Årets julegave er lav strømpris

Jørgen Høgetveit intervjuet av Svein Villy Sandnes i Norge I dag – desember 2011

- Folk over hele landet kan gå glede seg over den store julegaven i år, nemlig en enormt lav strømpris som rikelig nedbør gir oss. Det sier sivilagronom Jørgen Høgetveit. Magasinene er nå 85 prosent fulle, mot 57 prosent fulle på samme tid i fjor.

Store deler av sommeren og høsten har det regnet over hele landet. Ja, både ferieturer, turer i skog og mark, turer på sjøen og andre turer er blitt sterkt hemmet på grunn av alt regnet. Men nå kommer det som folk virkelig kan glede seg over. Alt regnet har fylt opp vannmagasinene – som var bunntappet - slik at strøm selges på billigsalg.

NVE opplyser til Norge IDAG at de norske vannmagasinene nå er 85 prosent fulle, mot 57 prosent på samme tid for ett år siden. I følge NVE har vi her en del store vannmagasin som det tar flere år å fylle opp. Og dette er grunnen til at man ligger på 85 prosent nå.

I følge kraftbørsen Nord- Pool, var strømprisen på spotmarkedet for ett år siden 46 øre, mot 31 øre nå. I tillegg til dette må man plusse på moms, nettleie, elavgift og fortjeneste til strømleverandøren. Dette gjør at det er vanskelig å si hvor høy strømprisen er her i landet. Det viser seg at prisen på spot-markedet er svært lik over hele landet - fra det sørligste Norge til den nordligste delen av landet. Det er små forskjeller, når det gjelder pris.

Den lave strømprisen gjør at en vanlig familie kan få cirka 3500 kroner mindre i kostnader til strøm i løpet av vinteren enn det som var tilfelle i fjor vinter.

Jørgen Høgetveit legger ikke skjul på glede over det som har skjedd.

- Ja, nå fortjener det norske folk en julegave i form av lav strømpris. Og det har de fått. Vi må glede oss over dette så lenge det varer, sier Høgetveit. Imidlertid regner han med at strømprisene vil svinge kraftig fortsatt på grunn av det totalt nye strømregime som ble innført med Ny Energilov i 1991, markedskreftenes overtakelse av strømproduksjonen, samt alle de rådyre kablene som strekkes til Kontinentet med dårlig økonomi. Det er systemet som må endres, skal man få nok og rimelig strøm igjen.

Høgetveit viser til at det her i landet er mye lokal næringsvirksomhet utover i landet som er avhengig av både stabile og lave strømpriser. Og at det kan gå galt med mange slike virksomheter dersom strømprisen blir høy. Videre kan det være en påkjenning for økonomien til både minstepensjonister og mennesker med lav inntekt dersom strømprisen blir høy.

- Det er vel bare ett år siden vi hadde høye strømpriser. Hva kan gjøres for at vi skal ha lave strømpriser?

- Det er to feil som har ført oss opp i vanskelighetene med høye strømpriser. Den første feilen gjorde vi som nevnt 1991, da vi innførte ny energilov.

- Dermed forlot vi det 100 år gamle prinsippet her i landet om at strøm ikke er noe som skal selges for å tjene mest mulig penger, men en ressurs som skal selges rimelig til både husstander og næringsvirksomhet som vår felles naturressurs.

- Den andre feilen er delvis i ferd med å gjennomføres. Det er at vi bygger kraftlinjer fra Norge til Danmark, England, Nederland og andre land. Det er riktig at vi på denne måten kan kvitte oss med kraftoverskudd. Men problemet er at vi dermed får mer og mer lik pris med land sørover i Europa – hvor det heller ikke er så mørkt og kaldt som her. I disse landene er det en enormt høy strømpris. Og jo flere kraftlinjer vi bygger dit, jo likere pris blir det mellom disse landene og Norge. Vi selger strøm fra vannkraft og kjøper tilbake strøm fra atomkraftverk og kullkraftverk.

Dessuten viser Høgetveit til at en kraftlinje fra Norge og til land sørover i Europa koster enormt mye. Englandslinja er kalkulert til 15 milliarder. Og forandrer tidene seg slik at det ikke blir så stort behov for norsk kraft, for eksempel hvis næringslivet i land sørover i Europa faller sammen på grunn av den økonomiske krise i EU, kan vi få problemer med hvem som skal betale regningen. Det blir vel skattebetalerne igjen – vi som finansierte utbyggingen av de flotte kraftanleggene med som pengemakta overtok og ga oss en ekstraskatt.