Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no –
17.05.11
Det er èn levende Gud – Hans navn er ”Jeg er”, Adonia, Herren og andre navn du finner på Han i Skriften. Derfor var det egentlig en farlig feil å oversette de jødiske navn med Gud – for å gjøre det lettere å forstå for de ikke bibelkyndige i Vesten. Det var delvis med på å åpne veien til å likestille Gud og avguder og annen villfarelse menneskehjertet måtte finne på i sin flukt fra Gud.
Avguderiet var en stadig trussel for jødene som ønsket å være som alle andre. De sosialiserende kreftene gjør at man ønsker å tilpasse seg og bli godtatt er farlig sterke krefter i menneskesinnet og bryter til det innerste av ånds- og hjerteliv. Israel avsatte Samuel og Herrens styre til fordel for å være som de andre – og så fortsatte det mot det totale frafall og forfall og endelig dom.
Norge ble gjenoppbygget i det nittende århundre fra Hans Nielsens Hauges kamp i begge regimenter. Han forlynte Ordet og gjenreiste Guds rike, lekmannsarbeidet og kirken i Norge – og vår forvaltning av Guds skaperverk og dermed lovgivning, næringsliv og institusjoner. Alt dette med klar forankring i Lutherdommen og bl.a. læren om de to regimenter.
Det åndelige regiment styres uten verdslig makt etter Bibelen med Guds Ord og sakramentene og bønn.
Det verdslige regiment er maktens rike (Romerbrevet
13) hvor øvrigheten bærer maktens sverd med lover og straffeordninger.
Avgjørende er det at makten øver rettferdighet og skaper en riktig frihet og
orden basert på Bibelens RETTSKILDE – fordi den eneste og levende og sanne
Gud er Gud for begge regimenter.
Ved at kristenfolket - i betydelig grad teologene - mer og mer lærte feil om Gud og det verdslige regiment og trakk seg tilbake i forkynnelsen inn mot de med makt og myndighet som skulle øve rettferdighet – gikk det mer og mer galt – inntil vi fikk en verdsliggjort stat. Sakte men sikkert angriper denne stat også det åndelige regiment som kirke og organisasjoner med media-, penge- og annen makt og har kommet langt på vei i å få sin ideologiske vilje til å skje der – og ikke Guds vilje i sin lovgivning. Etter Grunnlovens ånd og § 2 skulle de ha sin trygge forankring i Guds vilje – men har manipulert seg bort fra det - inntil de river selve Gr.l.
Hyrdene ble redde og tause og gjemte seg i sine institusjoner og trodde dette skulle gå godt – på tross av klare utsagn og den historiske utvikling gjennom mange titalls år. Dermed er vi der vi er i dag. Hvis ingen med virkelig makt i de institusjonene kristenfolket har bygd opp og støtter, våger å skaffe seg oversikten og tale klart og tydelig mot myndighetene i for eks. de store sommersamlingene – kan en være ganske sikker på at det går mot slutten for kristen-Norge og misjonens sak. Hjem og familie er rasert, skole og kristendomsundervisning osv. osv. Vårt forhold til Israel også - som ga oss denne store arven – er gått fra vennskap til fiendskap.
Slik tilpassings ”teologi” bedrev ikke profetene og apostlene – og det kostet dem igjen og igjen de største lidelser, men de kommer også til oss om man tror det eller ikke. ”Nå er det livsfarlig å være redd” sa Carl Fr. Wisløff en gang – og det passer enda bedre i vår tid.
Ved dagens bibellesning stoppet jeg bl.a. ved marsjordren fra Herren:
Esekiel kp 2:
”Og han sa til mig: Menneskesønn! Stå op på dine føtter, så jeg kan tale med dig! 2 Og det kom ånd i mig da han talte til mig, og den fikk mig til å stå på mine føtter, og jeg hørte på ham som talte til mig. 3 Og han sa til mig: Menneskesønn! Jeg sender dig til Israels barn, til hedninger, oprørerne, som har gjort oprør mot mig; de og deres fedre har vært troløse mot mig helt til den dag idag. 4 Og til barna med de frekke ansikter og hårde hjerter sender jeg dig, og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud. 5 Og enten de hører eller lar det være - for en gjenstridig ætt er de - så skal de vite at en profet har vært midt iblandt dem. 6 Men du menneskesønn, frykt ikke for dem, og frykt ikke for deres ord! For nesler og torner er du omgitt av, og mellem skorpioner bor du. Frykt ikke for deres ord og bli ikke forferdet for deres åsyn! For en gjenstridig ætt er de. 7 Og du skal tale mine ord til dem enten de hører eller lar det være; for gjenstridige er de. 8 Men du menneskesønn, hør på det som jeg taler til dig! Vær ikke gjenstridig som den gjenstridige ætt! Lat op din munn og et det som jeg gir dig! 9 Og jeg så, og se, en hånd var rakt ut til mig, og i den var det en bokrull. 10 Og han bredte den ut foran mig, og der var skrevet på den både på fremsiden og på baksiden; det var klagesanger og sukk og ve-rop som var skrevet på den.”
Kp. 3:
”Se, jeg gjør ditt åsyn hårdt mot deres åsyn og din panne hård mot deres panne. 9 Lik en diamant, hårdere enn sten, gjør jeg din panne; du skal ikke frykte for dem og ikke forferdes for deres åsyn; for en gjenstridig ætt er de. 10 Og han sa til mig: Menneskesønn! Alle de ord som jeg taler til dig, skal du ta inn i ditt hjerte og høre med dine ører.”
” 17 Menneskesønn! Jeg har satt dig til vekter for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig. 18 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 19 Men når du har advart den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel. 20 Og når en rettferdig vender sig bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger jeg en anstøtssten i hans vei - han skal dø. Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke kommes i hu, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 21 Men når du har advart den rettferdige om at han, den rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han lot sig advare, og du har reddet din sjel.”
Vi finner også slike sterke utfordrende Ord hos Jeremias.
Disse Ordene gjelder selvsagt også inn i det verdslige regiment hvor politikere i dag omgjør grove folkesynder til landets lover. De må få høre Herrens Ord med frimodighet og kraft! Guds folk og hyrdene skal være lys og salt (Ordets lys og salt) og SANNHETENS støtte og grunnvoll i en ond verden – ellers går nasjonen og vår felles fremtid den sikre undergang møte.
Gud signe vårt dyre fedreland
Tekst: Elias Blix (1836-1902)
Melodi: Christoph
Ernst Friedrich Weyse (1774-1842)
Og morgonen rann, og
mørkret kvarv, Vil Gud ikkje vera byggningsmann, No er det i Noreg atter dag
Gud signe vårt dyre fedreland,
Som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
Og honom i trengsla trygde.
Du varna vårt folk og gav oss fred
Og landet med lov me bygde.
Me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by
og land,
Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss Gud så me kan bu
I heimen med fred og hyggja.
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd
til groren ein gong er mogen.
og lat det som hagen bløma.
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma.
Lat folket som brøder saman
bu,
som kristne det kan seg søma.
Vårt heimland lenge i myrker låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde;
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymde.
Og Noreg det ligg vel langt i nord,
Og vetteren varer lenge;
Men ljoset og livet i ditt ord
Det ingen kan setja stenge.
Um fjellet er høgt og dalen trong,
Ditt ord heve då sitt gjenge.
So blømde vårt land i ljos
og fred,
Det grodde so grønt i lider,
Men atter seig natt på landet ned
Med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
Og du lyste opp omsider.