Fra
krise til krise i «Det nye Norge»
Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 25.11.11
Det brukes kraftig ordbruk i debatten om det multikulturelle,
Det nye Norge og hendelsene på Utøya 22. juli 2011 om dagen. En skal undre seg
om ikke det bør være på sin plass å lete frem en 10 år gammel artikkel som du
kan lese nedenfor (Hva er og vil sosialismen?), men først en kort kommentar.
Uten denne gangen å gå inn i detaljene - kan en
undre seg over at vår nasjon styres av folk i dag som ikke har greie på
beredskap der vi kort kan oppsummere noen av manglene slik:
- ikke militært forsvar, inkl et nylig nedlagt HV-016 (spesialstyrker)
- våre viktigste allierte stoler ikke på oss lenger
- det lokale HV er avvæpnet
- Stein Ørnhøi skal ha sagt i en tale til Forsvarsforeningen, gjengitt i
Aftenposten 28.12.02. «Jeg møter ofte generaler og politiske motstandere som
sier som sant er: - Vi har ikke noe forsvar lengre. -Men med unntak av noen få,
tør ingen si det høyt.»
- vi har ikke nasjonal beredskap av mat
- strøm- og vannforsyning ligger der i prinsippet ubevoktet
- pensumlitteraturen i grunnskolen er nå så ødelagt at vi utdanner våre egne
hedninger
- beredskapens viktigste forutsetting, en Ola Nordmann med integritet og som
vet forskjell på rett og galt/sant og usant er i ferd med å forsvinne
Er det noen som ser sammenhengen med uttalelsen til tidligere statsråd Kåre
Kristiansen da han skal ha sagt:
at vi nå var kommet i den paradoksale situasjon at de som vi før anså som en
sikkerhetsrisiko – nå var blitt garantistene for vår sikkerhet.
Hvorfor ringer i det hele tatt landets
Stortingspresident, Dag Terje Andersen, til politiet ettermiddagen 22. juli
2011 og ber om vakthold rundt Stortinget – han burde vite hva han får til
svar..vi har ikke ressurser nå – etter ca 2,5 time skal det ha kommet
personell. Er Stortingspresidenten sterkt naiv, selv om han følger alle debatter
på Stortinget? Og er vår utenriksminister sterkt naiv? – når han pleier sine
kontakter med terrorister som har sitt tilhold i Midtøsten som for eksempel heter:
Mr. Atef Ibrahim Adwan – riktignok titulert «Flyktningeminister», men det
meste er vel sagt når en også vet at Adwan var politisk og
økonomisk rådgiver for Sheikh Ahmed Yassin, stifteren av Hamas som er en del at Det
Muslimske Brorskap. Da burde det for
lengst ha gått kraftige frysninger nedover ryggen – det har det i hvert fall gjort
hos dem som sitter igjen med savnet etter Adwans og Yassins ofre! Jeg vil anta
de samme frysninger går nedover ryggen hos en etterlatt etter Breiviks ondskap
på Utøya, når man går inn i detaljene i den udåden. Man pleier ikke
diplomatiske forbindelser med dedikerte mordere, de dømmes i retten og settes
inn i fengsel – ellers er det noe fundamentalt galt.
Jeg fikk en e-post her om dagen der det sto: «Verden er klin gærn!» - men mer presist er vel sannheten slik: «Verden ligger i det Onde». Og Ondskap må fordrives med kunnskap og i tro hentet fra Guds Ord – det er det eneste som kan stoppe denne utviklingen.
Det
er grunn til å tro at situasjonen i landet vårt er langt mer alvorlig en vi
fredelige nordmenn liker å tenke på en kveld vi sitter i stua vår, koser oss
med kaffe og kaker, og ser på Jens Stoltenberg delta på Skavlan…istedenfor at
Jens møter til slottsmiddag hos landets øverst-kommanderende for det som er
igjen av Norges land- og sjøstridskrefter!
Hva er og vil sosialismen?
