Av Jørgen
Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no –
Tankebygninger som reiser seg mot Bibelens lære på de
forskjellige områder, er bokstavelig livsfarlige for både tid og evighet.
Derfor har vi sterke påbud i Skriften om å rive dem ned. Er det noe man har
avskydd i Norge, så er det slike tankemessige nedrivningsprosesser – for det
blir så utrivelig av det. Den koselige og gilde stemningen som vi må ha i
venneflokken – blir så fort spolert – og så velger man freden – fremfor
Sannheten.
Slike tankebygninger har spist seg inn i vår kristentro i
årevis og gradvis undergravd vår kristne lære og tro. Uten sann lære heller
ingen sann tro, lærte Øyvind Andersen oss.
Hvor vi sakte, men sikkert har glidd fra synet på
kvinneprester, hvor en kvinne står og representerer Far i himmelen – til
fosterdrapet og homofilien – også akseptert langt inn i kirke og organisasjoner?
Ja, Bibelen har fortalt oss det for lenge siden. Det er bare å lese Romerbrevet
1 og det den sier om skaperteologien og det vi trenger å ”vite om Gud”
”hans evige kraft - - som er synlig fra verdens skapelse av” og at den som ikke
erkjenner det, tror det og innretter seg etter det vil det gå galt:
-
For det første vil man være uten unnskyldning for at
utviklingen går i feil retning og man til slutt befinner seg på ”glatte steder”.
-
Dernest vil han bli ”dårlig i sine tanker og deres
uforstandige hjerte blev formørket.”
-
Deretter kommer hovmodet ved at man ”gjorde seg til av
å være vise, blev dårer,-”.
-
Det fører videre til at en ”byttet den uforgjengelige
Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske-”
-
Og så til dyrestadier med ”fugler og av firføtte dyr og
av krypdyr”, som man identifiserer seg, gjør seg lik med
Da kommer Guds konklusjon i Romerbrevet 1: ”Derfor
overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine
legemer seg imellem, de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket
skapningen fremfor skaperen.”
Så blir man overgitt til skammelige lyster – som er
destruktive og livsødende i sitt vesen for enkeltmennesket og tilslutt hele
samfunnet. Frihet, liv og velstand går tapt.
Og slik gikk det når man ikke reiste seg mot Darwinismen
– men mener at mennesket stammet fra dyret, og er enig i den materialistiske
definisjonen av mennesket som la grunnlaget for ”klassekampen og
likhetstenkningen” som ble dosert og spredd av det andre uhyret i vår tid: Karl
Marx. Og på toppen av dette kom selvsagt han som slapp lystene løs: Sigmund
Freud. Det onde trehodede kobbelet, som den danske juristen og forfatteren
Poul Hoffmann omtaler dem.
De tankebygningene som først likestiller kvinne og mann og
Guds billede parkeres, så likestilles en med dyr smått og pent for deretter å
bli rent dyriske instinktvesener – ja verre enn det for man både avler avkom –
men tar også livet av dem i stor skala.
Da synes Gud å sette en sluttstrek i historien til
slike folk. Det vitner både GT om og den senere historie av mange folk i
verden. Der familien oppløses og barnet blir drept endog i mors liv – der
går det mot slutten om en er aldri så rik på jordiske gullkalver. Hele
sivilisasjoner begår selvmord og går under.
Nå som biskopene, som skulle være en del av sannhetens
støtter og grunnvoll i Guds menighet – gir etter for de mest grufulle ting –
kan selvsagt de – men også vi som folk vente oss det verste.
Skal noe nytte mot dette – om Gud gir tid – er det botsbønner
som vi finner dem hos kong Josafat i 2. Krønikerne 20, hos Nehemias og profeten
Daniel – hvor disse fine menn bekjenner folkets synder og tar seg selv med som
en del av folket og medansvarlige. Slike bønner i bot om nåde for Jesu skyld
alene - blir vel mottatt i himmelen – og er vår eneste redning.