Av Lars-Arne Høgetveit - 13.04.11 (Oppdatert
versjon fra 09.05.08)
Vi nærmer oss igjen 17. mai med dens feiring. I mens driver Det norske
Storting, Den norske Regjering og delvis våre domstoler sitt arbeid med å rive
vårt norske rettsgrunnlag, Grunnloven! Er dette lovlig fremferd? Kan man, som
Stortinget ser ut til å være enige om, fjerne Norges tilknytning i Grunnlovens
§ 2 der ”evangelisk-lutherske religion” er vårt rettsfundament, uten at det er
i strid med selve Grunnloven? (les: om Grunnlovens ånd i § 112)
Under kan du kort lese hva Storting og Regjering driver på med når de nå
arbeider med å kutte av roten ned til Grunnlovens idé-grunnlag:
”I verket ”Arven fra Eidsvoll” som Frede Castberg og Paal Berg ga ut sammen med historikeren Sverre Steen etter frigjøringen i 1945, sier professor Steen: ”Den siste setningen i grunnloven (§112) betydde ingen overvurdering av det verk som var skapt-, men var en logisk følge av hele det idégrunnlag som loven bygde på. Grunnlovens fedre var klar over at enkelte bestemmelser i lovverket kunne vise seg å bli mindre passende ettersom tiden gikk; men selve grunnprinsippene ville gjelde til evig tid.”
Om § 2 sier Sverre Steen i verket ”Langsomt ble landet vårt eget” at § 2 ikke
kan oppheves eller i prinsippet endres så den avskaffes. I tilfelle må hele
Grunnloven opp til revisjon. Den evangelisk-lutherske religion er nemlig
åndelig basis for både kirken og staten.” (Kilde: Johan I Holm, Grunnloven og
naturretten)
Grunnlovsfedrene utformet Grunnloven slik at kommende generasjoner som igjen
ville rasere vårt land med ”lov” i hånd, ikke skulle kunne endre loven (en slik
endring ble da u-lovlig ifølge Grunnloven) med røtter ned i Bibelen. Retten
skulle være basis for Norges lover ikke en relativistisk pluralisme, som skapte
store problemer for det norske folks mulighet for å leve og bo i Norge, men
også ville ødelegge Norges mulighet til å bringe håp og hjelp til en
vanskeligstilt verden.