Alle nasjoner har sitt Fundament

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 19.01.11

Den norske stat er konfesjonsbundet (= bundet til en trosbekjennelse) og i vårt land den tro som står oppført i Grunnlovs paragraf 2: ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.” Denne paragrafs ånd kan ikke endres jmfr Grunnlovens paragraf 112 om å endre Grunnlovens Aand. Dette bryr stortinget seg lite om nå og vil bl.a. sette inn ”humanisme” i paragrafen og derigjennom har de i praksis opphevet Grunnloven, for humanisme og trosbekjennelsen på Den Treenige Gud er to motsatser. Gud er garantien for menneskets verd, slik at et menneske ikke skal kunne skalte og valte med menneskeverdet etter sitt godtbefinnende – fordi man ikke har noe absolutt fundament for dette verdet.

Hva går Norge så i møte med en opphevet Grunnlov – en Grunnlov som av navnet er en lov av første rang og altså er styrende for all annen nasjonal lovgivning også grunnskolen? Vi vet hva vi har av verdier, men vi vet også hva vi får av nye verdier. Et nytt fundament uten Skaperen av himmel og jord vil bli et eskalerende mareritt for Ola Nordmann. 2+2 blir heretter ikke alltid 4, men det kommer an på hvem man spør – hvilken humanist vi skal høre på.

Humanisme er troen på mennesket, med mennesket i sentrum og som Bjørn A. Jenssen viste i Østlandsposten i januar med et utall eksempler på hva vi humane gjør av ondskap. Grunnlovens paragraf 2 gir oss Gud i sentrum og menneske som Hans skapning. Vi beveger oss altså fra å vedta landets lover på basis av Naturretten til å bli et relativistisk samfunn – der en i økende grad vil se alles kamp mot alle innen for husets fire vegger og utenfor, sosialdarwinismen. Er det det vi ønsker? Men det er der de inhumane humanetikere fører oss, denne lille kranglegjengen som etter min mening har minimalt med folkeskikk – de fortsetter å bråke – for å ta kristendommen fra både store og små. Hva slags ånd er det som oppfører seg slik? Å finne på noe skikkelig selv – synes de ikke å være i stand til – bortsett fra å lage dårlige kopier av kristne handlinger som dåp, konfirmasjon og begravelse. Det minner meg ikke rent lite om slik flere religiøse retninger har hentet mye av sitt stoff fra Bibelen, men de har utelatt Gud fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd og Jesu soning på korset for min og din synd – slik at det enkelte menneske kan få gjort opp med sin Skaper. Ønsker vi et Iran på norsk jord, et Egypt, et Russland, et Kina – nei vi ønsker oss et frelst og fritt Norge!

Pressesjef Jens Bruun-Pedersen i Human-Etisk Forbund skrev i Østlandsposten i januar at KRL-faget ble dømt i Strasbourg. Dette er ikke korrekt, det var det at den norske stat IKKE gav elever fritak for KRL-faget i norsk grunnskole når foreldrene ba om det som ble påtalt. Et slikt fritak, for foreldre (fundert i foreldreretten) som ikke bekjenner den evangelisk-lutherske tro er helt i tråd med Grunnlovens paragraf 2” (les selv) Og fritaksretten var selvsagt på plass når faget hette kristendom (og KRL er ikke et kristendomsfag) – et fag som forresten var det viktigste fag i norsk skole da vi i 1739 fikk den første skoleloven i Norge - den såkalte forordningen for skolene på landet - og denne loven sa at i alle skolene i Danmark og Norge skulle barna undervises i kristendom, lesing, skriving og regning. Men selv i Larvik anno 2010/11 er det skolepersonell som ikke kjenner denne elementære Rettsbasis for Norge. Hva slags utdanning har disse fått i sine 3-4 år på diverse lærerskoler og lignende?

I Salme 10 kan vi lese: ”For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham. Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.”

I året 1905 var det flere kristne i sentrale posisjoner i Norge og det var mange som lå på kne og ba til Gud at de som ble sendt til fronten mot Sverige kom velberga hjem igjen. Det fortelles at ”Ja, det falt ikkje tungt å be i dei dagane, kan du tru. Jamvel mange av dei uomvende fekk det til då, har eg spurt. Guds ånd kvilde over landet. Motstanden var som bortblåse. Det tyktes ikke finnast fritenkjarar meir. Det vil seie: Dei kom ikkje fram, det er snaut ein kan finna eit spottande ord i mot Gud eller dei heilage i ålmenne ordskifte.” Det ble fred i frihet uten en dråpe spilt blod!

Ivar Aasen sier det så treffende: ”Vesle vitet strekk ikkje til ei tru må stydja oppunder”. 




Så kjenner vi alle til vår nasjonale sang- og salme skatt for å nevne to vers som viser vår nære historie!: ”Vårt heimland lenge i myrker låg, og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud du i nåde til oss såg, Din kjærleik oss ikkje gløymde; Du sende ditt ord til Noregs fjell, Og ljos over landet strøymde.” og ” Norske mand i hus og hytte, tak din store gud! Landet vilde han beskytte, skjønt det mørkt såud. Alt, hva fædrene har kjæmpet, mødrene har grædt, har den Herre stille læmpet, så vi vandt vor ret.” 
Ja, det er ikke tvil om vi leser historien – vi er spart for mye i Norge de siste 200 år – med å legge tøyler på humanismens ødeleggende ego og ha vårt Fundament basert på Naturretten med dets Gudgitte opphav som totalt kolliderer med rettspositivismens basis humansimen.