Et skolelag i Tjodalyng i tråd med Norges Grunnlov

Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.04.11

Med bakgrunn i saken om rektors tidligere forbud for møtevirksomhet i friminuttene for skolelaget ved Tjodalyng ungdomsskole har Larvik kommune den 28.12.2010 spurt regjeringens representant i fylket, Fylkesmannen, om svar på følgende spørsmål:
”1. I hvilken grad kan voksen utenfor skolen komme i skoletiden for å forkynne en religion?
2. Anses friminuttene som del av skoletiden? Eller er det et definisjonsskille på hva som kan foregå i friminuttene og hva som kan foregå i timene?”

Det første en legger mer til i spørsmålene er at det ikke skilles på ulike religioner. Den norske grunnskolen er jo helt klart tuftet på Grunnlovens § 2:
”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”
Vi snakker her altså om en skole som er statsstyrt, også i Tjodalyng, hvilket altså forankrer skolen i ”Den evangelisk-lutherske Religion”. Den er ikke forankret i muslimsk tro, buddhistisk tro eller annen hedenskap. Vi i Norge har hatt erfaring med mye slik hedenskap i tidligere tider (og den blomstrer opp nå igjen), men den er ødeleggende for en nasjon og dets innbyggere. Organisert tilbedelse at andre guder – en Grunnlovens - på norske grunnskoler er selvsagt heller ikke noe skolen har anledning til å velsigne. (Se også "Arven fra Eidsvoll" helt nederst.)

Fylkesmannen, ved Utdanningsdirektør Kari Evensen, svarer for så vidt greit på hvem som er den konkrete skoles administrative leder i åpningstiden på skolen – det er rektor – og da selvsagt også i friminuttene – det burde det være unødvendig å spørre om. Dernest skriver Fylkesmannen til sist i brevet:

”Adgangen til religionsforkynnelse i friminuttene er ikke regulert i lov eller forskrift. Det vil således være opp til skolen å avgjøre om de vil tillate dette. Fylkesmannen vi påpeke at dersom skolen åpner for at en gruppe av elever med en viss religiøs tilhørighet skal få benytte seg av skolens lokaler i skoletiden for å drive med religionsforkynnelse, må andre elevgrupper gis tilsvarende muligheter for å hindre forskjellsbehandling på grunnlag av religiøs tilknytning.”
Her konkluderer altså Fylkesmannen helt feil i siste linje. Et konkret eksempel kan da være: En buddhist kan selvsagt drive sin virksomhet på en buddhistisk drevet skole (men statsstøtte kan ikke gis, siden den norske stat har et fundament som er ”evangelisk-luthersk”), men selvsagt ikke på en ”evangelisk-luthersk” statsdrevet grunnskole. Grunnen er enkel, Grunnloven setter et krav til religionsfrihet, men i en statsdrevet norsk grunnskole gjelder lover og regler tuftet på ”Den evangelisk-lutherske Religion”. Og et eksempel til: En humanetiker kan selvsagt ikke kreve, om han sender sine barn til en kristen fundert skole, at der skal han kunne drive undergraving av skolen han går på. Det vil vel de fleste se at er urimelig. Skal en stat med et evangelisk-luthersk fundert lovverk støtte dem som aktivt bedriver undergraving av statens fundament? Selvsagt ikke – men samtidig har de full religionsfrihet til å tro på det de tror på, også det forankret i Grunnlovens § 2. Og derfor er det også opplæringsplikt i Norge, men ikke skoleplikt – en kan undervise sine barn hjemme om en ønsker det.
Så skal vi også minne om følgende som Fylkesmannen har glemt? Kunnskapsdepartementet som er overordnet skolemyndighet uttalte før jul at virksomhet som skolelag er ønskelig i den norske skolen.
Som et prinsipielt brev fra Fylkesmannen til Larvik kommune holder dette svaret ikke mål – det er tvert imot et farlig signal om at nå er det opp til en hver rektor å nekte et skolelag å holde andakter etc - andakter som altså skal være i tråd med den norske grunnskolenes lovverk – selvsagt om det er ”Den evangelisk-lutherske Religion” som forkynnes! Vil man stenge skolelaget ute etter dette – så blir saken ytterligere alvorlig, da er det bevisst rein forfølgelse, selv om Fylkesmannen skriver at rektor har ansvaret for aktiviteten. Kan ikke en rektor peke på saklige grunner (hvilke skulle det være om en holder seg til Norges Grunnlov slik den er i dag på dette feltet?) til en evnt. slik nekt – så har vi igjen havnet i Konventikkelplakaten vold slik den var fra 1741-1842.

******

Her finner du hele svaret fra Fylkesmannen i Vestfold til Larvik kommune.

******

Arven fra Eidsvoll

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 09.05.08

Vi nærmer oss igjen 17. mai med dens feiring. I mens driver Det norske Storting, Den norske Regjering og delvis våre domstoler sitt arbeid med å rive vårt norske rettsgrunnlag, Grunnloven! Er dette lovlig fremferd? Kan man, som Stortinget ser ut til å være enige om, fjerne Norges tilknytning i Grunnlovens § 2 der ”evangelisk-lutherske religion” er vårt rettsfundament, uten at det er i strid med selve Grunnloven (les: om Grunnlovens ånd i § 112)?

Under kan du kort lese hva Storting og Regjering driver på med:

”I verket ”Arven fra Eidsvoll” som Frede Castberg og Paal Berg ga ut sammen med historikeren Sverre Steen etter frigjøringen i 1945, sier professor Steen: ”Den siste setningen i grunnloven (§112) betydde ingen overvurdering av det verk som var skapt-, men var en logisk følge av hele det idégrunnlag som loven bygde på. Grunnlovens fedre var klar over at enkelte bestemmelser i lovverket kunne vise seg å bli mindre passende ettersom tiden gikk; men selve grunnprinsippene ville gjelde til evig tid.”

Om § 2 sier Sverre Steen i verket ”Langsomt ble landet vårt eget” at § 2 ikke kan oppheves eller i prinsippet endres så den avskaffes. I tilfelle må hele Grunnloven opp til revisjon. Den evangelisk-lutherske religion er nemlig åndelig basis for både kirken og staten.” (Kilde: Johan I Holm, Grunnloven og naturretten)

Grunnlovsfedrene utformet Grunnloven slik at kommende generasjoner som igjen ville rasere vårt land med lov i hånd, ikke skulle kunne endre loven (det ble da ulovlig i følge Grunnloven) med røtter ned i Bibelen.