Kvinnefrigjøring eller kvinneforakt?
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.03.07
I tiden fra Likestillingsloven kom, fra ca. 1977 og fremover, har man fra de fleste hold ment at man nå var inne i kvinnefrigjøringens tid. Men skilsmisser, fosterdrap og annen elendighet har fulgt i dets spor. En del av oss – var ut fra Bibelens lære – klar over at dette var innledningen på nyhedenskapets og kvinneforaktens tid. Sentralt i denne forståelsen var at man mistet all respekt på det fremste kjennetegnet på kvinnelighet – graviditet og fosteret, men det andre fulgte etter.
Min nå for lengst avdøde mor – menighetssøster og misjonær i Kina/Mansjuria gjennom mange år – talte flere ganger om abortloven som en uhyggelig mannfolklov.
Nå kommer out-sideren blant norske
forfattere, Geelmuyden i Aftenposten den
Så lister han opp kvinneforakten som den nå viser seg i praksis i våre dager:
I sporene av dette utvikler det seg så mer eller mindre frilleliv – gryende flerkoneri – og bortenfor dette igjen flere typer perversiteter som er totalt ufruktbare.
Vi blir den første kultur som frivillig utsletter oss selv – skrev sentralbanksjef Skaanland i en kronikk i Aftenposten i 2001. Nå er vi på god vei – og syndesøvnen er så tung at man ikke våkner for de enkleste og mest elementære fakta og realiteter som bl.a. alle de ødelagte kvinner og den demografiske vinter. Før stod mannen opp og kjempet for sine kvinner – nå synes så mange bånd kuttet mellom kvinne og mann, at menn ikke bryr seg lenger. Dermed sprer kvinneforakten seg og utnyttelsen – og likestillingen kan kvinnen se langt etter på vei inn i det nyhedenske samfunn på basis av den ideologi – sosialismen og dens likhetstenkning – som narret dem på avveier. Det er intet nytt under solen. De som vil vite hva Esaias mener om saken, kan bare lese kp. 3 og 4.