Hva ville profeten Jeremias sagt til Norge?

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 17.04.11

 

Kjenner vi oss igjen i profetens budskap til Guds folk? Kjenner vi oss igjen i ordene om at avguderiet har ført til at folkesynder opphøyes til landets lover; fosterdrapslov, ny-samlivslov og mellom dem en rekke andre u-lover som øder landet. Urettferdigheten vokser – og kjærligheten kjølner! Samtidig er Ordet tatt fra de oppvoksende generasjoner. Ordet er gitt oss til lærdom!

 

Nå forkynner profeten til Guds folk at Han ville ikke se dem mer, de skal bort fra Hans åsyn, og høyst konkrete fakta og straffedommer vil ramme dem: Jeremias kp. 15. v. 1. ”Og Herren sa til mig: Om så Moses og Samuel stod for mitt åsyn, skulde min sjel dog ikke vende sig til dette folk. Driv dem bort fra mitt åsyn, la dem fare! 2 Og når de sier til dig: Hvor skal vi gå hen? - da skal du svare dem: Så sier Herren: Den som hører døden* til, til døden, og den som hører sverdet til, til sverdet, og den som hører hungeren til, til hungeren, og den som hører fangenskapet til, til fangenskapet. 3 Og jeg vil hjemsøke dem med fire slags ting, sier Herren: sverdet til å drepe dem og hundene til å slepe dem bort og himmelens fugler og jordens dyr til å ete og ødelegge dem.”

 

Årsaken var frafallet og Manasses synder:

4 Og jeg vil la dem bli mishandlet av alle jordens riker for det som Judas konge Manasse, Esekias' sønn, gjorde i Jerusalem. 5 For hvem vil ynkes over dig, Jerusalem, og hvem vil ha medlidenhet med dig, og hvem vil komme til dig og spørre om det går dig vel? 6 Du har forlatt mig, sier Herren, du gikk bort fra mig; så rekker jeg da min hånd ut mot dig og ødelegger dig; jeg er trett av å ynkes.”

Hva var kong Manasses synder der han regjerte i Juda i over 50 år? Jo, han dyrket andre guder – avguder - og drev med barneofringer – som utløste at Gud ba Jeremias ikke lenger be for folket.

 

Resultatet og straffedommene:

”7 Og jeg kaster dem med kasteskovl ut igjennem landets porter, jeg gjør mitt folk barnløst, jeg ødelegger det, fordi det ikke vendte om fra sine veier. 8 Deres enker blir tallrikere enn havets sand; over mødrene til deres unge menn lar jeg en ødelegger komme ved høilys dag; jeg lar angst og forferdelse falle brått over dem. 9 Selv den mor som har født syv sønner, vansmekter og utånder sin sjel; hennes sol går ned mens det ennu er dag; hun blir til spott og skam. Og resten av dem vil jeg overgi til deres fienders sverd, sier Herren.”

 

Tungt å være profet med slikt budskap – Guds løfter redder

”10 Ve mig, min mor, at du fødte mig, mig som alle i landet strider og tretter med! Jeg har ikke lånt dem noget, og de har ikke lånt mig noget, og enda forbanner hver mann mig. 11

 

Herren sa: Visselig, jeg vil fri dig ut, så det går dig vel; visselig, jeg vil la dine fiender bønnfalle dig i ulykkens og nødens tid. 12 Kan vel jern brytes, jern fra Norden, og kobber?” 

 

Landet og ressursgrunnlaget gitt av Gud for folket går tapt

”Ditt gods og dine skatter vil jeg overgi til plyndring - uten betaling, og det for alle dine synders skyld, i hele ditt land. 14 Så vil jeg la dine fiender dra over* til et land som du ikke kjenner; for en ild er optendt i min vrede, mot eder skal den brenne.”

 

Profeten i sin troskap mot Ordet har det vondt

”15 Du vet det, Herre! Kom mig i hu og se til mig og la mig få hevn over mine forfølgere! Rykk mig ikke bort i din langmodighet mot dem! Tenk på at jeg blir hånet for din skyld! 16 Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, og dine ord var til fryd for mig og til glede for mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, Herre, hærskarenes Gud! 17 Jeg har ikke sittet i de lystiges lag og jublet; grepet av din hånd har jeg sittet ensom; for du fylte mig med harme. 18 Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår ulægelig? Det vil ikke la sig læge. Du er jo blitt for mig som en sviktende bekk, som vann en ikke kan lite på.”

 

Herren svarer profeten – Guds munn

”19 Derfor sier Herren så: Hvis du vender om, så vil jeg la dig komme tilbake og stå for mitt åsyn, og hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn; de skal igjen vende om til dig, men du skal ikke vende om til dem. 20 Og jeg vil gjøre dig til en fast kobbermur mot dette folk; de skal stride mot dig, men ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig og vil frelse dig og redde dig, sier Herren. 21 Jeg vil redde dig av de ondes hånd, og jeg vil løse dig ut av voldsmenns hånd.”

Jeremias fikk livet sitt som krigsbytte etter løftene som var gitt han.

