Akademiet for Kristen Folkeopplysning om grunnlovsforslaget

Intervju med Jørgen Høgetveit av Svein Willy Sandnes (Juni 2011)

- Politikerne på Stortinget må droppe forliket
- Nå bør vi redde fundamentet for både Den norske kirke og samfunnet. Og derfor bør politikerne på Stortinget droppe forliket
  som samtlige politiske partier på Stortinget undertegnet på i 2008. Det sier Jørgen Høgetveit i Akademiet for Kristen Folkeopplysning.

I 2008 inngikk samtlige politiske partier på Stortinget et forlik som mange er sterkt kritiske til. Tidligere ekspedisjonssjef Ole Herman Fisknes har uttalt i intervju med avisen Norge IDAG at han er mest opptatt av at man vil få et verdslig kirkestyre, uten forankring i Bibel og bekjennelse. Politisk nestleder Anne-May Hogsnes i Kristent Samlingsparti har uttalt at «Det er uakseptabelt med et kirkestyre i Den norske kirke som ikke hviler på Bibel og bekjennelse. Men like viktig er det at vi som folk og land ikke vender oss bort fra Gud - slik at vi kan miste Guds velsignelse. Hun viser til at Bibelen forteller hvor ille det har gått med folk og land som har gjort det».  Vi har lagt denne saken fram for Jørgen Høgetveit.

1. Hvordan ser du på utspillene fra Fisknes og Hogsnes? Kan de samordnes?
Utsagnene dreier seg om fundamentene for vårt fellesskap i kirke og stat – om det fortsatt skal være ”evangelisk-luthersk” eller åpne opp for avguderi i kirken og andre rettskilder for staten. Blir stat/kirke-forliket vedtatt, raseres begge disse. Dette fundamentet som har båret det norske fellesskap i over tusen år. Slik går det når ingen av de vil respektere den Gudgitte ordning nedfelt i Grunnlovens og tildelte oppgaver slik som Olav Valen-Sendstad glimrende skisserer det i ”Kirkens Grunn” pkt. 6.: ”Etter Norges grunnlov og lover har statens organer en viss styrende og ordnende myndighet i kirkens anliggender. Dette betyr ikke at staten skal herske over kirken med ytre makt ut fra sine egne statlige eller politiske hensyn. Statskirkeordningen er utelukkende blitt til fordi staten har sagt at den vil tjene kirkens sak og verne om den kristne tro. Derfor er også de nevnte statsorganer etter grunnloven forpliktet på skrift og bekjennelse. - - - - Men om vår kirke slik er forbundet med staten, er den likefullt som Jesu Kristi kirke i alle Guds saker suveren og åndelig fri. Staten kan aldri bli kirke. I sin kirkeadministrasjon må den samvirke med kirkens organer og være tro mot kirkens karakter av bekjennende kirke. Også i det økonomiske gjelder dette. Under timelighetens kår må også timelige midler nyttes til fremme av ordets forkynnelse og menighetens oppbyggelse. Derfor har de kirkelige embeder sin avlønning og menighetene sine kirkehus. Den eiendom og de verdier som kirken har, tilhører ikke staten. De tilhører den kontinuerlig virkende kristne kirke i folket. Kirkens midler og eiendom skal tjene evangeliet og menighetens sak og intet annet. - Statens organer er forvaltere av en stor del av disse verdier. Men om en forvalter spørres det om han er tro. Vi fastholder Jesu Kristi kirke i dens åndelige frihet også under et samfunnsstyre som ordner og verner kirken etter Guds ord og bekjennelsen. ”

2. Hvordan ser du på argumentasjonen til Fisknes - som advarer mot at vi kan få et verdslig kirkestyre - uten forankring i Bibelen og bekjennelsen - som styre for Den norske kirke?
Han har satt fingeren på en del helt sentrale punkt. Saksbehandlingen er formelt uvanlig og særdeles dårlig. Saken har ikke gått normal vei som framlegg til Stortinget, men blitt gjenstand for et avtalt forlik mellom partiene – uten stortingsvedtak som kommer senere – en gang i 2013.

Forliket – om det blir vedtatt - har satt kirken i en langt verre stilling enn før. Før skulle over 50 % av Regjeringen (Gr.l. § 16) være medlemmer av statskirken og kongen i statsråd holdt Kirkestatsråd når kirkens saker med basis i § 2 og ”evangelisk – luthersk” fundament skulle behandles. Nå skal ikke regjeringen ha noen slik forpliktelse lenger. En rent verdslig stat skal styre kirka. Slik kan det gå når ingen av partene respekterer det norske folks frihetsbrev i Grunnloven. Det er forøvrig en velkjent sak fra historien at politikere vil ha makt over kirken – og kirkens folk leke politikere – ikke gjøre det de skal og forholde det ”verdslige regiment ” de evige Sannheter fra Rettskilden i Bibelen

3. Hvordan ser du på argumentasjonen til Hogsnes - som mener at dette er en av flere måter vi i dag vender oss bort fra Gud på - som folk og land. Og viser til Sodoma og Gomora - og at man må stanse denne prosessen av hensyn til hele nasjonen - ikke bare av hensyn til Den norske kirke?
Det går vel frem av hva jeg allerede har sagt, at dette er en meget farlig utvikling både for kirke og stat og da oss som folk. Hennes anliggende synes først og fremst å være statens rettsfundament. Og det er det all grunn til å frykte vil fortsette å utvikle seg i sodomitiske tilstander – og mot Guds dom når folkesynder blir opphøyet til landets lover – og Bibelens rett vraket.

