Kampen om utmarka og annet landbruksnytt

 

Av sisvil agr. Jørgen Høgetveit

 

Norges arealer produserer alt som går inn i den økonomiske kjeden og skaper vår velstand. I basis hviler alt på fotosyntesen. Norge har ca. 3% dyrka jord og resten 97% er utmark som produserer masse godt lauv- og grasbeite. La oss aldri glemme at fotosyntesen på disse arealene produserer alt av mat minus fisk (fra havet) alt av råstoffer minus mineraler og malmer (fra fjellet). Her skapes verdiene og mye av den økonomiske makten gjennom århundrene. Av denne verdiskapningen er utnyttelsen av beitene sentral. Bl.a. sauen skaffer oss fra utmarka ca. 15% av kjøttet som Ola Nordmann spiser hvert år - samt en masse andre beitedyr og alt av rein, elg og rådyr. Da blir rovdyrpolitikken interessant. Derfor er det viktig at arealene er delt slik at makten er delt. Det sørger vår gode Grunnlov for med §§ 105, 107 og 108 - og vi bør også nevne 101. Når vi skjønner dette, blir det uhyre interessant å se hva som skjer med lovgivningen og forvaltningen av arealene i Norge.

 

Som en rask konklusjon kan vi starte med å fortelle hva prof. Ånesland ved NLH konkluderte med i et hefte om entreprenørskap for en tid tilbake: Bygdene og bonden, sa han, er nå kommet i samme situasjon som urbefolkningen i verden. De har mistet kontrollen over naturressursene sine. Det har skjedd på mange måter, men alltid ved å bruke statsviternes samfunnsmakt - som mange har forstått lite av og derfor ikke maktet å reise den nødvendige motmakt før man presses opp i et hjørne - som med ulven mot svenskegrensa eller forvaltninga av Hardangervidda eller fritt fiske for de under 16 år også i kultiverte fiskevann m.m.m.

 

På denne bakgrunn følger Norges Kommentar Avis de forskjellige utviklingslinjer med argusøyne.

 

I dag begynner vi med "forskning" på lammetap på utmarksbeite.

 

 

Dødspeileundersøkelser i Hægebostad

 

Første amanuensis ved Universitet i Oslo Ivar Mysterud har i mange år drevet et iherdig og seriøst arbeid med å kartlegge mørketallene for tap av sauen på utmarksbeite. I sine ca. 10 store undersøkelser rundt om i Norge har han kommet fram til at tapene som rovdyrene forårsaker dreier seg om fra ca. 40 - 70 %. Dette er seriøs vitenskap. Men så har vi noen her på Agder som har begynt litt for seg selv - og i betydelig grad styrt av Miljøvernavdelingene i Agderfylkene. Hvordan det går kan du se av arkiv-oppslaget i Norges Kommentar Avis under tittelen: "Fylkesmiljøvernavd. i Aust Agder - - ". Det er et kraftig oppgjør med hele denne "forskningen" som nå blir bedrevet og etter vår mening undergraver de seriøse resultatene fra Ivar Mysteruds forskning.

Nå har man - så vidt vi vet - ifra FM i Vest Agder brukt samme teknologien som vi nevnte i det tidligere innlegget. I to år har man arbeidet med det i Hægebostad og kommer fram til lignende resultat av de man hadde i Åmli. (se denne) Nå skriver Fædrelandsvennen den 12. mars -04 under overskriften "Sauetap skyldtes sykdom og ulykker." "Sykdom og ulykker er hovedårsaken til at sau og lam dør på beite i Hægebostad. Det er konklusjonen som er utarbeidet etter radiopeilprosjektet som er utført i Blåberg sauesankelag i Hægebostad de to siste beitesesongene. 235 lam fordelt på fem besetninger har gjennom beitesesongen vært påsatt dødssendere,- " I 2003 ble det funnet 19 kadaver av lam. Prosjektet viste at "ett av dem ble tatt av rødrev, åtte lam døde på grunn av sykdom, åtte døde på grunn av ulykke, mens to lam hadde ukjent dødsårsak." Detter helt andre tall enn de Mysteruds mangeårige undersøkelser er kommet fram til - og man undres.

 

 

Rovdyrmeldinga skal opp i Stortinget i mai

 

Og det man har lest seg til om den er at den ikke kommer til å virke konfliktdempende - som det var lovet da man startet arbeidet med den tredje meldinga på godt 10 år. Alt tyder på at det motsatte er i ferd med å skje. Konfliktene omkring hvem som skal ha rett til å forvalte og bruke utmarksarealene i Norge - staten med sine rovdyr - eller bonden og bygdene som har den lovlige retten til dem både etter Grunnloven og tinglest rett i Grunnbøkene?

 

Hva staten synes å mene - blir etter hvert mer og mer klart - selv om man ikke sier det rett ut. Etter å ha fulgt denne debatten fra orkesterplass siden den startet rundt 1990 - har man sett klarere og klarer at det sentralmakten med alle de midler som de har til rådighet - jobber strukturert og målbevisst etter en skjult agenda. Man er tydeligvis ute etter å fjerne den verdiskapningen som arealene nå brukes til av sine rettmessige eier - og overta dem for en rimelig penge - de brukes jo ikke likevel - og bruke dem for sine internasjonale og globale formål - bl.a. turisme for Europa. Tilsvarende det Alaska er for USA. Bøndene - 4000 pr år - presse ut av yrket og ut av sine ressurser. Det går mot katastrofe både for den enkelte og for nasjonen Norge. Det gjelder både fremtidig matforsyning og for demokratiet i Norge som hviler på maktfordeling, bl.a. også av de verdiskapende arealene i landet. Kampen foregår med en brutalitet mot bygdenes ressurser, næringsutøvelse og livsmiljø som er ufattelig - og den trenger solid, samordnet og målrettet motkamp.

 

De som måtte ønske å ruste seg til kamp for det Norge vi kjenner og er glad i bør ta en titt inn på venstre side i Norges Kommentar Avis og klikke seg inn på "Kristendomsforsvar" og bestille for eks. "Lovgivning i Norge i nyere tid", "Kampen om menneskerettene" m.fl.

Du klarer ikke å delta i denne kampen uten å "tenke vidt og langt" og grunnleggende - for vi står opp imot meget godt skolerte folk av statsvitere som har solid bakgrunn og masse ressurser til disposisjon. Men det gir håp om at bygdefolk skal makte å forsvare seg - som vi ser det rundt Hardangervidda og i Aurskog Høland kommune, kampen som Kvaalen fra Vinje fører for sine fiskeretter etter Gr.l. § 105 m.fl.