne Bendiksen
var så grei og god som gull.
Tenk at nesen hans var en gulerot,
begge øynene av kull.
Snømannen Kalle
var av is og sne og vann.
Men det sies at en vinternatt
ble det liv i Kallemann
Det må ha vært litt trolldom
i den flosshatten han fikk,
for tidlig neste morgen
så var Kalle ute og gikk.
var det liv i, kan du tro.
Alle barna så at han kunne gå
og han vinket litt og lo.
Snømannen Kalle,
kjente solen som en brann.
Og han sa som så:
"La oss leke nå
før jeg smelter bort som vann"
Ute i gaten med et kosteskaft i hand
løp han ut og inn som en virvelvind,
ropte "Ta meg om du kan"
Så fór han rundt omkring i by'n
og stanset aldri opp.
Han bare sto et øyeblikk
da konstabelen ropte: Stopp!
For snømannen Kalle
måtte skynde seg avsted,
så han sa: "Farvel,
jeg må dra i kveld,
jeg må fly som bare det."
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Kalle går og går
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Velkommen neste år!
Et eksempel på høyverdig salmedikting versus HEFs
forslag til julesang:
Julesang skrevet av den danske
prest og dikter Hans Adolph Brorson
i 1732. Sangen er skrevet over
Lukas 2, 12
1.
Mitt hjerte alltid vanker
I Jesu føderum,
Der samles mine tanker
Som i sin hovedsum,
Der er min lengsel hjemme,
Der har min tro sin skatt,
Jeg kan dig aldri glemme,
Velsignet Julenatt!
2.
Den mørke Stall skal være
Mitt hjertes frydeslott,
Der kan jeg daglig lære,
Å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne,
Hvori min ros består,
Når Jesu krybbes minne
Mig rett til hjertet går.
3.
Men under uten like,
Hvor kan jeg vel forstå,
At Gud av himmerike
I stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
Det levende Guds ord,
Skal så foraktet være
Påa denne arme Jord!
4.
Hvi skulle herresale
Ei smykket for dig stå?
Du hadde å befale
Alt hvad du pekte på.
Hvi lot du dig ei svøpe
I lyset som et bånd,
Og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?
5.
Hvi lot du ei utspenne
En Himmel til ditt telt,
Og stjernefakler brenne,
O store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei trede
En mektig englevakt,
Som dig i dyre klæde
Saa prektig burde lagt?
6.
En spurv har dog sitt rede
Og sikre hvilebo,
En svale må ei bede
Om nattely og ro,
En løve vet sin hule
hvor den kan hvile få,
- Skal da min Gud sig skjule
I andres stall og strå?
7.
Akk kom, jeg opp vil lukke
Mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
Du har den selv jo kjøpt,
Så skal du blive trolig
Her i mitt hjerte svøpt.
8.
Jeg gjerne palmegrene
Vil om din krybbe strø,
For dig, for dig alene
Jeg leve vil og dø.
Kom la min sjel dog finne
Sin rette gledes stund,
At du er født her inne
I
hjertets dype grunn!