Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 06.04.11
En pastor i USA har brent Koranen og satt den muslimske verden i kok og opprør. Man griper til vold og drap – nå meldt fra Afghanistan. Tidligere har vi hatt karikaturtegninger av Muhammed etc som også skapte store tumulter av vold og annet. Man kan ha mange slags meninger om å bruke tegnetalentet og fyrstikker på forannevnte måte, men det man ikke bør diskutere er reaksjonene. De bør fordømmes på det strengeste. Man tenner ikke på store verdifulle eiendommer, skyter folk og hogger hodet av dem – som det nå meldes – pga forannevnte.
I denne sammenheng melder det seg nok en interessant tanke i møte med brenning av Koranen og reaksjonene.
Så vidt jeg husker er det ikke mange år siden man brant en Bibel under Quart-festivalen og en viss herremann i NRK drev ”underholdning” med tilsvarende ”morsomheter” – noe som selvsagt såret mange kristne – men det var da ingen kristne her i landet – uansett hvor fundamentalistisk de omtales som drog fram fyrstikker, sprengstoff og økser og startet morderiske angrep.
Etter fredagsbønnene i moskeene synes det også stadig å dukke opp særlig ”inspirerte” reaksjoner mot noe man ikke liker og som skal bekjempes med vold. Slikt skjer da ikke etter bønnemøter på bedehusene i Norge! Har noen av våre kritiserende radisser en god forklaring på det? I misjonærkretser med verdensvid erfaring skjønner vi hvorfor – men en del heimfødinger og overfladiske verdensturister har visst problemer med å skjønne helhet og sammenhenger, og religion er jo noe som i deres fantasiverden ikke er noe annet enn ”opium for folket” som deres lærefader Marx lærte dem. Så da så.
Parallelle reaksjonsmønstre av forannevnte voldelige art - synes heller å kunne trekkes mellom radikalisme og muhamedanisme og andre ideologier og –ismer av ymse slag?
Med andre ord finnes det overhode ikke grunnlag for å sette likhetstegn mellom muslimer og bibeltroendes fundamentale tro og reaksjoner. Læremessig er de som ild og vann.
Dette burde mane til helt andre holdninger og respekt overfor den kristendom som skapte den mer enn 1 000 årige kristne kultur i Norge – og som med kraft ble fornyet av Hans Nielsen Hauge og hans etterfølgere og som stadig økende skarer flykter til når deres land blir ubeboelige. Etter kristendommens fremvokster i Norden ble Norden ”det fredelige hjørne av Europa.” og har vært det til disse dager, men nå skjer det andre ting.