Relatert stoff:
Kong Håkon, lekfolket og sosialistene.
Kongen vil være kristen – protesterte i statsråd
”Og ljos over landet strøymde.”
 
Hvor blir det av Fedrelandssalmen?



Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no  – 01.08.11 (Oppdatert 06.03.15)

I en nasjonal tragedie der nærmere 80 menneskeliv fredag den 22. juni gikk tapt i løpet av få timer, kan en ikke se i de mange minnearrangementer landet over at man har tatt frem Fedrelandssalmen og sunget denne? Inn i denne Ondskap, som har sitt opphav i rein
Djevelskap, er det eneste som kan stoppe denne Ondskapen innholdet i Fedrelandssalmen.

Det er ikke uten grunn vi nordmenn synger versene nedenfor om det Norge har opplevd ned gjennom historien:
”Vil Gud ikkje vera byggnings mann,
Me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss Gud så me kan bu
I heimen med fred og hyggja.”

Vi kan synes som nasjon nå å være langt inne i tunge domsakter, som har sin bakgrunn i våre folkesynder. La oss be om at Ola Nordmann igjen kommer dit at han i nødens stund i fullt alvor og i bønn om tilgivelse til Den Treenige Gud finner frem ”Gud signe vårt dyre fedreland” – da vil Velsignelsene igjen strømme over vår nasjon!

”Vårt heimland lenge i myrker låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde;
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymde.”

Vårt broderfolk i nord-øst, finnene, møtte mannsterke frem på togperongen da den finske diplomat og politiker Juho Paasikivi den 9. oktober 1939 fikk med seg av Åndsmakt da han reiste fra Helsingfors til Kreml – fundert direkte ned i Bibelens Salme 46! :

«Den 9. oktober 1939 rejste den finske diplomat og politiker Juho Paasikivi til Moskva. Ved hans afrejse fra Helsingfors banegård sang menneskemængden „Vor Gud han er så fast en Borg”. Den russiske regering havde anmodet den finske om at sende en repræsentant for, som man sagde, at forhandle om økonomiske og politiske forhold. Baggrunden var dyster. Få dage forinden havde Sovjetunionen tvunget Estland, Letland og Litauen til at indgå militære bistandspagter med sig. Det betød underkastelse, og nu var turen kommet til Finland, som stod alene. Tyskland erklærede således, at da Finland havde afslået at slutte en ikke-angrebspagt med Tyskland, var det overladt til sig selv. Den 10. oktober meddelte indenrigsminister Urho Kekkonen, at Helsingfors, Viborg, Åbo og Tammerfors ville blive evakueret.» (Kilde: Leksika)

” Vår Gud han er så fast en borg,
han er vårt skjold og verge.
Han frir oss ut av nød og sorg
og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård
til strid imot oss står.
Stor makt og arge list
han bruker mot oss visst.
 På jord er ei hans like.

Vår egen makt er intet verd,
snart fikk vi banesåret.
Men én går frem i denne ferd,
som Herren selv har kåret.
Vil du hans navn få visst?
Han heter Jesus Krist,
den høvding for Guds hær,
i ham kun frelse er.
Han marken skal beholde!

Om verden full av djevler var
som ville oss oppsluke,
vi frykter ei, vi med oss har
den som Guds sverd kan bruke.
Er verdens fyrste vred
og vil oss støte ned,
han ingen ting formår,
fordi alt dømt han går.
Et Guds ord kan ham binde.

Guds ord det skal de nok la stå,
og ingen takk de høster.
Gud selv vil mektig med oss gå,
hans gode Ånd oss trøster.
Og om vårt liv de tar,
og røver alt vi har,
la fare hen, la gå!
Mer kan de ikke få.
Guds rike vi beholder.»


(Sangboken 479 – En sang av Martin Luther hentet rett ut av Salme 46! *)

Det var nød hos Martin Luther i kamp med den katolske kirke og hele dens vesen da han skrev ”Vår Gud Han er så fast…” og det var nød i det finske folket! Og der sang de i bønn til Han som skapte dem og som gir nasjonene den gode oppskrift på hvordan et demokrati bygges – det bygges på Han alene og ikke i humanismens ånd som setter mennesket i sentrum og har forlatt Den Treenige Gud. På russisk side sto den totalitære ånd som hadde vist sitt sanna ansikt også i vinterkrigen mot Finland. Og gjennom tidene har vi sett eksempel på eksempel på hva ”overmennesket” gjør av skade på jorden – når Gud avsettes gis Djevelen økt spillerom – og var det ikke for Guds store nåde var nådetiden over – men så lenge det heter i dag kan enkelt menneske komme til Ham!

I disse dager snakker mange om demokratiske verdier og de sentrale tanker i så tilfelle finner vi her:  http://www.delk.no/bergen/ressurs/katekism.htm

 

* Salmenes bok

Kapittel 46

Gud har hjulpet sitt folk i alle dets trengsler; derfor gjør enn ikke de sværeste verdensstormer det bange, 2-4. Han er midt i blandt det med sin rike nåde og kommer det snart til hjelp med sin frelsende allmakt, 5-8. Et vidnesbyrd om det er den dom han nylig har holdt over en verdensmakt som har trengt hans folk; derfor skal folkene la det være i fred og sanne at han er Gud, 9-12.

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang.
2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.
3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,
4 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.
5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.
6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.
7 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.
8 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
9 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!
10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.
11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.
12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.