Av Lars-Arne Høgetveit
I årene
før den annen verdenskrig rustet sosialismen Norge ned militært, til et nivå
der vi ikke var i stand til å forsvare oss mot et angrep vi etter hvert visste
ville komme. Man trodde på det gode i menneskeslekten og overså/ignorerte hva
Bibelen sier om mennesket. Og den 9. april, da man i det norske Storting skulle
stemme over å fjerne straffebestemmelsen om abortus provocatus (provosert abort) i straffeloven (abortforslaget
til helsedir. Karl Evang skal finnes i et hefte av
Sylvia Steinsvik), seilte tyske krigsskip inn norske fjorder, og historien i de
neste fem årene kjenner vi alt for godt til.
Man
hadde altså kommet så langt i det moralske forfall i Norge at man var i ferd
med å sette budet " Du skal ikke slå i hjel" ut av funksjon. Og i
stedet måtte man selv sette livet inn for å forsvare den Gudgitte retten til
Liv og Menneskeverd. Man oppdaget i sin fulle bredde hva det vil si å miste
ytringsfriheten og religionsfriheten. Men etter krigens slutt var noe av det
første sosialistene i Norge gjorde, via et stortingsvedtak, og overta Oslo
lærerskole, eid av Indremisjonen, som selv ikke ønsket å miste sitt eierskap.
Man fortsatte altså bare videre på avkristningens vei. Uten å ta hensyn til den
femårige advarselen en hadde friskt i minne. Man ville ikke skjønne at krigen
kommer ikke fra våpnene, men i fra menneskehjertet. Dette innebærer at om man
får inn en ideologi med et menneskesyn som sier at mennesket er mer verdt enn
hele verden, slik man finner det i Bibelen, da ville mennesket i større grad
oppført seg ikke voldelig / totalitært.
Sosialismens
åndelige røtter
Det sies
at den store kampen i verden i dag står mellom to jøder, nemlig Marx og Jesus.
Marx som sosialismens åndelige fundament og Jesus som synderes venn og frelser.
Marx med tanken om likestilling mellom kjønnene, Jesus med likeverd
mellom kvinne og mann. Marx med en tro på fullkommenhet på jord (utopia), Jesus med sitt Ord om en Evig Himmel eller et Evig
Helvete.
Vi ser
altså at disse to åndsstrømninger er av motsatt natur. Og når vi i tillegg har
sterke vitnesbyrd fra Karl Marx sine papirer om at han på sine gamle dager drev
aktiv Satan kultus, da begynner vi å se sosialismen i et "nytt lys".
På
fruktene skal treet kjennes, heter det. Og visst vi setter oss ned og begynner
å regne opp nasjoner som bygger på Marxismen/Sosialismen, ser vi hva
resultatene blir. Det skulle vel være nok å nevne det gamle Sovjetunionen, Kina
og Etiopia. Menneskeverdet blir/ble her neglisjert. Tar man ikke hensyn til
mennesker, da er det vel ikke noen grunn til å forvalte naturen rett heller, og
resultatene ser vi i den sterkt ødelagte økologien i disse områdene. Så vil
noen si at økologien i "kapitalismens høyborg", USA, er jo heller
ikke noe å skryte av, og det er riktig. Og i de muslimske landene er jo også
økologien ødelagt og menneskeverdet er et ikke-tema blant de ledende. Når man
begynner å se dette, nærmer en seg noe interessant. Hva kjennetegner alle disse
trosretningene? Jo - de er alle bygget på menneskets fortreffelighet, de har
ikke Gud som sin øverste autoritet, men derimot materielle verdier og sitt ego.
Man setter mennesket i sentrum og dermed starter utglidningen, og de
destruktive kreftene får fritt spillerom.
Om man
altså kaller seg marxist, sosialist, nazist, katolikk, eller muslim, har man
det felles at man er ateistisk, det vil si uten Gud. Og det er jo ikke uten
stor interesse man registrerer et omfattende samarbeid mellom
marxister/sosialister/nazister/katolikker og muslimer når det gjelder å radere
Staten Israel ut av kartet. Samarbeidet ser ut til å være så målrettet at den
rådende ideologi synes å være den samme for alle parter, nemlig av et ateistisk
opphav. Man tåler ikke at Gud har valgt seg ut et demonstrasjonsfolk der de
bibelske profetiene bl.a. om Israel oppfylles i rekordfart (se bl.a. Sakarias
12,1-3) for å vise oss mennesker at Jesus er Veien, Sannheten og Livet. En
ønsker altså å motbevise de bibelske sannheter.
