Fagfolk, lite
forståelse for nasjonens basis?
Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 04.11.11
Mange ekspertutdannelser gir fagfolk som er dyktige på fagdetaljer, men som har lite forståelse for hvordan faget skal fungere innenfor de store rammer av hoved relasjoner til den åndelige verden, medmennesket i familie, menighet og samfunn og naturen og dens forvaltning. Dette gjør den sektoren de skal forsvare, sårbar i det store spillet om riktig prioritering og bærekraft i samfunnet.
Allerede i min studietid på NLH på Ås (nå UMB) undret jeg meg over mange fagfolk av mange kategorier som ikke synes å ha noen interesse av å forstå faget sitt i den videre sammenheng. De satte ikke fagene inn i helhet og sammenheng, ei heller utdannelsen i relasjon til det samfunnet de skulle arbeide i og dets dypeste tanker og verdier som styrte samfunnet og til syvende og sist også deres fagområder.
I studentorganet ”Tuntreet”, som da var redigert av P. H. Grue - som faktisk satte det på trykk – fikk jeg inn noen små aforismer, bl.a. at evnen til helthetstenkning fikk en mer på tross av NLH enn ved hjelp av den. (etter minnet)
Jeg møtte samme tanken igjen hos h. rettsadvokat A. Nordhus
som ofte fyrte av denne salven mot eksperter som irriterte han i retten: ”En
ekspert er en mann som ikke tar feil i den minste detalj på sin ville flukt uti
de store villfarelser.”
Ekstra trist er det å se at en innen eget fagfelt drøfter landbruksstøtte, effektivitetsnormer m.m.m. stolpe opp og stolpe ned og går til landbruksforhandlingene igjen og igjen med samme nedslående resultatet. Ingen av partene, hverken myndigheter eller organisasjoner, synes å løfte nesetippen så høyt at de makter å få fram perspektivene – ”tenke globalt, handle lokalt” – omkring fagsektoren som drøftes. Derfor makter man heller ikke å fremskaffe en virkelighetsforståelse og avtaler med alvor og som sikrer folket på lang sikt. Noe annet er helt uakseptabelt når det gjelder noe så fundamentalt som matforsyning, forsvar, politi og en del andre fundamentale samfunnsvirksomheter som betyr liv eller død om de svikter.
Tidligere statsminister Per Borten og hans nære medarbeider
Han og Borten laget allerede i sekstiåra en viktig naturressursmelding fordi de så og sa at det kunne bli ”skjebnesvangert for et folk” ikke å ha oversikt over det som dannet grunnlaget for produksjon av mat og råstoffer som alle er helt avhengige av.
Selv hadde jeg gleden av at Per Borten i sin hovedtale i Landbruksuka i Trøndelag i 1988 tok utgangspunkt i en kronikk undertegnede hadde skrevet i Vårt Land i 1987. Borten talte om: ”Matvareproduksjonen og økobalansen” og siteres slik: ”Innledningsvis tok Borten utgangspunkt i en kronikk i Vårt Land i fjor, skrevet av Jørgen Høgetveit. I denne kronikken etterlyses mer perspektiv over jordbruksdebatten. Før eller siden tvinges vi inn i det totale ressursregnskap.” (I L. T. nr. 14/88) Nå er vi der med ”landgrabbing” og det hele! (Landgrabbing kan du på en rask og god måte sette deg inn i her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/797893 )
På den andre siden husker jeg Grues oppgjør med M. Norderhaug i et stormøte på Ås – hvor han i skarpe ordelag gikk ut mot Norderhaug som han betegnet som en ”dommedagsprofet” – enda det for mange av oss andre visste at World Watch og Norderhaug hadde rett i de store perspektivene som vi ville møte og som nå strømmer mot oss fra hele verden.
Selv var jeg taler ved et større møte i Bjerkreim i Rogaland i nyere tid. Jo da,
perspektiver på det de fleste nå hadde oppdaget av nedgang i antall bønder,
farlig svak selvforsyning, dårlige jordbruksoppgjør og manglende perspektiv på
matunderskudd som presser på fra utlandet og ikke blir tatt konsekvensen av i
norske landbruksoppgjør – manglet det ikke på. Det er det nesten vanskelig og
ikke oppdage i dag! Men hvorfor denne manglende forståelsen av alvoret som
ikke fører til praktisk handling, hadde og har noe med at vi forlater de
grunnleggende tanker som bygde landet vårt med en riktig prioritering og
forvaltning av alle relasjoner som Hans Nielsen Hauge, Ole Gabriel Ueland til
Jørgen Løvland m.fl. hadde lært oss, falt absolutt ikke i god jord, men ble
koblet ut av debatten, tydeligvis som irrelevant.
Igjen og igjen ser en
det går riv ruskende galt fordi fagfolk – flinke nok, skoleflinke også – ikke
forstår å sette faget sitt inn i de store og helt fundamentale ideologiske
tankerammer som må på plass om forvaltningen skal bli god og rett, og folket
skal ha en sikker fremtid.
Mangt annet kunne vært nevnt om økonomer og bankvesen (Les ”Gjeld” av dr agric Smedshaug) og økonomiforvaltning og tankene til sosiologens grunnlegger, Max Weber forstod hvordan bl.a. protestantismen lå i bunnen for å bygge opp en sunn og sann forvaltning av livet og kapitalisme. (protestantene i Holland) Men når dette var vel i gang, forlater man de grunnleggende forutsetninger – ”Gudsfrykt med nøysomhet”, store veloppdradde barneflokker og reinvestering av kapital og frisk arbeidskraft. Så var hjulene i gang for velstandssamfunnet som Vesten har nytt godt av lenge. Best ble det i de protestantiske land i Nord-Europa og den angloamerikanske verden som hadde den beste virkelighetsforståelse og livsholdning. Luther la grunnlaget. H. N. Hauge ble kalt Norges Luther, og vi fikk en RETTSKILDE i Skriften som bygde de norske land på en ufattelig god måte. Nasjonene med ideologiske røtter i Moskva eller Rom eller andre kilder – kan ikke måle seg med tankene og rettskilden fra Worms og Skriften nedfelt i vår Grunnlov (bl.a. § 2)! Uten dette fundament går det motsatt vei etter hvert med rekordfart godt forspent av grådighet og enøyde fagfolk – på ”sin ville flukt uti de store villfarelser.”