Fra Gaza til Utøya?

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 16.12.11

Hva skiller en etnisk norsk terrorist fra en etnisk arabisk terrorist? Begge tar livet av kvinner og barn. Er det noe skille? For dem som blir lemlestet eller drept – er vel skillet ikke målbart…

Hvorfor behandler da norske politikere terror-handlinger utført på norsk nord av en nordmann ulikt fra en terror-handling utført av en araber på Israelsk jord? Er en nordmann mer verdt enn en israeler eller en araber som blir tatt av dage av sine egne i Gaza?

Slike spørsmål skal det visst ikke stilles i Norge. I vårt land skal en drive dialog med terrorister – og da kan de selvsagt ikke defineres som terrorister for da blir de selvsagt sinte på oss og vi risikerer å komme under deres vrede.

Men hvorfor sier da ledende norske politikere – som nå selv er rammet av Breiviks bomber i Regjeringskvartalet og på Utøya at jødene har seg selv å takke når de opplever terror mot seg selv, fordi jødene okkuperer land som altså da ikke skal være deres land? Hvorfor er det akseptabelt for en norsk politiker å gjøre slike enkle resonnementer ut i fra sin historieløshet, mens når for eksempel Israels statsminister Netanyahu bruker en time på å dokumentere den jødiske historien ned i detaljene så betegnes det som «løgn og fanteri og han har seg selv å takke».

Hvorfor står man den 21. juli 2011 i samlet flokk på Utøya og kaster både hatske ord og stiller opp med plakater mot hele den jødiske staten og venter at det ikke skal trigge terrorisme mot jøder. Så rammes de selv av en terrorist og da blir det hele meget verre, enn en terrorists gjerning i Midtøsten?
Hamas har bl.a. i sitt prinsipp-program fra 1988 følgende punkter (Dagsavisen 8.1.2009):
«* «Israel vil eksistere og fortsette å eksistere inntil islam utsletter det, akkurat som islam utslettet andre før det.»
* «Det finnes ingen løsning på Palestina-spørsmålet unntatt gjennom jihad. Initiativer, forslag og internasjonale konferanser er alt sammen bortkastet tid og forgjeves bestrebelser.»»

Men så opplever vi at Hamas, nærmest på rød løper, ønskes velkommen inn i norsk UD i mai 2006 – mens alle Europeiske lufthavner ikke tillater dem å lande – åpnes Gardermoen for dem. Verdensterrorismen besøker Norge. Trodde du at jødehatet var dødt? dokumenterer den rød-grønne regjeringens holdning og praktiske politikk på dette området – der de går i dialog med Breiviks «åndelige sambygdinger». Ondskapen (inspirert av Den Onde) kjenner ikke grenser – men henger sammen som vann over hele kloden.

Så fikk vi også repetert jødehatet her om dagen ved at regjeringen ikke ville ta et oppgjør med Hans Sandes såkalte barnebok «Pappa er sjørøver» som fremstiller jøder som rene psykopatene. Kulturminister Huitfeldt (boken er støttet av Kulturrådet) skriver i et svar på et klagebrev i saken fra Den Israelske Ambassade at «Ekspertkomiteen for barnelitteratur har ikke kommet med noen anmerkninger om bokens litterære kvaliteter, skriver statsråden.»
Nei, men kanskje Statsråden burde gjort det? Eller er det slik at hun ikke ville gråt like mye ved et terroranslag på Israelsk jord som hun gjorde på Sundvolden Hotell? Det er, etter mitt syn, lov å spørre når man lett kan oppfattes å være selektiv i sitt syn på det genuine menneskeverdet.
Ville «Mein Kampf» gått gjennom den departementale vurdering på samme måten, bl.a. mht bokens omtale av Sions vises protokoller: «Ekspertkomiteen for selvbiografier har ikke kommet med noen anmerkninger om bokens litterære kvaliteter, skriver statsråden.»

Jonas Gahr Støre har også nylig skrevet bok om Midtøsten bl.a. jødene i Hebron og han målbærer også skremmende holdninger, holdninger han kanskje også frembar på Utøya den 21. juli 2011 – mye tyder på det.

Endrer ikke dette politiske establishment snart radikalt holdninger til Sannheten kan en vel bare garantere at de mer og mer vil ende inn i et samfunn som er så rått og brutalt at det nok mest kan sammenlignes med «alles kamp mot alle» - der deres basis i darwinismen får blomstre i sin fulle gru!
Da nytter det lite for hedenskapet å trekke til Oslos Domkirke, slik AUF nå gjør, for igjen å minnes Utøya tragedien 5 mnd etter, den 22. desember 2011. De ønsker å tømme kirken for innhold, arven fra Jerusalem, men vil bruke kirkerommet! Det skal være en minneGudstjeneste – men uten Gud. Det blir like hult som å fordømme terrorismen på Utøya, men ikke terrorisme mot kvinner og barn i Israel. Dette er tragisk for dem som ble rammet i regjeringskvartalet og på Utøya – når den politisk ledelse og statsledelsen ikke reagerer etter gitte Sanne normer og prinsipper (Naturretten) – da vil man ikke kunne forebygge lignende hendelser, men blir trukket ytterligere ned i mørket. Det var jo grunnskaden i det tyske folk (utviklet over noen hundre år med humanistisk tenkning bl.a. med den bayerske humanist Johannes Aventinus) som la den ideologisk grunnen for Adolf Hitler.