Tilbake
til Norge
Arter så
sosialismen seg annerledes i Norge enn hva vi har sett i andre land?
Den 13.
Juni - 1975, 30 år etter den 2. verdenskrig, fikk loven om fri abort flertall i
Norges Storting. En av frontfigurene den gang var Arbeiderpartiets Tove Phil
som ved et benkeforslag fikk program festet (AP's
program) et ønske om fri abort. I likestillingens navn skulle man nå få fjernet
den "siste" ulikheten mellom mann og kvinne. Kvinnen skulle nå helt
og fullt bestemme over sin "egen kropp" slik at hun var den
avgjørende instans for hvorvidt barnet skulle få leve eller ei. Hva denne loven
har medført av fortvilelse og lidelse for barn, mor og far, kan den som ikke
har kjent det selv, nok bare ane. Man er altså villig til å gå over lik for å
tilfredsstille sin egen egoisme i samsvar med sin ideologi og drive barneofring
på egoismens alter. Neste trinn vil bli drap på eldre (vi ser begynnelsen på
dette nå), deretter drap av mongoloide og andre som ikke passer inn i det materialistiske
verdensbildet. Det er jo ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å la disse leve opp.
Solidaritetstanken gjelder visst bare mellom dem som kan hevde sin rett,
de andre bukker under. Ord som nestekjærlighet, tjenersinn og ydmykhet er blitt
ikke-ord. Det er jo ikke underlig at dette menneskesynet er på full fart inn i
det norske samfunn, fordi man i en årrekke har undervist i den norske skole og
helt til topps ved våre høyskoler og universiteter at Gud er død. Man forteller
der at mennesket er en tilfeldighet, et resultat av "The Big Bang" og
at det har utviklet seg over fem milliarder år til hva det er i dag. Resultatet
er da gitt. Mennesket har da ingen Guddommelig tilknytning i Jesus Kristus og
dermed ingen egen verdi uten om den man har i sin familietilknytning og sitt
bidrag til den økonomiske produksjon. Det vil si, har man liten økonomisk
nytteverdi eller er i veien på andre måter, har man ingen rett til å leve.
Dette er konsekvensen av å lukke Bibelen og dermed åpne for de Sataniske
kreftene som vi vet gir oss død og elendighet.
Den
totalitære statsmakt
På
midten av 1920-tallet var historiker og professor Edv. Bull nestformann i Det
norske Arbeiderparti. Hans livssyn var klart marxistisk, noe han gav uttrykk
for i sin bok "Kommunisme og religion", utgitt i 1923. Vi siterer fra
hans bok: " Vi skal gjøre skolen verdslig, liksom sykepleien og
begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal sloss uforsonlig
med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi
skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i
og for seg er en privatsak." Og videre "Barna skal gjøres til socialister, og det er
lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den socialistiske
skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre og bruke den hensynsløst."
Og til sist " Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunde moral, som barna lærer gjennom
religionsundervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk."
Dette
historiske tilbakeblikk gir oss bakgrunnen for å forstå, at dersom noen ønsker
en annen samfunnsutvikling, skal de så langt myndighetene tør å gå, stoppes.
Jeg tenker da bl.a. på den siste årenes debatt om foreldrenes rett til å
undervise sine egne barn. Arbeiderpartiets Stortingsrepresentant Marit Nybakk
m.fl. ønsker ikke friskoler - i hvertfall ikke
kristne. Hun mener at det ofte er barn av sterkt religiøse foreldre som tar
barna sine ut av den offentlige skole, fordi de mener skolen er for ukristelig.
Marit Nybakk mener at nettopp slike barn ville ha godt av den møteplassen den
offentlige skolen er. Det er fremdeles slik i Norge at foreldreretten står over
Staten på de fleste områder og det er fremdeles fritt av skole eller
hjemmeundervisning om man kan dokumentere tilstrekkelig læring. De totalitære
krefter jobber allikevel på spreng med den klare forvissning om at "En
tanke som i hjerte kom, og som man litt lot råde, har titt gjort sjelen tom på
Guds dyre nåde." Barna skal altså tvinges på tvers av foreldre retten som
er Gudgitt, lovfestet nasjonalt og internasjonalt. Og foreldre som bekjenner
seg til Den evangelisk-lutherske Religion plikter å oppdra sine barn i denne
religion, sitat av Grunnlovens § 2: " Alle Indvaanere
af Riget have fri Religionsøvelse. Den
evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til
den, ere forpliktede til at opdrage
deres Børn i samme." Det betyr at om man i den
offentlige skole underviser barna i ateisme, (noe den offentlige skole ikke har
adgang til ifølge § 2 i Grunnloven) er man lovpålagt å holde barna borte fra
slik undervisning.