Så fortsetter domsforkynnelsen
”Jeremias skal også i gjerning forkynne folkets undergang. Han skal ikke ta sig en hustru eller få barn, fordi det forestår en stor trengsel i hvilken både barn og foreldre skal omkomme, 1-4; han skal ikke delta i sorg over de avdøde, til tegn på at deres tall vil bli så stort at de sedvanlige sørgeskikker ikke kan følges, 5-7; heller ikke skal han gå i gjestebud, til tegn på at Herren vil la all glede ophøre, 8. 9. Alt det som profeten således skal forkynne, skal skje. Folket skal bortføres for sin ugudelighets skyld, 10-13; dog lover Herren å føre det tilbake, men først efterat det er blitt hårdt tuktet for sin avgudsdyrkelse, 14-18. Profeten uttaler for Herren sin forvissning om at også hedningene engang skal sanne hvor uforstandig avgudsdyrkelsen er, og omvende sig til ham, og Herren svarer at han nu ved straffedommen vil føre Israel til erkjennelse av at han alene er Gud, 19-21.”

Kp. 16: ”1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Du skal ikke ta dig en hustru, og du skal ikke ha sønner og døtre på dette sted. 3 For så sier Herren om de sønner og døtre som fødes på dette sted, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette land: 4 En smertefull død skal de dø, ingen skal gråte over dem, og ingen begrave dem; til gjødsel på marken skal de bli, og ved sverd og hungersnød skal de omkomme, og deres lik skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 5 For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, og gå ikke avsted for å holde klage over en død, og vis dem ikke medynk! For jeg har tatt min fred bort fra dette folk, sier Herren, min miskunnhet og barmhjertighet. 6 Og de skal dø, både store og små, i dette land; de skal ikke begraves, og ingen skal holde klage over dem eller skjære i sitt kjøtt eller rake håret av for deres skyld. 7 Og ingen skal bryte brød til dem for å trøste dem i sorgen over en avdød, og ingen skal gi nogen trøstens beger å drikke når han har mistet far eller mor. 8 Og i gjestebudshus skal du heller ikke gå inn for å sitte hos dem og ete og drikke. 9 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, for eders øine og i eders dager lar jeg fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte på dette sted. 10 Når du da forkynner dette folk alle disse ord, og de sier til dig: Hvorfor har Herren varslet all denne store ulykke over oss, hvad er vår misgjerning, hvad er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud? 11 da skal du si til dem: Fordi eders fedre forlot mig, sier Herren, og fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem, men forlot mig og ikke holdt min lov, 12 og I har gjort verre synd enn eders fedre, I som alle følger eders onde, hårde hjerte uten å høre på mig, 13 derfor vil jeg kaste eder ut av dette land, bort til et land I ikke har kjent, hverken I eller eders fedre, og der skal I dyrke andre guder dag og natt, fordi jeg ikke vil gi eder nåde.

 

Nye løfter om fremtiden for Guds folk - men Guds æres skyld alene

14 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mere skal sies: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn op fra Egyptens land, 15 men: Så sant Herren lever, som førte Israels barn op fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre. 16 Se, jeg sender bud efter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem, og derefter sender jeg bud efter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene. 17 For mine øine er rettet på alle deres veier; de er ikke skjult for mitt åsyn, og deres misgjerning er ikke dulgt for mine øine. 18 Først vil jeg da gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de vanhelliget mitt land med sine vederstyggelige avguders døde kropper og fylte min arvedel med sine avskyeligheter.

 

Herrens styrke og sannhet

19 Herre, min styrke og mitt sterke vern og min tilflukt på nødens dag! Til dig skal hedningefolk komme fra jordens ender og si: Bare løgn fikk våre fedre i arv, falske guder, og det var ingen iblandt dem som kunde hjelpe. 20 Skal et menneske gjøre sig guder? De er jo ikke guder. 21 Se, derfor lar jeg dem denne gang kjenne, ja, jeg lar dem kjenne min hånd og min styrke, og de skal vite at mitt navn er Herren.(Uth av meg)

 

Slikt talte Herren til Sitt folk – og det skjedde og skjer. Er det noen grunn til å anta at Han vil tale annerledes til Norge og Nordens folk i dag?  Legg også merke til løftene som samtidig gis til Guds folk mot endens tid – og legg nøye merke til hva som skjer i Israel. Riktignok er de blinde og døve for evangeliet (Esaias 43), men Guds navn og ære skal igjen bli stort gjennom dette folket som Han nå samler for Sin gjerning og til sin ære alene!

Dette burde med alvor forkynnes vårt folk til advarsel og lærdom Hvorfor hører man det knapt forkynt?

Skal påskens budskap bli tatt imot til omvendelse – eller skal vi fortsette på dødens vei med land og folk? Offeret er fullkomment gitt – soningen skjedd fyldest – og Hyrden søker og leter helt individuelt – som han gjorde det etter sine flyktende apostler – som fikk møte Den oppstandne og etter det var uovervinnelige i ”troens gode strid”.