- Vi kan få krise i form av matmangel før vi vet ordet av det

Intervju i Norge IDag med Jørgen Høgetveit, i AKF – mars 2011

- Vi står i en slik situasjon at vi i nær fremtid kan risikere både en nasjonal og en verdensomspennende matvarekrise. Det sier sivilagronom Jørgen Høgetveit etter at han nylig deltok som innleder under et landbruksmøte i Bjerkreim Samfunnshus i Rogaland.

Arrangør var Bjerkreim Bondelag og Rogaland Bonde- og Småbrukarlag. Cirka 400 mennesker var tilstede under møtet, der Høgetveit var en av flere innledere.

Før i tiden forutsatte vi her i landet at vi aldri kunne få noen bensinkrise, men i 1970-årene hadde vi en slik krise. Og den kom svært overraskende. Folk her i landet forutsetter at vi ikke kan få en strømkrise, men for noen uker siden fikk deler av Nordland en strømkrise der strømmen var borte. Også den kom overraskende. Nå slår Jørgen Høgetveit alarm og signaliserer at vi både her i landet og i resten av verden om en tid kan få en matvarekrise i form av et kraftig underskudd på mat. Høgetveit er utdannet sivilagronom og har gjennom et langt liv vært både herredsagronom i Nedre Setesdal og arbeidet ute på misjonsmarka i Etiopia som planlegger for å hjelpe mennesker til å dyrke mat og råstoffer.

Hvor raskt kan en krise som dette komme i form av måneder og år?
Ja, det er det jo umulig å si, men Norges beredskap er elendig. Selvforsyning på 35-40 %. Leiro i Norgesgruppen som jo har god oversikt - sa vi måtte belage oss på tomme hyller, oppgang på matprisene for korn, olje, grønnsaker, frukt og bær. En topp fagmann og byråkrat sa nylig at ”Eg er så gamal at eg slepp oppleva det, men dykk har stelt dykk så dumt at dykk vil oppleve sult.”

2. Hva er det som er galt internasjonalt når noe slikt på sikt kan skje?
I titalls år har mange som tenkte vidt og langt advart mot ødeleggelsen av den produktive natur i verden, men stort sett for døve ører. Økonomer og teknokrater forstår ikke natur og fotosyntese. Katastrofene står i kø i de produktive ”matfat” og råstoff og miljø verden over. Litteratur fortalte oss det, min gamle prof. Breirem foreleste om ”vår jords vandaler”, Per Borten og Trygve Haugeland laget i sekstiåra – begge sivilagronomer – Norges første ressursmelding og sa det kunne bli ”skjebnesvangert” for en nasjon ikke å ha oversikt over naturresurssene som skulle produsere mat. I stedet for et Naturressursdepartement laget Bratteli (Ap) et Miljøverndepartement – som har lite forståelse for ”protect and produce.”

3. Hva er det som er galt her i landet når noe slikt kan skje?
Vi har ikke ledelse lenger som skjønner livet i helhet og sammenheng. De forstår ikke det Garborg sa om penger kontra realverdier av mat, drikke og klær. Møteledelsen på Bjerkreim hadde også en lei tendens til å sette fokus på jord-bruksforhandlinger og penger – og da forsvinner alvoret om feil forvaltning og mulighet for sult. 

4. På hvilken praktisk måte vil en vanlig norsk husholdning merke en slik krise?
I første omgang fyker prisene i været – så begynner problemene å komme med ”tomme hyller”. I verden rundt ser vi det komme. De fattige får kjenne sulten først – men så kommer turen til de rike. Du kan ikke ete penger!

5. Hva kan gjøres lokalt i distriktene for å motvirke at en slik krise kan komme?
Ny kommunelov gir anledning til å gjenreise Land-bruksnemnden. Fylkeslandbruksstyrene må også på plass igjen så bøndene får politisk styring og makt. Styringa nå er bortimot en katastrofe både for innmark og utmark med rovdyrene. Landbrukskontorene må gjenreises med skikkelig kompetanse innen jordbruk for rådgivning, planlegging osv – samt gi tilskudd til grøfting, nydyrking og hjelp til andre investeringer – inntil staten våkner. Så bør en stimulere til lokal omsetning av mat så man reduserer kjedemakta til fordel for bonde og forbruker lokalt.

6. Hva kan gjøres nasjonalt for å forhindre krisen?
Det skjer ingenting før stortingsrepresentanter og regjering forstår alvoret og forskjell på pengeverdier og realverdier av mat og råstoffer – det som bærer livene våre. Tar de på alvor at folket kan oppleve sult – da vil de kunne gjenreise kornlagrene snarest mulig, slutte nedbyggingen av de produktive jordressurser, reversere lovgivningen og adm. til den grunn vi bygde Norge på fra 1814, nevnt over.

7. Er det forskjell mellom de sosialistiske og de ikke-sosialistiske partiene på å forhindre en krise som dette?
Dessverre så er de i praksis ikke så ulike. Også under de ”rød-grønne” har man lagt ned 3-4 000 bruk i året, mistet arbeidskraft og kompetanse og ødelagt mye jord. Kanskje blir det noe verre med blått styre, så det er alvoret som må gå opp for alle leirer: at de kan føre vårt folk ut i sult. Før alvoret kommer, snur ingenting. Og husk: Norge er et småbruksland, og der ligger matpotensialet i godt drevne familiebruk. Kommer sulten, vil jeg nødig være i deres sko som har ført oss dit. Det har jeg sett i u-land!

8. Hva med reservelagre av korn og annet?
I 1987 skrev jeg ”Kjøp korn nå”, men Statsråd Øyangen solgte ut lagrene våre for ca 1 milliard kr i begynnelsen av nittiåra. Vi hadde 9 og 12 mnd med fòr- og matkorn på lager. De bør snarest gjenreises og nå i fjell inne i landet ved jernbanespor. Sukker, salt, gjær m.m. er det også svært lite av på lager. Saudi-Arabia har startet bygging av kornlager for 12 mnd samt masse ”landgrabbing” i fattige u-land som Etiopia!

9. Hva kan norske husstander gjøre for å unngå krisen eller få en redusert krise?
Har man bil- og brannforsikring, bør man også skaffe seg et rullerende matlager hjemme når ikke staten vil bruke vettet. I Gamle Testamentet reddet Josef i Egypt millioner med sine kornlagre. I AKF har sivil agr. Lars-Arne Høgetveit laget en to siders brosjyre om hjemmelagring av mat som vi selger for kr 5,-. Jeg nevner også to bøker vi nylig ga ut: ”Gi oss i dag vårt daglige bød” – og ”Uten skog intet liv” begge med perspektiv på det vi her har drøftet.