Relativismens gud og
Guds livsanvisning
I den
offentlige skole i dag har man beveget seg inn i relativismens minefelt. En
hevder å være nøytral. Alle synspunkter skal jo få komme til uttrykk og da må
det vel være akseptert å slå ned læreren også?. Barna fortelles delvis om lov
og evangelium samtidig som man forteller dem at Gud er død. Hva skal et barn
tro. Man river jo ned barnas autoritet til de voksne samt at man skaper barn
med et spaltet følelsesliv, og Guds-autoriteten blir borte. Dette er jo
sjeleterrorisme. Barnemishandling er vel forbudt i Norge? Ville vi bruke de
samme undervisningsmetodene i matematikk og der fortelle barna at 2+2 = 4, men
samtidig kan det og bli 8.
Sammen med
Skapelseslæren, vil barna bli forelagt at menneskene er en del av en utvikling
(Darwinisme). Vil det styrke et barns selvbilde å bli fortalt at han/hun
stammer fra en encellet organisme, og at barnets tilblivelse altså er en ren
tilfeldighet og ikke Gud-villet. Denne ideologi der en tankemessig løsriver
mennesket i fra sin skaper er basis for den moralske katastrofe som har rammet
Norge de siste tiårene. Dette gir seg utslag i en sinnstilstand blant mennesker
som kan betegnes slik, "Kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet. Over
ingen Himmel under blot en grav." Fjerner man Skaperen fra et samfunn, vil
man i sin tomhet måtte skape sitt eget menneskebilde, og resultatet ser vi i
skilsmisser, drap, homofili (langt inn i den norske kirke) osv.. Skal man altså
rette opp det som har gått galt, må man igjen velge Himmelveien som gir oss håp
og livsregler å leve etter. De Ti Budene er hva vi trenger til. Overfor disse
budene blir vi skyldige overfor Gud. Fra Golgata lyder et trøstens budskap om
syndenes tilgivelse for den som angrer sin synd og tar i mot frelseren Jesus
Kristus. Da får man en ny start med et evig Himmelsk perspektiv og et
menneskesyn som sier oss at mann og kvinne er uendelig mye verdt. Og man ser at
der hvor myndighetene er på kollisjons kurs med Guds lov, der skal man lyde Gud
mere enn mennesker. Dette ikke for å være kranglevoren, men fordi Guds
bruksanvisning for oss mennesker gir oss det beste livet både på jord og i
Evighet.
Gud tenker i nasjoner
Den sosialistiske
(ateistiske) ideologi er i dag, mere eller mindre, på innmarsj i alle norske
partier. Man tenker ikke lenger klart om likestilling, foreldrerett,
barnehager, samlivsformer, fosterdrapslov, liberal teologi, det militære
forsvaret, landbruk og matproduksjonen. Enkeltmenneskets motstandskraft og evne
til å gjenkjenne øde-leggende tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om
Gud, bygges ned. Man starter i barnehagene og fortsetter i skoleverket. Og man
er selvfølgelig klar over, helt fra Statsminister nivå, ut i departementene,
via sine byråkrater, inn i Stortinget og videre "nedover i systemet"
til lokalpolitikere og kommunale byråkrater at får man tak på et barns tanker,
styrer man en hel nasjon på lengre sikt - derfor er det en viss turbulens om
kontantstøtteordningen i dag.
