Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 25.07.11
Johannes Åpenbaring (17-18) skriver om hvordan skjøgekirken fra Babel forgifter hele jorden, også deres rettskilde – som ikke lenger henter den frigjørende Sannhet med den rette frihet og orden for menneskelivet fra Bibelen om enkeltmennesket, familielivet til folkenes liv i nasjoner. Skjøgekirken (kp. 17) med arven fra Babel som gjennomsyrer den katolske kirke og etter hvert de kirker som driver sin tilnæring og økumeniske samarbeid med henne, er skildret her. (Ikke minst mor – barn (Maria og Jesusbarnet) den åndelige femikulten er sentral og er spredd i forskjellige varianter til store deler av verden. Den omtales slik: ” og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden”. Dette er den åndelige feminisme - som igjen og igjen har ødelagt nasjoner (Se Esaias kp. 3-4, og Elias: Akab/ Jesabel som både Paulus og Åp. også refererer til med sterk advarsel.) Her er det mye å skrive om, men vi skal bare nevne menneskehandelen.
Dommen kommer for fullt i kp. 18 i dette uhyrlige system som også driver handel med menneskesjeler. Intet rart at Jesus ble vred når han så kremmerne – handelsmennene som hadde etablert seg i Tempelet i det ”godes” tjeneste og omgjort - som de fleste mammons huler – til røverhuler. I kp. 18 er handelsfolket og kremmerne utvidet til verdens handelsmenn. som har drevet hor - sviktet Israels Gud – for oljemakten i Midtøsten. I begge kp. – som tydelig peker hen mot Romerkirken og Midtøstens Babelmakt (oljemakt), skrives det slik:
1 Derefter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden blev oplyst av hans herlighet, 2 og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl; 3 for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde. 4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager! 5 For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu. 6 Gi henne igjen som hun har gitt, og gjengjeld henne dobbelt efter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun har iskjenket! 7 Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se, 8 derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli opbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.
9 Og kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne, skal gråte og jamre sig over henne når de ser røken av hennes brand, 10 mens de står langt borte av frykt for hennes pine, og de skal si: Ve, ve, du store by Babylon, du sterke by, at din dom er kommet i en time! 11 Og kjøbmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mere kjøper deres skibsladninger, 12 skibsladninger av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og allslags velluktende tre og allslags kar av elfenben og allslags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor, 13 og kanel og hårsalve og røkelse og myrra og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og får og hester og vogner og træler og menneske-sjeler. 14 Og den frukt som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for dig, og alt det fete og glimrende er blitt borte for dig, og aldri mere skal nogen finne det igjen. 15 De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine og gråte og sørge og si: 16 Ve, ve den store by, som var klædd i fint lin og purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler, at så stor en rikdom er ødelagt i én time! 17 Og hver styrmann og hver skibsfører og alle sjøfolk og alle de som ferdes på havet, stod langt borte 18 og ropte da de så røken av hennes brand, og sa: Hvem er lik den store by? 19 Og de kastet støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg og sa: Ve, ve den store by, hvor alle som har skib i sjøen, er blitt rike av dens kostbarheter, at den er lagt øde i en time! 20 Fryd dig over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder!
21 Og en veldig engel løftet en sten som en stor kvernsten og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mere. 22 Og lyd av harpespillere og sangere og fløitespillere og basunblåsere skal ikke mere høres i dig, og ingen som driver nogen kunst, skal mere finnes i dig, og lyd av kvern skal ikke mere høres i dig, 23 og lys av lampe skal ikke mere skinne i dig, og røst av brudgom og brud skal ikke mere høres i dig; for dine kjøbmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk blev ført vill ved din trolldom. 24 Og i den blev funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.” Les også Es. 13-14 og Jer. 50-51 som også er domskapitler over Babel og alt dets vesen som verdens religioner har supt opp i seg til denne dag. Nå er det slutt.
Dette uvesen av styggheter har utviklet seg dit hen at de endog handler med træler – altså menneskehandel, slaveriet som enda regjerer i den arabiske verden. Men på tross av at Vesten og Wilberforce nedkjempet slavehandelen, dukker den opp i nye former som omsetning av biologiske produkter inklusive surogattibarn uten en sikker foreldre og slektstilhørighet og identitet. Den slags behandling inklusive fosterdrapet av mennesket skapt i GUDs bilde – synes å sette sluttstrek for mange kulturer gjennom tidene. Det vil gjelde også vår kultur om det ikke skjer en vekkelse og omvendelse – eller Gud griper direkte inn til hjelp for Sine etter mange troendes bønner.
Vi oppfordrer derfor fortsatt våre lesere til å be over
2. Krønikerne 20 og se hen til ”våre fedres Gud” som vi direkte er oppfordret
til i Hebreerbrevet 13. Vi i Norge har en vidunderlig historie om hvordan Gud
reddet og gjenreiste vår nasjon til en kristen velstandsnasjon som tok var på
liten og stor fra foster til alderdom og død og gjorde Herrens gjerning like
til jordens ender.