Gud bak katastrofer?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 16.11.11

Etter katastrofen mot Regjeringsbygget og på Utøya og en rekke andre katastrofer bl.a. i USA, har det reist seg røster som mer enn antyder at årsaken er Guds straffedommer. Ikke minst hørte vi det etter orkanen Katarina og New Orleans, men også etter førstnevnte katastrofe. New Orleans hadde ganske ville homoparader etc. og Repent Amerika skrev ganske åpent om årsak og virkning. (Hurricane _Katrina _destroys New Orleans days before Southern Decadence. Norsk...)

På den andre siden står det fram - som på profetenes tid en rekke ”fredsprofeter” som avskjærer alle slike sammenhenger – og lover fred – en hadde nær sagt uansett oppførsel. Det stemmer heller ikke med Guds Ord. Bl.a. profeten Haggai pålegger oss å legge merke til hvordan det går oss. En rekke av våre fremste følsomme kristne lyrikere som Elias Blix, er heller ikke i tvil om sammenhengen mellom mørke og Ordet som strømmer som lys over landet og velsigner oss. Bjørnson taler om ”vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja” osv.

Slike sammenhenger er absolutt ikke ukjent i Bibelen – men likevel ikke så helt enkelt å slå endelig og kraftig fast i relasjon til det som hender i vår tid. Vi bør i alle fall være litt tilbakeholdende til vi har rimelig oversikt over helhet og sammenheng i lys av Ordet, men da har vi også en hellig plikt til å si fra. Men vi må heller aldri glemme at Guds tanker og reaksjoner er så uendelig mye høyere enn våre tanker – men på den andre siden kan vi slå fast at Gud er en fortærende ild mot all synd og urettferdighet. Det er kun et sted vi er trygge for Hans brennende vrede og Hans mektige inngripen, og det er i Hans nåde gitt oss i Jesus Kristus. Vil vi unngå hans vrede, er veien å ydmyke seg under Hans veldige hånd og motta Han nåde, fred og beskyttelse. Tukt kan vi nok bli utsatt for – for å holde oss på himmelveien - men Han overlater ikke og forlater aldri Sine frelste barn om en så må gå gjennom ”dødsskyggens dal.” Han har fremdeles all makt i himmel og på jord!

Men selv om det er vanskelig å slå fast at det eller det kommer som en konsekvens av frafall og synd – slipper man ikke så lett unna når man leser Bibelen fra perm til perm – og blir oppfordret av Jesus selv å tyde tegnene i tiden – som tydeligvis ikke de skriftlærde var særlig opptatte av. Så fikk de også påpakning av Jesus selv om at de var mer opptatt av været – enn å se hvordan Guds finger oppfylte profetiene. Og ”fred” pratet de og lovde de, men den kom ikke, tvert imot.

Nok en ting skal vi ta med oss fra egen historie.

Jeg har allerede nevnt at flere følsomme lyrikere i Norges historie så og skrev om slike sammenhenger som vi nok altfor lettvint synger gjennom uten å forstå hva det er de sier.

Da krigen brøt ut i 1914, kom det fra en av våre klokeste og mest kunnskapsrike mann Norge har fostret, en mann som virkelig ville folket vel og gjorde mye godt: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.” Det var Jørgen Løvlands konklusjon når han så vanviddet bryte løs i Europa.

Da krigen brøt ut 9. april 1940, kom det fra den kanskje største lekmannsforkynner etter Hans Nielsen Hauge – Ludvig Hope: ”Like brått som uventa kom stormen over oss. No er me og kome under domen, og eg trur straffa vert hard og lang.” Hvem fikk rett?

Leser man norsk historie, så registrerer en raskt – om en vil – mektige Gudsopprør i kulturen. Dette så og tolket selvsagt så åndelige og tankekvasse folk som de to nevnte.

Det fremste kjennetegn på en sann profeti, finner du bl.a. når profeten Mika svarer kong Akab som hadde bedt om profetens råd, men som ble rasende, ga han en ørefik og kastet han i fengsel da han fikk høre sannheten: at han ville bli drept og hæren slått. Da sa Mika de gamle ord om at hvis Kongen kom levende hjem, så hadde Herren ikke talt gjennom han. Kongen ble drept!

Det nytter ikke med lettvint fredsprat i møte med en livsfarlig tid og Guds Ord – da bør man lytte med Gudsfrykt. Han vi skal frykte og elske over alle ting!