Knebles
bondenæringa, slik man driver på med nå, vil man også bli kvitt en livegen
stand som har vært en kraftig korreks og avslører av bl.a. flere regjeringers
antidemokratiske og unasjonale virksomheter. Som sosialist tenker man ikke i
nasjoner slik man gjør det i Bibelen. I følge Bibelen ble vi delt inn i
nasjoner for å søke Gud (se Apostelgjerningene 17.26-27). Det er motsatsen til
hva en så i Babel når man ønsket å bli Gud lik og bygget seg et tårn som skulle
nå like til Himmelen (se 1. Mosebok 11.1-9). Man var altså i opposisjon til
Gud. Dette er også realiteten dag. Man jobber for en internasjonalisering og
bygger ned matvareberedskapen og forsvaret vårt slik at vi blir mer avhengige
av andre.
De aller
fleste har vel hørt om den internasjonale sosialistiske bevegelse, og dens
arbeid bl.a. for å skape et forenet Europa samt å skape "fred" i
Midtøsten. Med stor interesse hører vi fra tid til annen, en antakelig
fremdeles ledende skikkelse (- fordi det på norsk TV rundt 1996 var en sekvens
med Israels tidligere statsminister Shimon Peres fra Arbeiderpartiet, der Peres
sa at " Statsminsiter Brundtland i visse
sammenhenger var hans sjef ") innen denne bevegelsen, nemlig Gro Harlem
Brundtland sitere de kjente linjene fra profeten Mika kapittel 4 vers 3, som
står på FN bygningen i New York om at det skal komme en tid da "- de skal
smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke
lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig,". Dette
innebærer en fredsperiode man ønsker seg, men Gud er utelatt fra sitatet og da
blir det ikke fred. Torbjørn Jagland har også i flere år hatt tette
forbindelser til den sosialistisk internasjonalen og møtte (mars 2002) direkte
i Midtøsten fra et slikt møte - det er tydelig at det er sterke sosialistiske
krefter her som er samordnet internasjonalt. Faktisk har man kontakter inn i de
verste terroristbola vi kjenner til, og jødene skal tvinges til å samtykke i at
de ikke har livets rett. FN har også lenge innehatt en slik rolle - og synes og
forsterke den nå med Norge i spissen i FNs Sikkerhetsråd. Hvor lenge er det til
Gud rydder opp tro i dette løgnens spill - neppe lenge.
Nyradikalismen
Man kan
summere opp de ideologiske strømningene og kalle de med en felles betegnelse
for nyradikalismen. I boken med tittelen
"Åndskamp i skole og samfunn- Stern-strid"
ved Gustav Mjåland og utgitt av AKF på 4735 Evje, siteres følgende:
"Nyradikalismens intellektuelle og åndelige utgangspunkt er
representert ved Darwin, Marx og Freud. Med disse personer ble de moralske
absolutter forkastet, og vårt folk ble gitt nye tankebygninger og strukturer.
"Når Gud er død, er alt tillatt", sa Hitlers yndlingsfilosof,
Nietzsche. Hvis Guds skaperordninger og det kristne menneskesynet blir radert
ut av folkets tenkemåte og erstattet med andre tankebygninger, vil landets
lover etter hvert bli forandret. Dette vil lede til dyptgående forandringer i
samfunnet. Tidens åndskamp er da i utgangspunktet en kamp om menneskesyn."
Og videre sitert: "Nyradikalismen lar seg
avsløre ved dens angrep på det kristne menneskesynet, dens angrep på
ytringsfriheten, og dens angrep på foreldreretten. Det er på disse
områdene tidens åndskampslag vil komme til å bli utkjempet." Disse linjene
skulle vel forklare hvorfor vi i dag har en kamp om disse tre hovedområdene.
Den
rette kurs
Bruker
vi De Ti Bud som samfunnets lover, samtidig som vi forkynner Golgata budskapet,
vil vi få se en reversering av den negative samfunnsutviklingen vi er vitne til
dag. Mennesket ville få sitt menneske-verd igjen. Og vi ville få oppleve at
"Kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet. Over ingen Himmel under blot
en grav" ville bli byttet ut med en lovsang til Herren for at han skapte
oss og kalte oss ved navn og tok oss inn under sin beskyttelse. Da vil man
kunne bygge landet og forme barna i evighetens perspektiv. Om det stormer rundt
oss, vil vi kunne synge med sangdikteren Lina Sandell: "Gled deg da du
lille skare! Jakobs Gud skal deg bevare. For hans allmakts ord må alle Fiender til
jorden falle."