4. Hva er det denne saken dypest sett dreier seg om - slik som du ser det?
Det dreier seg om vi skal kaste over bord arven som Hans Nielsen Hauge kjempet fram i Norge med basis i ”evangelisk-luthersk” tro – og som de fleste senere Venstrehøvdinger fra Ole Gabriel Ueland til Jørgen Løvland kjempet staten vår inn på. De ga oss en vidunderlig frihet og fred som fundament for en meget bærekraftig rettsstat. Ueland var jo en helt sentral skikkelse i dette arbeidet fra ca. 1830, og han brukte uttrykket at Bibel og Gr.l. var det norske folks øyenstener som en skulle finne rett kurs med. (Jeg er så frimodig at jeg ber folk kjøpe og lese: ”Norges frigjøring. Jørgen Løvland og 1905.” AKF/Krossen Media. Evje)

5. Var denne saken et kupp fra kirkestatsråd Trond Giske sin side?
Ja, det kan synes slik. Fisknes bruker sterke ord mot han. I det hele peker mye av lovgivning som 68-tterne har gitt oss de siste 30 årene en vei - mot rasering av ”evangelisk – luthersk” rett og tenkning om vårt norske fellesskap. Det burde ikke forundre noen når en kjenner Frankfurtherskolen med alle deres marxistiske kulturopprørere. Prof. Danbolt advarte i januar 1968 kraftig mot Likestillingloven – det samme gjorde undertegnede i fordraget ”Familien, staten og nye lover” (Hør det på www.Kommentar-Avisa.no) med alle de underliggende radikale lover som endevendte vår kristne familiekultur m.m. Spesielt nevnte jeg kommunisttenkeren Gramsci og ”hans lange marsj gjennom korridorene” med endring av lovene. Nå rettes sluttangrepene seg direkte mot selve fundamentet: Grunnloven!

6. Hvordan ser du på at samtlige partier på Stortinget har skrevet under på dette forliket?
Det er en katastrofe. Men enda er det ikke for sent å snu og trekke seg fra forliket og ikke videreføre elendigheten til vedtak. Noen vil kanskje hevde at forliket er et vedtak, men så vidt jeg skjønner så er forliket ikke skjedd med grundig offentliggjøring som et vedtak krever. Det strir jo fullstendig med Gr.l. § 112 som forbyr å endre Grunnlovens ånd som spesielt er Gr.l. § 2. Interessant er det likevel å merke seg at noen politikere synes å få betenkeligheter.

7. Hvordan bør de politiske partiene på Stortinget nå opptre i denne saken? Bør de droppe avtalen?
Ja, absolutt. Kr.F. bør selvsagt ikke være med å rasere det norske folks bekjennelse til RETTEN fra Bibel og Grunnlov. Et konservativt H. som før - ville aldri funnet på noe så ødeleggende og bør selvsagt ikke gjøre det i dag heller. V. har en arv fra venstrehøvdingene som de snarest bør fornye og si Nei! Og ikke skjønner jeg at Sp. kan svikte de gamle bondehøvdinger som Løvland m.fl. De burde la sosialistene stå alene med dette – etter min mening -landssvik. De burde samle seg om Kong Haralds Nei til endring av Gr.l. Interessant ser en at det er kommet ut to kraftige bøker til støtte for Kongehuset: Finn Jors ”Kong Haralds Nei” til Gr.l.-endring og A. R. Jakobsens ”Kongens Nei” i 1940.

8. Hva bør kristenfolket her i landet nå gjøre i denne saken?
Kristenfolket bør først og fremst gjøre det de gjorde i 1905: be i lønnkammer, kirke og bedehus om at Gud må bevare Kongen og fedrelandet og vårt felles frihetsbrev med en ”evangelisk – luthersk” forankret Grunnlov. Be om at vi kan feire vår gamle arv i 2014 som de gjorde det i 1914 med stortingspresident Jørgen Løvland i spissen. Talen hans da, burde alle lese. Så burde alle tale- og skriveføre ikke hvile før seieren var sikret for folket vårt. Endelig bør vi be fram nye menn i statsstyrelsen vår som respekterer Gr.l. og forkynnere som våger å tale bibelsk frimodig i begge regimenter.