Generalsekretærene til Israel – hva med de store diktaturer?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 17.01.11

President Obama har snart gått ”skoa av seg” i Midtøsten – selv om han kjørte hardt ut og skulle rydde opp i alt det ingen av presidentene hadde maktet før han. Også han synes å bli avhengig av jødisk dyktighet og kampvilje mot nye verdensdespoter.

Clinton var jo den som tidligere prøvde seg – av alle steder i Camp David – og feilet fullstendig. Selv om Arafat fikk et storslagent tilbud – så skalv den blå underleppa hans i indignasjon når han ikke fikk makta over det hellige Tempelfjellet. Det var ikke bare Jerusalem og Judea – Samaria – sentralt jødisk land - som stod i hodet på han – men selve Tempelfjellet. Det viser åndskampaspektet ved saken. Og da Sharon tok en rusletur på fjellet og markerte jødisk tilstedeværelse – brukte Arafat det som grunn til å sette i gang sitt blodbad som han hadde planlagt lenge før.

Så kommer utenriksminister Støre med norsk fornyet innsats etter at Norge hadde laget i stand ”Oslo-krigen” som man her hjemme ynder å omtale som Fredsavtale. Den som åpnet og utsatte jødene for maksimalt med u-fred og ondskap – av denne fyren som Rød Larsen omtalte som en notorisk løgner. Men likevel forsetter de. For en frimodighet. Støre spår - i flg. overskrifter – at ”Sannhetens øyeblikk nærmer seg i Midt-Østen”. Han synes å true med å trekke Norges penger ut av arbeidet. Han administrerer jo hele innsamlingen som i betydelig grad går til Israels fiender. Jeg har en sterk mistanke om at han ikke har den minste anelse om SANNHETEN som styrer Midt-Østen.

Hva driver dem? Det må være noe enda verre enn penger og olje som driver dem – for de er selvsagt ikke uvitende om at de her handler med ”Guds utvalgte folk”. Bibelens løfter, historien før og nå bekrefter dette til fulle – og de skal få kjenne mer ganske raskt. Å pirke folk i øyet gjør vondt og er farlig – og er langt farligere når det gjelder ”Guds øyensten.”

Men nå melder nye ”fredsskapere seg” – erstatningsteologene – som oftest gjør seg til karer ved å følge tidsånden og rusle i politikernes fotefar. Det er liksom så trygt og godt å være enig med og vanke sammen med den jordiske makta – allmaktens Gud synes de å få et stadig fjernere forhold til. De synes ikke å stole på Han lenger. Som lekfolk etter apostlene og Hans N. Hauge har vi det høyt oppe i bevisstheten at religiøse ledere ofte allierer seg med makta mot Guds folk.

Disse farter nå til Midtøsten. Hvem og i hvilket oppdrag går fram av klippene under:

”Utenom Heitmann og Furnes, reiser Tor Erling Fagermoen fra Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Rolf Kjøde fra Normisjon og Øyvind Åsland fra Norsk Luthersk Misjonsamband. Generalene i Søndagsskoleforbundet og Det Norske Misjonsselskap hadde ikke anledning til å være med nå.” De skal: ”Hensikten med å besøke Israel er å bli litt bedre kjent med det kristne liv i området. Og vi skal møte både messianske jøder og palestinske kristne, sier Heitmann. Furnes har for sin del forventninger blant annet til å stifte nye kontakter når det gjelder Israel. – Det blir nok litt snevert det kontaktnettet jeg har fra før. Det er særlig knyttet til misjonen vår og til Si-Reiser. Indremisjonsgeneralen føler seg trygg i sitt eget syn på Israel og Midtøsten, men stiller med en åpen holdning og ønsker å lære mer.” (Dagen nett 12.01.2011, fet skrift red. anm.)

Så langt jeg kan skjønne burde man stille - ikke med et åpent sinn - men med et bibelsk sinn, når en som representant for kristenfolket skal reise til Midtøsten og Bibelens folk. De er nå under et formidabelt press. I tillegg er de snart den enste sikkerhet den frie verden har mot nye despoter som en rekke araberland også frykter og ber om hjelp fra Israel. Folket er ikke et kristent folk – men de samles etter Guds løfter og vilje – som et ”blindt folk” javel (Esaias 43) – men ved Guds vilje og nåde alene.

Nå er vi orientert – og venter med spenning på hva dette blir til. Man undres – ut fra andre erfaringer med deres teologi – om deres ståsteder er solid forankret i Bibel og profetiene – slik at de lar seg orientere mot det som kommer, for eks. Joh. Åp. 10,7: ”- da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.”

Men enda merkeligere er at man for eksempel ikke tar et grundig besøk til de arabiske diktaturstater som for eksempel Egypt, som dreper kristne, og staten har liten beskyttelse å tilby? Saudi-Arabia og Mekka kunne de vel søke å komme inn i for å hjelpe kvinnene litt – de som graves ned til midjen og steines - men da måtte de nok konvertere. Men de kunne jo tale høyt mot slik djevelskap! Jesus talte jo klart til makten da de ville steine synderinnen!

Kina har jo fått en Nobelpris mot seg – men penger lukter ikke – så man fortsetter storhandel på tross av at menneskerettene krenkes i kø der borte. Det hadde jo vært en tanke å tale ut om denne undertrykkelsen av Guds skapning – for ikke å snakke om alle de lidende kristne i Undergrunnskirken som våre misjonærer har ofret og lidt for i generasjoner.

Og nå har det mer eller mindre kristne Sør-Sudan valgt friheten etter kanskje den verste behandling noen befolking har fått på lang tid: Shariamakta i Kartoum er brutal – og nå skal vi se hvem som stiller opp til anerkjennelse og hjelp til den nye staten. Som sagt – vi venter med spenning, men man frykter at det blir det gamle lekfolket som igjen må forsvare Israel og forfulgte kristne mot muslimmakta.